Hva er Loan-to-deposit ratio?

Loan-to-deposit ratio, forkortet LDR, er et sentralt nøkkeltall i bankanalyse. Det måler forholdet mellom en banks totale utlån og totale innskudd. Tallet uttrykkes som en prosentandel og forteller hvor stor del av kundenes innskudd som er lånt videre ut til andre kunder. En LDR på 90 % betyr at for hver 100 kroner i innskudd, har banken lånt ut 90 kroner.

LDR er spesielt viktig for investorer som eier aksjer i banker, fordi det gir innsikt i bankens likviditetssituasjon. Hvis en bank låner ut for mye av innskuddene, kan den få problemer med å møte plutselige uttak. Samtidig er utlån den viktigste inntektskilden for de fleste banker, så en viss grad av utlån er nødvendig for lønnsomhet.

I Norge brukes LDR ofte av Finanstilsynet og Norges Bank for å overvåke stabiliteten i finanssystemet. Banker med svært høy LDR kan bli pålagt å styrke likviditetsbufferen. For aksjonærer er LDR et verktøy for å sammenligne ulike bankers forretningsmodell og risikoprofil.

Forstå Loan-to-deposit ratio

LDR er ikke et fasitsvar på om en bank er sunn eller ikke, men snarere en indikator som må tolkes i sammenheng med andre nøkkeltall. En høy LDR kan bety at banken er aggressiv i utlån og har høy inntjening, men også at den er mer sårbar for likviditetssjokk. En lav LDR kan tyde på at banken er konservativ og har god likviditet, men kanskje ikke utnytter lønnsomme muligheter.

For å forstå LDR bedre må vi se på hva som påvirker den. For det første påvirkes LDR av bankens forretningsmodell. En bank som fokuserer på boliglån til privatkunder vil ofte ha høyere LDR enn en bank som hovedsakelig driver med bedriftsrådgivning og sparing. For det andre spiller markedsforholdene inn. I perioder med lave renter og høy etterspørsel etter lån, øker gjerne LDR. I nedgangstider kan LDR falle fordi bankene blir mer forsiktige med utlån.

Det er også viktig å skille mellom innskudd fra kunder og annen finansiering. Banker kan hente penger fra obligasjonsmarkedet, sentralbanken eller andre banker. En bank med LDR over 100 % er avhengig av slik ekstern finansiering. Dette øker kostnadene og risikoen, særlig i krisetider når markedene kan tørke inn.

Hvordan fungerer Loan-to-deposit ratio?

LDR beregnes enkelt: du tar bankens totale utlån (alle lån til kunder) og deler på totale innskudd (alle kundeinnskudd). Deretter multipliserer du med 100 for å få prosent. Formelen er:

LDR = (Totale utlån / Totale innskudd) × 100 %

For eksempel: Hvis en bank har 10 milliarder kroner i utlån og 8 milliarder i innskudd, blir LDR = (10/8) × 100 = 125 %. Det betyr at banken låner ut 125 kroner for hver 100 kroner den har i innskudd. Differansen må finansieres med andre kilder som obligasjonslån eller innskudd fra andre banker.

Det finnes ingen universell grense for hva som er en «sunn» LDR, men mange analytikere ser på 80–120 % som et normalt område for norske banker. Under 80 % kan tyde på at banken ikke utnytter innskuddene godt nok, mens over 120 % ofte blir sett på som risikabelt. Likevel finnes det banker med LDR opp mot 150 % som likevel er solide, fordi de har stabil tilgang til annen finansiering.

Tabellen under viser eksempler på LDR for tre fiktive norske banker:

BankUtlån (milliarder NOK)Innskudd (milliarder NOK)LDR
Bank A5040125 %
Bank B303586 %
Bank C8070114 %
Bank A har høyest LDR og er mest eksponert for likviditetsrisiko. Bank B har lavest LDR og er mest likvid, men har også lavere utlånsinntekter relativt sett.

Historisk bakgrunn

Loan-to-deposit ratio har vært brukt i bankanalyse siden tidlig på 1900-tallet, men fikk fornyet oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008. Før krisen hadde mange internasjonale banker svært høye LDR-tall, ofte over 150 %, fordi de finansierte utlån med kortsiktig markedsopplåning. Da markedene frøs, oppsto det likviditetskriser som førte til kollaps eller statlige redningspakker.

I Norge var bankene generelt mer konservative. Likevel viste Finanstilsynets rapporter at flere norske banker økte LDR betydelig i årene før 2008, særlig gjennom utlån til eiendom. Etter krisen ble reguleringene strammet inn. Blant annet ble det innført krav om likviditetsbuffere og stresstester der LDR inngår som en viktig parameter.

I dag er LDR en standard del av rapporteringen til norske banker. Finanstilsynet publiserer jevnlig oversikter over bankenes LDR, og Norges Bank bruker tallet i sine vurderinger av finansiell stabilitet. For investorer har LDR blitt et av flere nøkkeltall man ser på når man vurderer bankaksjer.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i en tenkt norsk sparebank, «Sparebanken Fjord». Ved utgangen av 2023 hadde banken følgende tall:

  • Totale utlån: 25,4 milliarder NOK
  • Totale innskudd: 21,2 milliarder NOK
  • LDR = (25,4 / 21,2) × 100 = 119,8 %.

    Dette betyr at Sparebanken Fjord låner ut omtrent 120 kroner for hver 100 kroner i innskudd. Banken må derfor skaffe 4,2 milliarder kroner fra andre kilder, for eksempel ved å utstede obligasjoner eller ta opp lån i pengemarkedet.

    Hvordan vurdere dette? For det første er 120 % i øvre sjikt av det som anses som normalt i Norge. Hvis banken har god tilgang til markedsfinansiering og lav tapsrisiko på utlånene, kan dette være akseptabelt. Men hvis markedene blir urolige, kan banken få problemer med å refinansiere seg. En investor bør derfor også sjekke bankens egenkapitalandel, tapsreserver og innskuddsdekning.

    Sammenligner vi med en annen bank, «Kystsparebanken», som har LDR på 85 %, ser vi at Kystsparebanken har en mer konservativ profil. Den har større likviditetsbuffer, men sannsynligvis lavere renteinntekter per innskuddskrone. Valget mellom de to avhenger av investorens risikovilje.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler med LDR:

  • Enkelt å beregne og forstå. Tallene finnes i bankens årsrapport.
  • Gir et raskt bilde av bankens likviditetsrisiko.
  • Nyttig for å sammenligne banker innen samme land eller region.
  • Kan avdekke ubalanser før de blir kritiske, for eksempel hvis LDR stiger raskt over tid.
  • Ulemper med LDR:

  • Tar ikke hensyn til kvaliteten på utlånene. En bank med høy LDR kan ha svært gode lån med lav risiko, eller dårlige lån med høy risiko.
  • Ignorerer andre finansieringskilder. En bank med LDR over 100 % kan ha stabil langsiktig finansiering som gjør risikoen lav.
  • Kan variere mye mellom ulike typer banker. En nettbank med høye innskudd fra få kunder kan ha en annen dynamikk enn en tradisjonell sparebank.
  • Gir ikke informasjon om løpetid på utlån og innskudd. Korte innskudd og lange lån øker likviditetsrisikoen, men det fanges ikke opp av LDR alene.
For å få et mer helhetlig bilde bør investorer også se på nøkkeltall som netto rentemargin, egenkapitalandel, andel misligholdte lån og innskuddsdekning (deposit coverage ratio).

Vanlige misforståelser

«Høy LDR er alltid dårlig» – Dette stemmer ikke. Mange lønnsomme banker har LDR over 100 % fordi de klarer å finansiere utlån billig i markedet. Det viktige er om banken har tilstrekkelig likviditetsbuffer og stabil tilgang til finansiering.

«Lav LDR betyr at banken er trygg» – Ikke nødvendigvis. En bank med lav LDR kan ha høy andel misligholdte lån eller svak inntjening. LDR må ses i sammenheng med andre nøkkeltall.

«LDR er det samme for alle banker» – Nei, LDR varierer med forretningsmodell. En bank som spesialiserer seg på boliglån har gjerne høyere LDR enn en bank som fokuserer på sparing og investeringstjenester.

«Man kan sammenligne LDR på tvers av land» – Dette er problematisk fordi regelverk, innskuddsgarantiordninger og markedsstruktur varierer. Norske banker har generelt lavere LDR enn for eksempel amerikanske banker, delvis på grunn av strengere regulering.

«LDR alene avgjør om banken er en god investering» – Nei, LDR er bare én brikke i puslespillet. En grundig analyse inkluderer også resultatutvikling, utbyttepolitikk, ledelse og makroøkonomiske forhold.

Oppsummering

Loan-to-deposit ratio er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå en banks likviditetsrisiko og utlånsaktivitet. Ved å beregne LDR og sammenligne den over tid og med konkurrenter, kan du få innsikt i bankens strategi og risikoprofil. Husk at LDR ikke står alene – den bør alltid vurderes sammen med andre nøkkeltall som tapsreserver, egenkapitalandel og netto rentemargin.

For norske investorer er det spesielt nyttig å følge med på Finanstilsynets rapporter og bankenes kvartalspresentasjoner. En plutselig økning i LDR kan være et varseltegn, mens en stabil eller fallende LDR ofte indikerer forsiktighet. Uansett: Lær deg å lese LDR riktig, så har du et godt verktøy i verktøykassen når du vurderer bankaksjer.