Likviditetsjustert gjeldsgrad - en komplett guide for investorer

Hva er likviditetsjustert gjeldsgrad?

Likviditetsjustert gjeldsgrad er et nøkkeltall som justerer den tradisjonelle gjeldsgraden for selskapets beholdning av likvide midler. Mens vanlig gjeldsgrad måler total gjeld i forhold til egenkapital, tar den likviditetsjusterte versjonen hensyn til at kontanter og andre lett omsettelige eiendeler kan brukes til å betale ned gjeld. Dermed får du et mer realistisk bilde av hvor stor den reelle gjeldsbelastningen er.

For eksempel kan to selskaper ha samme tradisjonelle gjeldsgrad, men det ene har store kontantreserver og dermed lavere risiko. Likviditetsjustert gjeldsgrad avdekker denne forskjellen. Nøkkeltallet er spesielt relevant i usikre økonomiske tider, når tilgangen på ny finansiering kan være begrenset.

På engelsk kalles dette ofte net debt to equity ratio eller cash-adjusted debt ratio. I Norge brukes begrepet likviditetsjustert gjeldsgrad i økende grad, særlig i analyser av selskaper med store kontantbeholdninger.

Forstå likviditetsjustert gjeldsgrad

For å forstå hva tallet forteller deg, må du vite hva som er normalt i den aktuelle bransjen. En likviditetsjustert gjeldsgrad på 0,5 betyr at selskapet har 50 øre i netto gjeld per krone egenkapital. Jo lavere tall, desto mindre avhengig er selskapet av ekstern finansiering.

Generelt anses en verdi under 1,0 som lav risiko, mellom 1,0 og 2,0 som moderat, og over 2,0 som høy risiko. Men dette varierer mye. Kapitalintensive bransjer som shipping, eiendom og kraftproduktion har ofte høyere gjeldsgrad, mens tjenesteselskaper og teknologiselskaper gjerne har lavere.

Det er også viktig å se på utviklingen over tid. En stigende likviditetsjustert gjeldsgrad kan tyde på at selskapet øker gjeldsbelastningen eller bruker opp kontantene. En fallende trend er positivt, men kan også skyldes at selskapet betaler ned gjeld eller øker egenkapitalen.

Hvordan fungerer likviditetsjustert gjeldsgrad?

Formelen er enkel: (Total gjeld - Likvide midler) / Egenkapital.

Total gjeld omfatter både kortsiktig og langsiktig gjeld, for eksempel banklån, obligasjonslån, leverandørgjeld og andre forpliktelser. Likvide midler er kontanter, bankinnskudd og kortsiktige plasseringer som lett kan omgjøres til kontanter. Egenkapitalen er selskapets bokførte egenkapital.

Eksempel: Et selskap har total gjeld på 800 millioner kroner, likvide midler på 200 millioner kroner og egenkapital på 400 millioner kroner. Tradisjonell gjeldsgrad = 800/400 = 2,0. Likviditetsjustert gjeldsgrad = (800-200)/400 = 600/400 = 1,5. Dette viser at selskapets reelle gjeldsbelastning er lavere enn den tradisjonelle gjeldsgraden tilsier.

Det er viktig å bruke oppdaterte balansetall, gjerne fra siste kvartalsrapport. Likvide midler kan variere mye, spesielt i sesongbaserte bransjer.

Historisk bakgrunn

Begrepet likviditetsjustert gjeldsgrad har vokst frem i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Før krisen fokuserte investorer ofte på tradisjonell gjeldsgrad og resultatbaserte nøkkeltall. Da mange selskaper fikk problemer med å refinansiere gjeld fordi kredittmarkedene frøs, ble likviditet et sentralt tema.

I Norge ble særlig eiendomsselskaper og oljeservicebedrifter hardt rammet. Selskaper som hadde høye gjeldsgrader og lave kontantreserver måtte gjennomføre kriseemisjoner eller gå konkurs. Etter dette har analytikere i økende grad tatt i bruk likviditetsjusterte mål for å vurdere finansiell styrke.

Oslo Børs og norske meglerhus har også begynt å rapportere dette nøkkeltallet i sine analyser. Det er i dag en standard del av verktøykassen for aksjeinvestorer som ønsker å forstå selskapers risiko.

Praktisk eksempel

La oss se på to fiktive norske selskaper: Norsk Industri AS og Norsk Tjeneste AS.

Norsk Industri AS har total gjeld på 1,2 milliarder kroner, likvide midler på 200 millioner kroner og egenkapital på 800 millioner kroner. Tradisjonell gjeldsgrad = 1 200/800 = 1,5. Likviditetsjustert gjeldsgrad = (1 200-200)/800 = 1 000/800 = 1,25.

Norsk Tjeneste AS har total gjeld på 600 millioner kroner, likvide midler på 100 millioner kroner og egenkapital på 400 millioner kroner. Tradisjonell gjeldsgrad = 600/400 = 1,5. Likviditetsjustert gjeldsgrad = (600-100)/400 = 500/400 = 1,25.

Begge selskapene har samme tradisjonelle gjeldsgrad, men den likviditetsjusterte er også lik. Men hvis Norsk Tjeneste hadde hatt bare 50 millioner i likvide midler, ville dens likviditetsjusterte gjeldsgrad vært (600-50)/400 = 550/400 = 1,375, noe som er høyere enn Norsk Industri. Dette viser at selskaper med mindre kontanter har høyere reell gjeldsbelastning.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Likviditetsjustert gjeldsgrad gir et mer realistisk bilde av selskapets gjeldsbelastning. Den er enkel å beregne og lett å forstå. Den er spesielt nyttig for å sammenligne selskaper med ulik kontantbeholdning. Investorer kan bruke den til å identifisere selskaper som er sårbare for likviditetskriser.

Ulemper: Nøkkeltallet tar ikke hensyn til at likvide midler kan være bundet av restriksjoner, for eksempel minstekrav fra banker eller regulatoriske krav. Det ser heller ikke på forfallsstrukturen på gjelden – et selskap kan ha lav likviditetsjustert gjeldsgrad, men likevel møte store betalinger på kort sikt. I tillegg ignorerer det tilgang til ubenyttede kredittfasiliteter, som også kan gi likviditetsbuffer.

Derfor bør likviditetsjustert gjeldsgrad alltid suppleres med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad, kontantstrøm og likviditetsgrad (current ratio).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en lav likviditetsjustert gjeldsgrad alltid er bra. I noen tilfeller kan et svært lavt tall skyldes at selskapet har for mye kontanter som ikke blir investert, noe som kan svekke avkastningen på egenkapitalen. Det er en balanse mellom finansiell trygghet og effektiv kapitalbruk.

En annen misforståelse er at høy gjeldsgrad automatisk betyr høy risiko. Mange solide selskaper i kapitalintensive bransjer har bevisst høy gjeldsgrad for å finansiere vekst. Det viktige er om selskapet har stabil kontantstrøm til å betjene gjelden.

Mange tror også at likvide midler er fullt tilgjengelige. I praksis kan deler av kontantene være bundet i driften (for eksempel som sikkerhet for lån) eller underlagt restriksjoner. Derfor bør man alltid lese noteopplysningene i regnskapet for å forstå hva som inngår i likvide midler.

Oppsummering

Likviditetsjustert gjeldsgrad er et nyttig nøkkeltall som gir et mer presist bilde av et selskaps gjeldsbelastning ved å trekke fra likvide midler. Den er enkel å beregne og kan avdekke forskjeller som tradisjonell gjeldsgrad skjuler.

For investorer er det viktig å bruke nøkkeltallet sammen med bransjesammenligninger og andre finansielle mål. Ingen enkeltindikator gir hele bildet, men likviditetsjustert gjeldsgrad er et verdifullt verktøy for å vurdere finansiell risiko.

Husk å alltid oppdatere tallene med nyeste regnskap og være oppmerksom på eventuelle restriksjoner på likvide midler. Med denne kunnskapen kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.