Likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA – definisjon og eksempel

Hva er likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA?

Likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA er en videreutvikling av det klassiske nøkkeltallet netto gjeld/EBITDA. Mens standardversjonen beregner netto gjeld som total gjeld minus kontanter og kontantekvivalenter, legger den likviditetsjusterte versjonen enda større vekt på selskapets umiddelbare likviditetsreserver. I praksis betyr dette at man trekker fra alle likvide midler, inkludert kortsiktige plasseringer og lett omsettelige verdipapirer, for å få et mest mulig realistisk bilde av hvor mye gjeld selskapet faktisk må betjene med sin operative kontantstrøm.

Nøkkeltallet svarer på spørsmålet: Hvor mange års driftsresultat (EBITDA) trenger selskapet for å betale ned all sin gjeld, etter at de likvide midlene er brukt? Jo lavere tall, desto raskere kan gjelden i teorien nedbetales. For investorer og kreditorer er dette et viktig signal om finansiell styrke og risiko.

Det er viktig å skille mellom likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA og andre gjeldsmål som for eksempel gjeldsgrad (debt-to-equity). Mens gjeldsgraden sammenligner gjeld med egenkapital, fokuserer vårt nøkkeltall på inntjeningsevnen – altså evnen til å generere kontanter fra driften. Dette gjør det spesielt nyttig i bransjer med høye avskrivninger, som olje, shipping og tung industri.

Forstå likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA

For å forstå nøkkeltallet fullt ut, må man se på hva EBITDA egentlig representerer. EBITDA er et mål på driftsresultatet før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Det er et tilnærmet kontantstrømmål, men det tar ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, investeringer eller skattebetalinger. Derfor er det et grovt, men nyttig, estimat på hvor mye kontanter selskapet genererer fra kjernevirksomheten.

Når vi trekker fra likvide midler fra total gjeld, får vi et mer konservativt bilde. For eksempel kan et selskap ha høy gjeld, men også store kontantbeholdninger. Uten justeringen ville gjeldsbyrden se tyngre ut enn den egentlig er. Den likviditetsjusterte versjonen avslører hvor avhengig selskapet er av fortsatt drift for å betjene gjelden.

Det er også verdt å merke seg at nøkkeltallet kan svinge mye fra år til år. Et selskap som tar opp lån for å finansiere et oppkjøp vil få et høyere forhold midlertidig. Omvendt vil et selskap som selger eiendeler og betaler ned gjeld få et lavere forhold. Derfor bør man alltid se på utviklingen over flere år og sammenligne med bransjespesifikke referanseverdier.

Hvordan fungerer likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA?

Beregningen er enkel: (Total gjeld – Likvide midler) / EBITDA. Total gjeld inkluderer både kortsiktig og langsiktig gjeld. Likvide midler omfatter kontanter, bankinnskudd og kortsiktige, lett omsettelige verdipapirer. EBITDA finner man i resultatregnskapet eller kan beregnes som driftsresultat + avskrivninger + nedskrivninger.

La oss ta et konkret eksempel med et norsk selskap. Anta at Selskap X har total gjeld på 8 milliarder kroner, likvide midler på 1,5 milliarder kroner, og EBITDA på 2 milliarder kroner. Da blir likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA = (8 – 1,5) / 2 = 3,25. Dette betyr at selskapet trenger 3,25 år med uendret EBITDA for å betale ned netto gjelden, dersom all EBITDA brukes til nedbetaling.

Hva er et akseptabelt nivå? Det avhenger av bransje, rentenivå og selskapets vekstutsikter. Generelt anses et forhold under 3 som trygt, mens over 5 kan være bekymringsfullt. For kapitalintensive selskaper som kraftprodusenter eller oljeselskaper kan høyere nivåer være akseptable fordi de har stabile kontantstrømmer. For teknologiselskaper med lav gjeld er forholdet ofte under 1.

Historisk bakgrunn

EBITDA ble først tatt i bruk av oppkjøpsfond og kredittanalytikere på 1980-tallet i USA. De trengte et mål på kontantstrøm som ikke ble påvirket av ulike avskrivningsmetoder og skattesatser. Netto gjeld/EBITDA ble raskt standarden for å vurdere gjeldsbetjeningsevne i forbindelse med oppkjøpslån og høyrenteobligasjoner.

Likviditetsjusteringen oppsto naturlig ettersom analytikere innså at kontanter og lett omsettelige verdipapirer kunne brukes direkte til å betale ned gjeld. Ved å trekke dem fra fikk man et mer realistisk bilde av hvor mye gjeld selskapet faktisk måtte finansiere med driftsoverskuddet. I dag er dette nøkkeltallet en integrert del av kredittvurderinger hos banker og ratingbyråer som Moody’s og S&P.

I Norge har nøkkeltallet blitt stadig mer utbredt, spesielt i forbindelse med børsnoteringer og selskapsanalyser. Finanstilsynet og Oslo Børs legger vekt på slike nøkkeltall i sin overvåking av selskapers finansielle stilling.

Praktisk eksempel

For å illustrere hvordan nøkkeltallet kan brukes i praksis, har vi satt opp en sammenligning av tre fiktive norske selskaper i ulike bransjer. Tabellen nedenfor viser deres gjeld, likvide midler og EBITDA for regnskapsåret 2024.

Legg merke til at selv om Norsk Industri har høyere gjeld enn Fjord Energi, har de også høyere EBITDA, slik at forholdet blir relativt likt. Dette viser hvorfor det er viktig å se på forholdet, ikke bare gjeldens størrelse.

Fordeler og ulemper

Fordelene med likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA er flere. For det første er det enkelt å beregne og forstå. For det andre justerer det for kontanter, noe som gir et mer nøyaktig bilde av gjeldsbyrden. For det tredje er det mye brukt i bransjen, noe som gjør sammenligninger enkle. Mange låneavtaler inneholder såkalte covenants (vilkår) basert på netto gjeld/EBITDA, og brudd på disse kan utløse høyere rente eller krav om nedbetaling.

Ulempene må også nevnes. EBITDA er ikke det samme som fri kontantstrøm; det tar ikke hensyn til nødvendige investeringer, skatter eller endringer i arbeidskapital. Derfor kan et selskap med høyt EBITDA likevel ha problemer med å betjene gjelden hvis det må bruke mye penger på vedlikeholdsinvesteringer. Videre kan selskaper påvirke EBITDA gjennom regnskapsmessige valg, for eksempel ved å endre avskrivningsmetoder eller klassifisere kostnader som ekstraordinære.

En annen ulempe er at nøkkeltallet ikke tar hensyn til rentenivået. Et selskap med høy gjeld men lav rente kan ha lavere risiko enn et selskap med moderat gjeld men høy rente. Derfor bør likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA alltid suppleres med rentebetjeningsgrad (interest coverage ratio) og kontantstrømanalyse.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at et lavt forhold alltid er bra. Selv om et lavt forhold indikerer lav gjeldsrisiko, kan det også bety at selskapet ikke utnytter gearing til å finansiere vekst. For eksempel kan et selskap med forhold på 0,5 ha så mye kontanter at de ikke investerer i lønnsomme prosjekter. Det optimale nivået varierer, og investorer bør vurdere selskapets strategi og kapitalstruktur.

En annen misforståelse er at EBITDA er det samme som kontantstrøm. EBITDA ser bort fra endringer i arbeidskapital, som kan være betydelige. Et selskap med økende kundefordringer og lagre kan ha høy EBITDA, men likevel mangle kontanter til å betale regninger. Derfor er det viktig å også se på kontantstrømoppstillingen.

Endelig tror mange at nøkkeltallet kan sammenlignes direkte på tvers av alle bransjer. Det stemmer ikke. Kapitalintensive bransjer som olje og shipping har typisk høyere forhold enn tjenesteselskaper. Sammenligninger bør derfor gjøres innenfor samme bransje eller med bransjespesifikke referansetall.

Oppsummering

Likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA er et kraftfullt verktøy for å vurdere et selskaps gjeldsrisiko. Ved å justere for likvide midler får man et mer presist bilde av hvor mye gjeld som må betjenes med driftsinntektene. Nøkkeltallet er enkelt å beregne og mye brukt av kredittanalytikere, banker og investorer.

Det er imidlertid viktig å være klar over begrensningene. EBITDA er ikke kontantstrøm, og forholdet må tolkes i lys av bransje, rentenivå og selskapets investeringsbehov. Ved å kombinere dette nøkkeltallet med andre finansielle mål som fri kontantstrøm og rentebetjeningsgrad, får man en mer helhetlig forståelse av selskapets finansielle helse.

For norske investorer og analytikere er det et nyttig supplement til tradisjonelle gjeldsmål. Husk alltid å se på utviklingen over tid og sammenligne med relevante konkurrenter. Da kan likviditetsjustert netto gjeld/EBITDA være en viktig brikke i din investeringsanalyse.