Livsforsikring vekstinvesteringer – hva er det og hvordan fungerer det?

Hva er livsforsikring vekstinvesteringer?

Livsforsikring vekstinvesteringer er en spareform der du kombinerer en livsforsikring med investeringer i aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer. I stedet for at forsikringsselskapet garanterer en fast avkastning, som i tradisjonell livsforsikring, plasseres premien din i en eller flere investeringsporteføljer du selv velger. Verdien av forsikringen følger dermed utviklingen i finansmarkedene.

I Norge er dette produktet ofte kjent som unit-linked livsforsikring eller fondsforsikring. Det tilbys av de fleste større livsforsikringsselskaper og banker, og kan inngå i både privat pensjonssparing (IPS) og i bedriftens tjenestepensjonsordning. Hovedforskjellen fra en tradisjonell livsforsikring er at du selv bærer investeringsrisikoen, men til gjengjeld har du mulighet til å oppnå en betydelig høyere avkastning over tid.

Målgruppen er typisk personer med en langsiktig sparehorisont på minst 10–15 år, som ønsker å bygge opp en pensjons- eller sparekapital og samtidig ha en forsikringsdekning. Produktet passer særlig for dem som har kunnskap om eller interesse for aksjemarkedet, og som er komfortable med svingninger i verdien.

Forstå livsforsikring vekstinvesteringer

For å forstå livsforsikring vekstinvesteringer må du først skille mellom to hovedtyper av livsforsikring: garanterte produkter og ikke-garanterte produkter. I et garantert produkt lover selskapet en minimumsavkastning, for eksempel 2–3 % per år. I et vekstinvesteringsprodukt er det ingen slik garanti; du får nøyaktig den verdien porteføljen har på utbetalingstidspunktet, minus kostnader.

Premien du betaler, går til kjøp av andeler i et eller flere verdipapirfond. Du kan ofte velge mellom en rekke fond med ulik risikoprofil, for eksempel et globalt aksjefond, et norsk aksjefond, et obligasjonsfond eller en kombinasjon. Jo høyere aksjeandel, desto større potensiell avkastning, men også større risiko for verdifall. Du kan også endre fondsvalg underveis, noe som gir fleksibilitet til å tilpasse seg endrede markedsforhold eller egen risikovilje.

Sammenlignet med å spare direkte i aksjefond via en aksjesparekonto (ASK), har livsforsikring vekstinvesteringer noen særtrekk. For det første inkluderer det en forsikringsdekning, som ofte er en dødsfallsdekning på 1–5 ganger sparebeløpet. For det andre har det skattemessige fordeler: Avkastningen beskattes ikke løpende, men først ved utbetaling, og da som pensjonsinntekt med lavere skattesats enn alminnelig inntekt. I tillegg kan det være et skjermingsfradrag som gjør deler av avkastningen skattefri.

Hvordan fungerer livsforsikring vekstinvesteringer?

Prosessen starter med at du inngår en avtale med et forsikringsselskap. Du bestemmer hvor mye du vil spare månedlig eller som engangsbeløp, og du velger hvilke fond pengene skal plasseres i. Selskapet trekker fra administrasjonsgebyrer, forvaltningshonorar og en risikopremie for forsikringsdekningen. Resten investeres i fondene du har valgt.

Verdien av forsikringen oppgis som antall andeler i de underliggende fondene. Andelsverdien endrer seg daglig i takt med markedet. Du kan følge utviklingen via en nettbasert oversikt. Ved dødsfall utbetales porteføljens verdi til dine begunstigede, ofte med et tillegg for forsikringsdekningen. Ved pensjonsalder eller ved avtalt utbetalingstidspunkt kan du enten ta ut hele beløpet som engangsutbetaling eller som en pensjon over flere år.

Skattemessig fungerer dette slik: Inntil utbetaling skjer det ingen beskatning av avkastningen. Når du tar ut pengene, beskattes de som pensjonsinntekt. For mange vil dette gi en lavere effektiv skattesats enn om de hadde betalt skatt på avkastningen årlig. I tillegg kommer skjermingsfradraget, som i praksis gjør at en normalavkastning (for tiden rundt 3–4 %) er skattefri. Dette gjør produktet spesielt gunstig for langsiktig sparing med høy avkastning.

Historisk bakgrunn

Unit-linked livsforsikring ble introdusert i Norge på 1990-tallet, inspirert av britiske og amerikanske produkter. Før denne tiden var de fleste livsforsikringer av den garanterte typen, der selskapet tok investeringsrisikoen og kunden fikk en forutsigbar, men lav avkastning. Etter hvert som rentene falt og aksjemarkedet ga høyere avkastning, økte etterspørselen etter produkter der kunden selv kunne dra nytte av markedsutviklingen.

I 2006 ble det innført nye regler for livsforsikring i Norge gjennom forsikringsvirksomhetsloven, som tydeliggjorde kravene til unit-linked produkter. Selskapene måtte gi bedre informasjon om risiko, kostnader og forventet avkastning. Samtidig ble individuell pensjonssparing (IPS) introdusert i 2017, som ga et skattegunstig alternativ for privat pensjonssparing med investeringsvalg.

De siste årene har lavrentemiljøet gjort garanterte produkter mindre attraktive for selskapene, fordi de må sette av store reserver. Derfor har mange livsforsikringsselskaper fokusert mer på vekstinvesteringer og unit-linked som hovedprodukt. Ifølge tall fra Finans Norge utgjorde unit-linked livsforsikring i 2023 omtrent 40 % av all nytegnet livsforsikring i privatmarkedet.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel med Kari, 35 år, som sparer 2 000 kroner per måned i en livsforsikring med vekstinvesteringer. Hun velger et globalt aksjefond med forventet årlig avkastning på 7 % før kostnader. Administrasjonsgebyr og forvaltningshonorar utgjør totalt 1,2 % per år. Forsikringsdekningen koster 150 kroner per måned.

Etter 20 år, når Kari er 55 år, har hun totalt spart inn 480 000 kroner (2 000 kr × 240 måneder). Med en årlig netto avkastning på 5,8 % (7 % – 1,2 %) og månedlig sparing, vokser beløpet til omtrent 820 000 kroner. Hvis avkastningen i stedet er 3 % netto (for eksempel i et mindre risikofylt fond), blir sluttverdien rundt 580 000 kroner.

Fordeler og ulemper

Fordelene med livsforsikring vekstinvesteringer er flere. For det første gir det mulighet til å oppnå en betydelig høyere avkastning enn tradisjonelle garanterte produkter, spesielt i perioder med gode aksjemarkeder. For det andre har du selv kontroll over investeringsvalgene og kan justere porteføljen underveis. For det tredje gir skattefordelene – utsatt beskatning og skjermingsfradrag – en ekstra effekt på langsiktig sparing. I tillegg får du en forsikringsdekning som kan sikre familien din økonomisk ved dødsfall.

Ulempene er like viktige å kjenne til. Den største ulempen er risikoen for å tape penger. Hvis markedet faller mye like før utbetaling, kan sluttverdien bli lavere enn innbetalt beløp. Kostnadene kan også være høyere enn ved direkte fondssparing, fordi du betaler både forvaltningshonorar, administrasjonsgebyr og forsikringspremie. Noen produkter har også høye inn- og uttaksgebyrer. Videre er produktet mindre likvidt enn en aksjesparekonto – du kan som regel ikke ta ut pengene når du vil uten å bryte avtalen og betale skatt.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at livsforsikring vekstinvesteringer er det samme som tradisjonell livsforsikring, bare med litt høyere avkastning. I virkeligheten er forskjellen fundamental: I tradisjonell livsforsikring garanterer selskapet en minimumsavkastning, mens du her bærer all risiko selv. Mange tror også at de alltid får tilbake mer enn de har spart, men det er ikke garantert – ved et langvarig børsfall kan sluttverdien bli lavere.

En annen misforståelse er at produktet er risikofritt fordi det er en forsikring. Selv om forsikringsselskapet er regulert og har soliditetskrav, påvirker ikke det markedsrisikoen på investeringene. Du kan tape hele eller deler av sparebeløpet. Det er også en utbredt oppfatning at kostnadene er ubetydelige. I realiteten kan årlige gebyrer på 1–2 % spise opp en stor del av avkastningen over tid, spesielt ved lav avkastning.

Til slutt tror noen at de kan ta ut pengene når som helst uten konsekvenser. De fleste avtaler har bindingstid eller gebyrer ved tidlig uttak, og skattemessig behandles uttak før pensjonsalder som ordinær inntekt med høy skatt. Det er derfor viktig å sette seg grundig inn i vilkårene før man forplikter seg.

Oppsummering

Livsforsikring vekstinvesteringer er et fleksibelt spareprodukt som kombinerer forsikring med investeringer i aksjer og fond. Det gir mulighet for høyere avkastning enn garanterte produkter, men krever at du aksepterer markedsrisiko og har en langsiktig sparehorisont. Skattefordelene gjør det spesielt attraktivt for pensjonssparing.

Før du velger et slikt produkt, bør du vurdere din egen risikotoleranse, sparehorisont og kostnadsnivå. Sammenlign flere tilbydere, les gjennom vilkårene nøye, og ikke la deg friste av lovende avkastningstall alene. For de fleste med en tidshorisont på over 10 år kan livsforsikring vekstinvesteringer være et godt supplement til annen sparing, men det er ikke en erstatning for en bredt sammensatt spareportefølje.

Husk at dette produktet ikke passer for alle. Hvis du har kort sparehorisont eller ikke tåler svingninger i verdien, kan et garantert produkt eller en bankkonto være et bedre valg. Ta gjerne en uforpliktende samtale med en uavhengig rådgiver før du bestemmer deg.