Hva er likviditetsjustert earnings yield?

I praksis brukes likviditetsjustert earnings yield ofte av profesjonelle investorer og porteføljeforvaltere som trenger å sammenligne aksjer på tvers av markeder og sektorer. For private investorer kan målet være like nyttig, spesielt hvis du vurderer å investere i mindre selskaper eller utenlandske aksjer med lav likviditet. Det hjelper deg å unngå å bli fristet av en tilsynelatende høy yield som i virkeligheten ikke kompenserer for risikoen du tar. En enkel måte å forstå dette på er å tenke på en bolig: En bolig som kan selges på én uke er mer verdt enn en identisk bolig som tar ett år å selge, selv om leieinntektene er de samme. På samme måte bør en aksje som er lett omsettelig prises høyere (lavere earnings yield) enn en illikvid aksje med samme inntjening.

Forstå likviditetsjustert earnings yield

Likviditetsjustert earnings yield tar denne premien inn i beregningen. Hvis en aksje har en rå earnings yield på 10 %, men likviditetspremien er estimert til 3 %, blir den justerte yielden 7 % (10 % - 3 %). Nå kan du sammenligne denne med en likvid aksje som har 6 % i rå earnings yield og ingen likviditetsjustering. Etter justering er den illikvide aksjen faktisk mindre attraktiv (7 % mot 6 %). Det finnes flere måter å estimere likviditetspremien på. En vanlig metode er å se på bid-ask spreaden i prosent av aksjekursen, kombinert med omsetningshastighet (hvor mange dager det tar å omsette en typisk post). For aksjer på Oslo Børs kan du finne data om spread og omsetning i markedsdata fra Oslo Børs eller hos din nettmegler. En tommelfingerregel er at aksjer med en spread under 0,5 % og høy daglig omsetning har lav likviditetsrisiko, mens aksjer med spread over 2 % og lav omsetning har høy likviditetsrisiko.

Hvordan fungerer likviditetsjustert earnings yield?

For å systematisere dette kan du lage en tabell over aksjene du vurderer, med kolonner for rå EY, likviditetspremie og justert EY. En slik tabell hjelper deg å ta mer informerte beslutninger. Husk at likviditetspremien ikke er en eksakt vitenskap – den er et estimat som bør oppdateres jevnlig. Noen investorer bruker også en modell der de vekter likviditetsrisikoen basert på aksjens beta eller volatilitet, men for de fleste private investorer er en enkel justering tilstrekkelig.

Historisk bakgrunn

I Norge har interessen for likviditetsjustering økt i takt med at flere små og mellomstore selskaper har blitt børsnotert, spesielt på Euronext Growth Oslo. Mange av disse selskapene har lav likviditet, og investorer har lært at en høy earnings yield ikke alltid er et tegn på billig aksje. I tillegg har norske pensjonsfond og institusjonelle investorer begynt å bruke likviditetsjusterte mål for å styre risiko i sine porteføljer. Selv om begrepet ikke er like utbredt blant private investorer, blir det stadig mer relevant når man skal vurdere aksjer utenfor OBX-indeksen.

Praktisk eksempel

AksjeEPS (NOK)Kurs (NOK)Rå EYSpreadDaglig omsetning (NOK)LikviditetspremieJustert EY
Sparebanken Sør121508 %0,8 %5 000 0000,5 %7,5 %
TechNor AS33010 %2,5 %200 0002,0 %8,0 %

Fordeler og ulemper

En annen ulempe er at metoden krever tilgang til likviditetsdata som ikke alltid er lett tilgjengelig for private investorer. De fleste nettmeglere viser spread og omsetning, men du må selv beregne premien. For nybegynnere kan dette virke komplisert. Start derfor med å bruke enkle tommelfingerregler: aksjer med spread under 1 % og daglig omsetning over 1 million kroner regnes som likvide. For disse kan du sette likviditetspremie til 0 %. For aksjer med spread over 2 % og omsetning under 100 000 kroner bør du legge til 2–3 % premie.

Vanlige misforståelser

Noen tror også at likviditetsjustering bare er relevant for store investorer. Det stemmer ikke. Også småsparere kan bli sittende fast i en illikvid aksje, spesielt hvis de ønsker å selge i en markedskrise. Da kan spreaden eksplodere, og du kan tape mye mer enn du sparte på kjøpet. En tredje misforståelse er at earnings yield alltid bør justeres. For aksjer med svært høy likviditet, som de i OBX-indeksen, er justeringen ofte unødvendig fordi likviditetspremien er nær null. Men for aksjer utenfor hovedindeksen bør du alltid vurdere likviditeten.

Oppsummering

Husk at likviditetspremien er et estimat, og at du bør bruke sunn fornuft når du tolker tallene. Kombiner likviditetsjustert earnings yield med andre analyser som P/E, P/B og vurdering av selskapets konkurransefortrinn. På den måten kan du ta bedre investeringsbeslutninger og unngå å bli fristet av en tilsynelatende høy yield som skjuler en høy likviditetsrisiko. Start gjerne med å lage en enkel tabell over aksjene du følger, og oppdater den jevnlig med nye data.