Hva er like-for-like nettomargin? Forklart med norske eksempler

Hva er like-for-like nettomargin?

Like-for-like nettomargin er et nøkkeltall som måler nettoresultatet i forhold til inntektene, men kun for de delene av virksomheten som er sammenlignbare fra periode til periode. I praksis betyr dette at man ser bort fra nye butikker, nedlagte butikker, midlertidige stenginger og andre engangseffekter. Målet er å avdekke om den underliggende driften i de eksisterende enhetene blir mer eller mindre lønnsom.

For en investor som følger en kleskjede med 100 butikker, vil den rapporterte nettomarginen kunne svinge kraftig fra år til år hvis kjeden åpner 20 nye butikker. Disse nye butikkene har ofte lavere margin i oppstartsfasen på grunn av høyere markedsføringskostnader og lavere kundetrafikk. Like-for-like nettomargin filtrerer bort denne støyen og viser om de 80 butikkene som har vært i drift i mer enn ett år, faktisk tjener mer penger per krone solgt.

I Norge er dette tallet særlig relevant for selskaper som Europris, XXL, Kid Interiør og flere restaurantkjeder. Disse selskapene rapporterer ofte både rapportert nettomargin og justert like-for-like nettomargin i sine kvartalspresentasjoner. For å forstå forskjellen, kan du tenke på like-for-like som et rent bilde av den operative kjernevirksomheten.

Forstå like-for-like nettomargin

For å virkelig forstå like-for-like nettomargin, må vi først se på hva en nettomargin er. Nettomargin = (Nettoresultat / Inntekter) × 100 %. Hvis et selskap har 100 millioner kroner i inntekter og 10 millioner i nettoresultat, er nettomarginen 10 %. Like-for-like-nettomarginen justerer både teller og nevner for å kun inkludere enheter som har vært i drift i hele sammenligningsperioden.

Tenk deg at Europris har 300 butikker ved årsskiftet. I løpet av året åpner de 10 nye butikker og stenger 5 gamle. For å beregne like-for-like nettomargin, tar man kun med de 285 butikkene som var i drift både i fjor og i år. Inntektene og kostnadene fra de 10 nye butikkene trekkes ut, det samme gjør kostnader knyttet til nedlagte butikker. Resultatet er et mål på hvor godt de eksisterende butikkene presterer.

Dette tallet er viktig fordi det hjelper investorer å skille mellom vekst drevet av nye butikker (ekstern vekst) og forbedret drift i eksisterende butikker (intern vekst). Hvis et selskap har høy rapportert nettomargin, men lav like-for-like nettomargin, kan det tyde på at de nye butikkene er svært lønnsomme – eller at de gamle butikkene faktisk taper terreng. Uten justeringen kan man lett trekke feil konklusjoner.

Hvordan fungerer like-for-like nettomargin?

Beregningen starter med å identifisere hvilke enheter som er like-for-like. Vanligvis defineres dette som butikker eller avdelinger som har vært i drift i minst 12 måneder (noen ganger 18 måneder for å unngå oppstartseffekter). Deretter samles inntekter og kostnader fra disse enhetene, og man beregner nettoresultatet for denne porteføljen. Til slutt divideres nettoresultatet på inntektene fra de samme enhetene.

Formelen kan skrives slik:

Like-for-like nettomargin = (Nettoresultat fra like-for-like enheter) / (Inntekter fra like-for-like enheter) × 100 %

Det er viktig å merke seg at kostnadene også må justeres. For eksempel kan sentrale administrasjonskostnader eller markedsføringskostnader som er felles for alle butikker, være vanskelige å fordele korrekt. Derfor oppgir mange selskaper like-for-like nettomargin som et justert tall, der de tar hensyn til estimerte felleskostnader.

I praksis ser du ofte at selskaper rapporterer både rapportert nettomargin og like-for-like nettomargin i en tabell. For eksempel kan XXL i sin kvartalsrapport vise at rapportert nettomargin er 3,2 %, mens like-for-like nettomargin er 4,1 %. Forskjellen skyldes at nye butikker (som ofte har lavere margin) trekker ned gjennomsnittet. Investorer vil da fokusere på like-for-like-tallet for å vurdere om de etablerte butikkene faktisk blir mer lønnsomme.

Historisk bakgrunn

Like-for-like-analyse har røtter i detaljhandelen i Storbritannia og USA, der kjeder som Tesco og Walmart begynte å rapportere «same-store sales» på 1980-tallet. Etter hvert utvidet man konseptet til også å omfatte lønnsomhet, ikke bare salgsvekst. I Norge ble like-for-like-tall vanlig på 2000-tallet, særlig etter at flere norske detaljhandelsselskaper ble børsnotert.

En av de første norske kjedene som systematisk presenterte like-for-like nettomargin var Europris. I deres årsrapport for 2010 skrev de: «For å gi et bedre bilde av den underliggende driftsutviklingen, presenterer vi også nøkkeltall justert for nyåpninger og nedleggelser.» Siden da har praksisen spredd seg til andre bransjer, inkludert hotell, restaurant og telekom.

I dag er like-for-like nettomargin et standardverktøy for analytikere som følger norske børsnoterte selskaper. Finanstilsynet og Oslo Børs anbefaler at selskaper oppgir slike justerte tall når de har vesentlige endringer i porteføljen. Likevel er det ingen lovpålagt rapportering, så investorer må selv lese fotnotene i regnskapene for å forstå hvordan tallene er beregnet.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Møbelkjede AS» (NMK). NMK hadde ved inngangen til 2023 totalt 50 butikker. I løpet av året åpnet de 5 nye butikker (i mars, mai, august, september og november) og stengte 2 gamle butikker (i januar og juli). For å beregne like-for-like nettomargin for 2023, må vi kun se på de 43 butikkene som var i drift både i hele 2022 og hele 2023.

Her er et forenklet eksempel med tall (i millioner kroner):

For en investor i NMK er dette et positivt signal: Kjernevirksomheten blir mer lønnsom, selv om de nye butikkene foreløpig drar ned gjennomsnittet. Hvis investoren bare så på den rapporterte marginen, kunne han tro at utviklingen var flat.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et renere bilde av underliggende driftseffektivitet.
• Hjelper investorer å skille mellom organisk vekst og vekst gjennom oppkjøp/nyetableringer.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper med ulik ekspansjonstakt.
• Avslører om ledelsen faktisk forbedrer marginene i eksisterende enheter.

Ulemper:

• Krever detaljert data som ikke alltid er offentlig tilgjengelig.
• Definisjonen av «like-for-like» kan variere mellom selskaper (12 vs. 18 måneder, hva med butikker som er ombygget?).
• Kan gi et for optimistisk bilde hvis selskapet systematisk stenger dårlige butikker og bare beholder de beste i porteføljen (survivorship bias).
• Valutaeffekter og engangsposter kan fortsatt påvirke tallet hvis de ikke justeres bort.
• Ikke alle bransjer har like enkle like-for-like-enheter (f.eks. netthandel med én sentral lagerbygning).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at like-for-like nettomargin alltid er høyere enn rapportert nettomargin. Det trenger ikke være tilfelle. Hvis et selskap åpner nye butikker som har svært høy margin (for eksempel i en ny, attraktiv beliggenhet), kan den rapporterte marginen være høyere enn like-for-like. Det motsatte er vanligere, men ikke en regel.

En annen misforståelse er at like-for-like nettomargin er det samme som underliggende nettomargin. Underliggende nettomargin kan også omfatte justeringer for engangsposter som nedskrivninger eller gevinst ved salg av eiendommer, mens like-for-like fokuserer på enhetssammensetningen. De to begrepene overlapper, men er ikke identiske.

Noen tror også at like-for-like nettomargin er et mål på kontantstrøm. Det er det ikke – nettomargin er et regnskapsmessig resultatmål, og kontantstrømmen kan avvike betydelig på grunn av endringer i arbeidskapital, investeringer og finansiering. Til slutt: Like-for-like nettomargin er ikke et fasitsvar på om aksjen er billig eller dyr. Den må sees i sammenheng med vekstutsikter, kapitalavkastning og risiko.

Oppsummering

Like-for-like nettomargin er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den sanne lønnsomhetsutviklingen i selskaper med mange fysiske enheter. Ved å isolere effekten av nyåpninger og nedleggelser, gir tallet et klarere bilde av om ledelsen klarer å forbedre driften i de eksisterende butikkene.

For norske investorer er dette spesielt relevant i detaljhandel, restaurant og hotell. Selskaper som Europris, XXL og Børsen rapporterer jevnlig slike tall. Husk alltid å sjekke definisjonen selskapet bruker, og sammenlign like-for-like margin over flere perioder for å se trenden.

Til syvende og sist er like-for-like nettomargin et supplement til andre nøkkeltall som salgsvekst, brutto margin og kontantstrøm. Brukt riktig kan det hjelpe deg å unngå å bli lurt av overfladiske regnskapstall og ta bedre investeringsbeslutninger.