Sammenlignbare butikksalg (like-for-like same-store sales) – definisjon og forklaring

Hva er like-for-like same-store sales?

Like-for-like same-store sales, ofte forkortet til LFL eller same-store sales, er et nøkkeltall som brukes av detaljhandelselskaper for å måle veksten i eksisterende butikker. Tallet sammenligner omsetningen i butikker som har vært åpne i minst ett år (eller en annen sammenlignbar periode) med omsetningen i samme periode året før. Målet er å isolere den underliggende driftsutviklingen uten å bli påvirket av nye butikkåpninger, stenginger eller oppkjøp.

For investorer er dette et av de viktigste målene på en butikkjedes helse. En positiv like-for-like-vekst betyr at eksisterende butikker selger mer, noe som ofte er et tegn på sterk merkevare, god kundeservice eller effektiv markedsføring. En negativ vekst kan derimot signalisere at kjeden mister kunder eller at markedet er mettet.

I Norge rapporterer børsnoterte detaljhandelsselskaper som Europris, XXL og Aurskog Sparebank (som eier butikker) jevnlig dette tallet i sine kvartalspresentasjoner. Det er også vanlig å se begrepet i internasjonale rapporter fra selskaper som Walmart, Target og Dollar General.

Forstå like-for-like same-store sales

For å forstå hvorfor like-for-like same-store sales er så viktig, må vi først se på totalomsetning. Totalomsetningen kan vokse kraftig selv om eksisterende butikker går dårlig, så lenge selskapet åpner mange nye butikker. Like-for-like-tallet fjerner denne støyen og viser om den underliggende driften faktisk forbedrer seg.

Tenk deg en kleskjede som åpner 20 nye butikker i løpet av et år. Totalomsetningen øker med 15 %, men like-for-like-salget faller med 2 %. Da vet investoren at den organiske veksten er negativ – de gamle butikkene taper terreng. Uten like-for-like-målet ville man tro at alt gikk bra.

Målingen tar også hensyn til butikker som har blitt utvidet, flyttet eller pusset opp, så lenge de har vært i drift i hele sammenligningsperioden. Dette gir et mer rettferdig bilde av salgsutviklingen. I tillegg justerer mange selskaper for kalendereffekter (f.eks. antall helgedager) og for valutaeffekter hvis de opererer i flere land.

Hvordan fungerer like-for-like same-store sales?

Beregningen er enkel i teorien, men krever nøye definisjoner i praksis. Formelen er:

( (Omsetning inneværende periode – Omsetning samme periode i fjor) / Omsetning samme periode i fjor ) × 100 %

For eksempel: Hvis en butikk omsatte for 10 millioner kroner i andre kvartal 2023 og 10,5 millioner i andre kvartal 2024, blir veksten (10,5 – 10) / 10 × 100 % = 5 %.

Det er flere forhold som må være på plass for at tallet skal være meningsfullt:

• Butikken må ha vært åpen i minst 12 måneder (eller 13 måneder for å unngå oppstartseffekter).
• Butikker som er midlertidig stengt (f.eks. på grunn av oppussing) ekskluderes ofte.
• Nye butikker tas ikke med før de har vært åpne i ett år.
• E-handel kan inkluderes hvis selskapet har en integrert omnikanal-strategi, men da må definisjonen være konsistent.

Selskaper oppgir ofte både totalomsetning og like-for-like-vekst i sine rapporter. Det kan også brytes ned på kundetrafikk (antall besøk) og gjennomsnittlig kjøpsbeløp (basket size). For eksempel kan en vekst på 3 % komme fra 2 % flere kunder og 1 % høyere gjennomsnittskjøp.

Historisk bakgrunn

Konseptet med like-for-like-salg oppsto i USA på 1970- og 1980-tallet, da store detaljhandelskjeder som Walmart og Sears begynte å rapportere dette tallet for å gi investorer et bedre bilde av underliggende vekst. Før dette så man kun på totalomsetning, noe som ofte ga et misvisende bilde når kjeder vokste raskt gjennom nye butikker.

I Norge ble begrepet vanlig på 1990-tallet i takt med at flere norske butikkjeder ble børsnotert og investorer krevde mer detaljert rapportering. I dag er det en standard del av kvartalsrapporter for de fleste børsnoterte detaljister, både i Norge og internasjonalt.

Utviklingen har også ført til at selskaper i andre bransjer, som restaurantkjeder og hoteller, har tatt i bruk lignende målemetoder. For eksempel rapporterer hotellkjeder ofte «RevPAR» (revenue per available room), som er en variant av like-for-like-tenkning tilpasset hotellnæringen.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Butikkjeden «Norsk Elektro» har 100 butikker ved starten av 2023. I løpet av året åpner de 10 nye butikker. I 2024 rapporterer de følgende tall for første kvartal:

Målepunkt	2023 (første kvartal)	2024 (første kvartal)	Endring
Totalomsetning	500 mill. NOK	570 mill. NOK	+14 %
Like-for-like omsetning (butikker åpne >1 år)	500 mill. NOK	510 mill. NOK	+2 %

Her ser vi at totalomsetningen øker med 14 %, men like-for-like-veksten er bare 2 %. Forskjellen på 12 prosentpoeng skyldes bidraget fra de 10 nye butikkene. For en investor er like-for-like-tallet mer interessant fordi det viser at de eksisterende butikkene bare vokser svakt. Hvis kostnadene også øker, kan det hende at lønnsomheten per butikk faktisk synker.

Et annet eksempel: Europris rapporterte i andre kvartal 2023 en like-for-like-vekst på 3,2 % (fiktivt tall for illustrasjon). Dette ble drevet av 2,5 % økning i kundetrafikk og 0,7 % økning i gjennomsnittskjøp. Slik detaljert informasjon hjelper investorer å forstå hva som driver veksten.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et rent bilde av organisk vekst uten påvirkning fra butikkutvidelser.
• Gjør det mulig å sammenligne ulike selskaper uavhengig av vekststrategi.
• Hjelper med å identifisere trender i kundeadferd og markedsetterspørsel.
• Kan brytes ned på trafikk og kjøpsbeløp for dypere innsikt.

Ulemper:

• Definisjonen kan variere mellom selskaper, noe som gjør sammenligninger upresise.
• Inkluderer ofte ikke e-handel på en konsistent måte, selv om omnikanal blir vanligere.
• Kan være påvirket av engangshendelser som ekstremvær eller pandemi.
• Krever at selskapet har en stabil butikkbase; for hurtigvoksende kjeder kan tallet være mindre relevant.
• Inflasjon kan gi en illusjon av vekst hvis ikke justert for prisstigning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at like-for-like-salg inkluderer alle butikker, også nye. Det er feil – kun butikker som har vært åpne i minst ett år tas med. En annen misforståelse er at positiv like-for-like-vekst alltid betyr økt lønnsomhet. Det er ikke nødvendigvis sant, fordi kostnadene kan ha økt mer enn inntektene.

Noen tror også at like-for-like-tallet viser den totale salgsutviklingen for kjeden. Det stemmer ikke; det viser kun utviklingen for den eksisterende butikkporteføljen. Totalomsetningen kan være helt annerledes.

Endelig er det en misforståelse at like-for-like-salg er det samme som «samme butikksalg». Det er riktig – begrepene brukes om hverandre. Men «like-for-like» understreker at man sammenligner like enheter, mens «same-store» er mer vanlig i USA.

Oppsummering

Like-for-like same-store sales er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å vurdere den underliggende helsen til en detaljhandelsbedrift. Ved å fjerne støyen fra nye butikker gir tallet et klarere bilde av om selskapet faktisk selger mer til eksisterende kunder.

For norske investorer er det viktig å følge med på dette nøkkeltallet i kvartalsrapporter fra selskaper som Europris, XXL, Børsen og andre. Samtidig må man være oppmerksom på at definisjoner kan variere, og at tallet bør ses i sammenheng med andre faktorer som marginutvikling, kostnadsvekst og markedsforhold.

Å mestre forståelsen av like-for-like-salg gir deg et konkurransefortrinn i analysen av aksjer i detaljhandelssektoren. Det er et av de mest konkrete tegnene på om en butikkjede er på rett kurs eller i ferd med å miste grep.