Likviditetsjustert like-for-like salg – en komplett guide

Hva er likviditetsjustert like-for-like salg?

Likviditetsjustert like-for-like salg er en videreutvikling av det tradisjonelle like-for-like (LFL) salgsmålet. Mens LFL salg måler veksten i salg fra butikker eller enheter som har vært åpne i minst ett år, justerer den likviditetsjusterte versjonen for effekter av endrede betalingsbetingelser eller kontantstrømmer. Dette kan for eksempel være endringer i kredittid til kunder, factoring av fordringer, eller andre likviditetspåvirkende faktorer som gjør at rapporterte salgstall ikke nødvendigvis reflekterer den underliggende etterspørselen.

For investorer gir dette et mer presist bilde av selskapets operative styrke. Hvis et selskap øker salget ved å gi kundene lengre betalingsfrist, vil det rapporterte LFL-tallet være positivt, men kontantstrømmen kan være svak. Likviditetsjusteringen fjerner denne støyen og viser den reelle veksten i salg på kontantbasis.

I praksis brukes målet ofte av analytikere som følger detaljhandels- og eiendomsselskaper. I Norge har selskaper som Europris og XXL tradisjonelt rapportert LFL salg i sine kvartalsrapporter, men en likviditetsjustert versjon er mindre vanlig i offentlig rapportering. Likevel er det et nyttig verktøy for dybdeanalyse.

Forstå likviditetsjustert like-for-like salg

For å forstå dette målet må man først ha grep om LFL salg. LFL salg sammenligner salget i eksisterende butikker i samme periode år over år, og ekskluderer nye butikker og stengte butikker. Dette gir et bilde av organisk vekst. Men LFL salg tar ikke hensyn til hvordan salget er finansiert. Hvis et selskap endrer betalingsbetingelsene for å stimulere salg, vil LFL-tallet øke, men selskapet binder mer kapital i kundefordringer.

Likviditetsjustert LFL korrigerer for dette ved å omregne salget til en kontantekvivalent. Dette kan gjøres ved å justere for endringen i utestående fordringer eller ved å diskontere fremtidige innbetalinger. Resultatet er et mål som bedre reflekterer den underliggende etterspørselen og selskapets evne til å generere kontanter.

For en investor er det viktig å skille mellom vekst som kommer fra reell etterspørsel og vekst som er kunstig drevet av gunstigere betalingsbetingelser. Spesielt i tider med høye renter blir kontantstrøm viktigere, og likviditetsjustert LFL kan avsløre om et selskap virkelig presterer eller bare skyver på betalingene.

Hvordan fungerer likviditetsjustert like-for-like salg?

Beregningen av likviditetsjustert LFL salg er ikke standardisert, men følger en logisk tilnærming. Først beregner man tradisjonell LFL vekst. Deretter identifiserer man likviditetspåvirkende endringer i perioden, for eksempel endring i gjennomsnittlig kredittid til kunder, factoring av fordringer, eller endringer i betalingsbetingelser fra leverandører. Effekten av disse endringene kvantifiseres og trekkes fra eller legges til LFL veksten.

En enkel metode er å justere salgstallene til kontantbasis. Hvis et selskap i år har 100 millioner kroner i LFL salg, men i fjor hadde 95 millioner, er LFL veksten 5,3%. Men hvis selskapet i år har økt kundefordringene med 5 millioner på grunn av lengre kredittid, kan man justere salget ned til 95 millioner (100 - 5), noe som gir null vekst. Dette er en forenkling, men illustrerer prinsippet.

Tabellen under viser et eksempel med et fiktivt norsk detaljhandelsselskap:

Historisk bakgrunn

Like-for-like salg som konsept ble populært på 1990-tallet, spesielt i USA og Storbritannia, som et verktøy for å måle underliggende vekst i detaljhandel. I Norge tok større kjeder som Europris og XXL i bruk målet på 2000-tallet. Etter finanskrisen i 2008 ble fokuset på kontantstrøm og likviditet skjerpet, og analytikere begynte å justere LFL for likviditetseffekter.

I eiendomssektoren har likviditetsjustering lenge vært brukt for å justere leieinntekter for betalingsmislighold og endrede betalingsbetingelser. For aksjeinvestorer ble begrepet mer relevant da selskaper begynte å bruke aggressive salgsfremmende tiltak som utsatt betaling for å øke omsetningen.

I dag er likviditetsjustert LFL et nyansert nøkkeltall som ofte brukes i fundamental analyse, men det er sjelden rapportert direkte. Investorer må selv beregne det basert på tilgjengelig informasjon i årsrapporter og kvartalspresentasjoner.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Handel AS, som driver 50 butikker. I 2023 rapporterte de LFL salg på 500 millioner kroner. I 2024 rapporterte de LFL salg på 530 millioner kroner, en vekst på 6%. Samtidig økte kundefordringene fra 40 til 55 millioner kroner, en økning på 15 millioner. Årsaken var at selskapet utvidet betalingsfristen fra 30 til 45 dager for å tiltrekke seg flere kunder.

For å beregne likviditetsjustert LFL, antar vi at hele økningen i fordringer skyldes den nye betalingspolitikken. Justert LFL salg blir da 530 - 15 = 515 millioner kroner, en vekst på 3% fra 500 millioner. Dette viser at den reelle underliggende veksten er halvparten av det rapporterte tallet.

En investor som kun ser på rapportert LFL kan tro at selskapet vokser sterkt, men den likviditetsjusterte versjonen avslører at veksten delvis er finansiert av dårligere betalingsbetingelser. Dette kan være et faresignal, spesielt i et miljø med stigende renter.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer presist bilde av underliggende etterspørsel og kontantstrøm.
• Hjelper investorer å oppdage kunstig vekst drevet av betalingsbetingelser.
• Nyttig for sammenligning av selskaper med ulik betalingspolitikk.

Ulemper:

• Krever detaljert informasjon om endringer i fordringer og betalingsbetingelser, noe som ikke alltid er offentlig tilgjengelig.
• Justeringen kan være subjektiv; ulike analytikere kan komme til ulike resultater.
• Kan overse andre likviditetseffekter som factoring eller endrede leverandørbetingelser.
• Ikke et standardisert nøkkeltall, noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper vanskelig.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at LFL salg alltid er det beste målet for underliggende vekst. Men LFL tar ikke hensyn til likviditet, og kan derfor være misvisende. En annen misforståelse er at likviditetsjustert LFL er en standard beregning som alle selskaper rapporterer. I virkeligheten er det et analytisk verktøy som investorer må beregne selv.

Noen tror også at en positiv likviditetsjustert LFL automatisk betyr at selskapet er sunt. Men det må sees i sammenheng med andre faktorer som marginer, gjeld og kontantstrøm. Endelig er det en misforståelse at justeringen alltid er nødvendig. For selskaper med stabile betalingsbetingelser er forskjellen mellom LFL og likviditetsjustert LFL minimal.

Oppsummering

Likviditetsjustert like-for-like salg er et verdifullt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den sanne underliggende veksten i et detaljhandels- eller eiendomsselskap. Ved å justere for endringer i betalingsbetingelser og kontantstrøm, gir det et mer realistisk bilde av selskapets operative prestasjoner. Selv om det ikke er et standardisert eller allment rapportert mål, kan investorer med tilgang til detaljert informasjon beregne det selv.

For norske investorer er det spesielt relevant i dagens miljø med høye renter, hvor kontantstrøm er avgjørende. Ved å kombinere likviditetsjustert LFL med andre nøkkeltall som driftsmargin og fri kontantstrøm, kan man få en helhetlig forståelse av selskapets helse. Som alltid bør man være kritisk til justeringene og forstå forutsetningene bak dem.