Hva er livsforsikring vedlikeholdsinvesteringer?

Livsforsikring vedlikeholdsinvesteringer er et begrep som brukes på to måter i finansverdenen. For det første kan det referere til investeringer som livsforsikringsselskaper selv gjør i verdipapirer og eiendom for å sikre at de har nok midler til å betale ut fremtidige forsikringsoppgjør. Dette kalles gjerne selskapets investeringsportefølje. For det andre, og mer relevant for aksjeinvestorer, handler det om å kjøpe aksjer i børsnoterte livsforsikringsselskaper som en del av en langsiktig investeringsstrategi. Tanken er at disse selskapene har stabile inntektsstrømmer fra forsikringspremier og en forsiktig investeringspolitikk, noe som kan gi investoren en jevn avkastning over tid – en slags «vedlikehold» av porteføljen.

I Norge er flere store livsforsikringsselskaper notert på Oslo Børs, for eksempel Gjensidige Forsikring (GJF) og Storebrand (STB). I tillegg finnes det mindre rendyrkede livsforsikringsselskaper som DNB Livsforsikring, men dette er et datterselskap av DNB og ikke direkte børsnotert. Investorer kan også få eksponering gjennom fond som investerer i forsikringssektoren.

For en investor som ønsker å «vedlikeholde» formuen sin med lav risiko, kan livsforsikringsaksjer være et alternativ. De har historisk vist lavere volatilitet enn teknologiselskaper eller oljeaksjer, og de betaler ofte regelmessig utbytte. Det er likevel viktig å forstå at de ikke er risikofrie – svingninger i rentenivå, endringer i regelverk og konkurranse fra nye aktører kan påvirke kursene.

Forstå livsforsikring vedlikeholdsinvesteringer

For å forstå begrepet må vi først se på hvordan et livsforsikringsselskap tjener penger. Selskapene mottar premiebetalinger fra kunder som tegner livsforsikring, pensjonsforsikring eller andre sparingprodukter. Disse premiene investeres i en portefølje av aksjer, obligasjoner, eiendom og andre eiendeler. Differansen mellom avkastningen på investeringene og det selskapet må betale ut i forsikringsoppgjør, utgjør overskuddet. Når du som investor kjøper en aksje i et livsforsikringsselskap, blir du medeier i denne virksomheten.

Vedlikeholdsinvesteringer handler her om at selskapet kontinuerlig må forvalte sine eiendeler for å møte fremtidige forpliktelser. Dette krever en konservativ tilnærming – selskapene kan ikke ta for stor risiko fordi de må være sikre på å kunne betale ut forsikringssummene. Derfor består porteføljen ofte av en høy andel obligasjoner med lav risiko, samt noe aksjer og eiendom for vekst. For investoren betyr dette at livsforsikringsaksjer har en lavere forventet avkastning enn rene vekstaksjer, men også lavere svingninger.

I praksis kan du tenke på livsforsikring vedlikeholdsinvesteringer som å investere i en «stabil maskin» som genererer kontantstrøm år etter år, men som krever jevnlig vedlikehold i form av god risikostyring. Selskapene må også forholde seg til strenge regulatoriske krav fra Finanstilsynet, noe som gir investorer en ekstra trygghet.

Hvordan fungerer livsforsikring vedlikeholdsinvesteringer?

Når du investerer i en livsforsikringsaksje, kjøper du en eierandel i selskapet. Verdien av aksjen bestemmes av selskapets fremtidige inntjening, utbyttepolitikk og markedets syn på risiko. Selskapets inntekter kommer primært fra to kilder: forsikringspremier og avkastning på investeringsporteføljen. Kostnadene er hovedsakelig utbetalinger til kunder og driftskostnader.

En nøkkelfaktor er «solvensmargin» – et mål på selskapets evne til å tåle tap. Norske livsforsikringsselskaper må ha en solvensmargin over 100 %, ofte mye høyere. Jo høyere margin, jo tryggere er selskapet, men det kan også bety at mindre kapital er tilgjengelig for utbytte til aksjonærene.

For investoren er utbytte en viktig del av avkastningen. Storebrand har for eksempel en målsetting om å betale ut 60–80 % av overskuddet som utbytte. Kursutviklingen avhenger av rentenivået – når rentene stiger, faller verdien av selskapets obligasjonsbeholdning, noe som kan presse aksjekursen ned. Motsatt gir fallende renter kursgevinster. Derfor bør du som investor følge med på Norges Banks rentebeslutninger.

En praktisk måte å investere på er å kjøpe aksjer direkte på Oslo Børs, eller via et indeksfond som følger forsikringssektoren. For eksempel har noen norske fond en overvekt av forsikringsaksjer som en del av en defensiv strategi.

Historisk bakgrunn

Livsforsikring har røtter tilbake til 1700-tallet, men det var først på 1900-tallet at selskapene begynte å bli børsnotert i større grad. I Norge ble de første livsforsikringsselskapene etablert på 1800-tallet, men aksjemarkedet for forsikringsselskaper vokste frem for alvor etter andre verdenskrig. Gjensidige ble børsnotert i 2010, mens Storebrand har vært notert siden 1990-tallet.

I perioden 2000–2020 har livsforsikringsaksjer i Norge gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 7–8 % inkludert utbytte, ifølge data fra Oslo Børs. Dette er lavere enn for eksempel teknologiaksjer, men høyere enn rene obligasjonsfond. Under finanskrisen i 2008 falt forsikringsaksjer mindre enn bankaksjer, fordi livsforsikringsselskapene hadde mindre eksponering mot dårlige lån.

En viktig milepæl var innføringen av Solvens II-regelverket i 2016, som stilte strengere krav til kapitalbuffere. Dette førte til at flere selskaper økte sine egenkapitalandeler, noe som gjorde dem mer robuste, men også reduserte kortsiktig avkastning på egenkapitalen. For investorer betød det lavere utbyttevekst, men tryggere investeringer.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med Storebrand (ticker: STB). Anta at du kjøper 100 aksjer i Storebrand 1. januar 2023 til kurs 80 kroner per aksje, totalt 8 000 kroner. Storebrand betaler årlig utbytte – i 2023 var utbyttet 5,50 kroner per aksje. Du mottar da 550 kroner i utbytte. I tillegg stiger kursen til 90 kroner ved utgangen av året. Din totale avkastning blir (90 – 80) * 100 = 1 000 kroner i kursgevinst pluss 550 kroner i utbytte, til sammen 1 550 kroner. Det gir en avkastning på 19,4 %.

Sammenlign med et rent fond: Hvis du i stedet hadde investert i et obligasjonsfond med 4 % avkastning, ville du fått 320 kroner. Forskjellen viser potensialet i livsforsikringsaksjer, men husk at kursen også kan falle. I 2022 falt Storebrand-aksjen med 12 % på grunn av renteoppgang, samtidig som utbyttet ble opprettholdt.

For å illustrere stabiliteten kan vi se på en tabell over Storebrands utbyttehistorikk de siste fem årene:

ÅrUtbytte per aksje (NOK)Kurs ved årsslutt (NOK)
20194,5072
20204,00 (kuttet pga. covid)65
20214,5078
20225,0070
20235,5090
Tabellen viser at utbyttet har vokst gradvis, bortsett fra et midlertidig kutt under pandemien. Kursen har svingt, men over tid har investeringen gitt god totalavkastning.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Stabil inntjening: Livsforsikring er et grunnleggende behov, så etterspørselen er lite påvirket av konjunkturer.
  • Utbytte: Selskapene har en tradisjon for å betale regelmessig utbytte, ofte med vekst over tid.
  • Lavere volatilitet: Aksjene svinger mindre enn gjennomsnittet på Oslo Børs, noe som gir trygghet for langsiktige investorer.
  • Inflasjonsbeskyttelse: Investeringsporteføljene inneholder ofte eiendom og aksjer som gir en viss beskyttelse mot inflasjon.
  • Ulemper:

  • Renterisiko: Når rentene stiger, faller verdien av selskapets obligasjonsbeholdning, noe som kan presse aksjekursen ned.
  • Regulatorisk risiko: Endringer i forsikringsregelverk eller skatteregler kan påvirke lønnsomheten.
  • Begrenset vekstpotensial: Siden selskapene må være konservative, er den underliggende veksten ofte lavere enn i mer offensive bransjer.
  • Konkurranse: Nye aktører som pensjonskasser og utenlandske selskaper kan presse marginene.
En oppsummerende tabell:
FaktorFordelUlempe
InntektsstabilitetHøy – premieinntekter er forutsigbareAvhenger av demografi og konkurranse
Avkastning6–8 % årlig over tidLavere enn i rene vekstaksjer
RisikoLav i forhold til aksjemarkedetRente- og regulatorsensitiv
LikviditetGod – omsettes daglig på børsKan være tynn i små selskaper

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Livsforsikringsaksjer er like trygge som statsobligasjoner. Sannheten er at de fortsatt er aksjer og kan falle i verdi. Under finanskrisen falt Gjensidige-aksjen med over 30 %, selv om selskapet var solid. Du får ikke garantert avkastning.

Misforståelse 2: Utbyttet er alltid stabilt. Selv om utbyttet ofte øker over tid, kan det kuttes ved ekstraordinære hendelser, som under covid-19-pandemien i 2020. Du bør ikke regne med et helt fast utbytte.

Misforståelse 3: Det er det samme som å kjøpe en livsforsikring. Nei, å kjøpe aksjer i et livsforsikringsselskap gir deg ikke noen forsikringsdekning. Du blir medeier i selskapet, ikke kunde. Forsikringsdekning må du kjøpe separat.

Misforståelse 4: Livsforsikringsselskaper tjener alltid penger. De kan tape penger hvis investeringsporteføljen gir dårlig avkastning eller hvis de får flere store utbetalinger enn forventet (for eksempel ved en pandemi). I 2022 hadde flere norske livsforsikringsselskaper lavere resultater på grunn av fall i aksjemarkedet.

Oppsummering

Livsforsikring vedlikeholdsinvesteringer er en investeringsstrategi som fokuserer på aksjer i livsforsikringsselskaper, eller på selskapenes egne investeringsaktiviteter. For norske investorer gir dette en mulighet til å oppnå stabil avkastning med moderat risiko, ofte kombinert med regelmessig utbytte. Selskaper som Storebrand og Gjensidige har historisk levert god totalavkastning over tid, men du må være forberedt på svingninger knyttet til renteendringer og regulatoriske forhold.

Strategien passer best for deg som har en langsiktig horisont på minst 5–10 år og ønsker en defensiv komponent i porteføljen. Husk å diversifisere – ikke legg alle eggene i én kurv, selv om livsforsikringsaksjer anses som tryggere enn mange andre sektorer. Følg med på renteutviklingen og selskapenes solvensmargin, og vurder å kombinere med andre aktivaklasser som obligasjoner og eiendom for å spre risikoen ytterligere.

Som alltid bør du sette deg godt inn i selskapenes regnskap og strategi før du investerer, eller bruke profesjonelle fondsforvaltere hvis du er usikker.