Like-for-like kontraktsmargin – forklart med norske eksempler

Hva er like-for-like kontraktsmargin?

Like-for-like kontraktsmargin er et finansielt nøkkeltall som måler endringen i kontraktsmargin fra en periode til en annen, etter å ha justert for strukturelle endringer i selskapets portefølje. Med strukturelle endringer menes oppkjøp av andre selskaper, salg av hele forretningsområder, eller vesentlige valutakurseffekter. Målet brukes ofte av selskaper som har en stor andel gjentakende inntekter, for eksempel programvare som tjeneste (SaaS), telekommunikasjon, medieabonnementer og strømmetjenester.

Kontraktsmargin i seg selv er differansen mellom inntektene fra en kontrakt og de direkte kostnadene knyttet til å oppfylle den, som lønn til utviklere, serverkostnader og kundesupport. For et helt selskap summeres marginene fra alle kontrakter, og man får en samlet kontraktsmargin. Problemet er at hvis selskapet kjøper et annet selskap i løpet av året, blir den totale kontraktsmarginen kunstig blåst opp, selv om den underliggende driften i de eksisterende kontraktene kanskje står stille eller synker.

Like-for-like justeringen fjerner disse effektene, slik at investorer kan sammenligne «epler med epler». Tenk på det som å måle veksten i en hage: Hvis du planter et nytt tre, vil den totale frukthøsten øke, men det sier ingenting om hvor mye de gamle trærne har vokst. Like-for-like fjerner bidraget fra det nye treet, slik at du ser den faktiske utviklingen i de opprinnelige trærne.

Forstå like-for-like kontraktsmargin

For å forstå verdien av like-for-like kontraktsmargin, må man først innse at kontraktsmargin er et historisk kostnadsbasert mål. Det vil si at marginen på en kontrakt beregnes ut fra faktiske kostnader som er påløpt, ikke fremtidige estimater. Når et selskap kjøper et annet, tar det med seg alle kontraktene til det oppkjøpte selskapet, inkludert deres marginer. Hvis det oppkjøpte selskapet hadde lavere marginer, kan den totale kontraktsmarginen til det sammenslåtte selskapet faktisk gå ned, selv om den opprinnelige virksomheten gjør det bra. Uten justering kan dette gi et misvisende bilde.

Like-for-like kontraktsmargin er derfor et viktig verktøy for investorer som ønsker å vurdere den underliggende helsen i selskapets kjernevirksomhet. Det er spesielt nyttig for selskaper som vokser gjennom oppkjøp, for eksempel norske børsnoterte selskaper som Atea (IT-infrastruktur) eller Kahoot! (læringsteknologi). Disse selskapene rapporterer ofte både rapportert kontraktsmargin og like-for-like justert margin i kvartalsrapportene.

Et sentralt poeng er at like-for-like justeringen ikke er standardisert. Hvert selskap kan velge hva de justerer for, og hvordan de beregner justeringen. Derfor er det avgjørende å lese fotnotene i årsrapporten for å forstå hva som faktisk er inkludert. Noen selskaper justerer også for engangseffekter som omstrukturering eller store kontraktsendringer, noe som kan gjøre tallet enda mer skreddersydd.

Hvordan fungerer like-for-like kontraktsmargin?

Beregningen av like-for-like kontraktsmargin kan deles inn i flere trinn. Først tar man den rapporterte kontraktsmarginen for inneværende periode. Deretter identifiserer man kontrakter som stammer fra oppkjøp gjennomført i perioden, og trekker ut deres marginbidrag. Tilsvarende legger man tilbake marginbidraget fra virksomheter som er solgt i perioden, slik at man sammenligner den samme porteføljen som i basisperioden. Til slutt justerer man for valutaeffekter ved å omregne utenlandske kontrakter til samme valutakurs som i basisperioden.

Resultatet er en justert kontraktsmargin som kun reflekterer endringer i eksisterende kontrakter og nye kontrakter inngått med eksisterende eller nye kunder (organisk vekst). Hvis et selskap for eksempel hadde en kontraktsmargin på 200 millioner kroner i fjor, kjøpte et selskap med 50 millioner i margin i år, og den justerte like-for-like marginen er 220 millioner, betyr det at den underliggende virksomheten har vokst med 10 prosent.

Det er viktig å merke seg at like-for-like kontraktsmargin ofte presenteres som en vekstprosent, ikke et absolutt tall. Selskaper rapporterer gjerne «like-for-like kontraktsmarginvekst på 8 prosent» i stedet for å oppgi det absolutte tallet. Dette gjør det lettere å sammenligne over tid og på tvers av selskaper, men forutsetter at man kjenner basisperiodens margin.

Historisk bakgrunn

Konseptet like-for-like har sin opprinnelse i detaljhandelen, der butikker sammenligner salg i eksisterende butikker (samme butikker) fra år til år, justert for nyåpninger og stenginger. Dette kalles «same-store sales» eller «like-for-like sales». Målet ble utviklet for å gi et mer nøyaktig bilde av underliggende etterspørsel, uavhengig av butikkutvidelser.

På 2000-tallet, da abonnementsøkonomien vokste frem, begynte selskaper som Netflix og Salesforce å bruke lignende justeringer for kontraktsinntekter og marginer. I Norge var selskaper som Telenor og Schibsted tidlig ute med å rapportere like-for-like tall for sine abonnementsbaserte virksomheter. Schibsted, for eksempel, rapporterer like-for-like vekst for sine nordiske mediehus for å skille mellom organisk vekst og effekter av oppkjøp som Aftenposten eller Bergens Tidende.

I dag er like-for-like kontraktsmargin et standardmål i mange kvartalsrapporter fra selskaper med gjentakende inntekter, spesielt innen teknologi og media. Den norske børsen har ingen egen regulering av begrepet, men Finanstilsynet og Oslo Børs oppfordrer til transparent rapportering. Selskaper som bruker målet, må forklare beregningsmetoden i notene til regnskapet.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk SaaS-selskap, «NordicSaaS», som selger programvare til bedrifter på abonnement. I 2023 hadde selskapet en kontraktsmargin på 100 millioner kroner. I 2024 kjøpte NordicSaaS opp en konkurrent, «DataVekst», som hadde en kontraktsmargin på 20 millioner kroner. NordicSaaS' rapporterte kontraktsmargin for 2024 ble 130 millioner kroner, en økning på 30 prosent.

Men hvis vi justerer for oppkjøpet, ser vi at den like-for-like kontraktsmarginen er 110 millioner kroner (130 – 20). Det gir en underliggende vekst på 10 prosent, ikke 30 prosent. Denne forskjellen er avgjørende for investorer som vurderer om selskapet klarer å øke lønnsomheten i sin eksisterende kundebase.

Tabellen under viser utviklingen over tre år med et oppkjøp i år 2:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Like-for-like kontraktsmargin gir et mer presist bilde av den underliggende driftsutviklingen, spesielt for selskaper som vokser gjennom oppkjøp. Det hjelper investorer å skille mellom organisk vekst og vekst fra oppkjøp, noe som er viktig for å vurdere ledelsens evne til å forbedre lønnsomheten i eksisterende virksomhet. Målet er også nyttig for å sammenligne selskaper over tid, siden det reduserer støy fra engangshendelser.

Ulemper: Den største ulempen er mangelen på standardisering. Ulike selskaper kan justere for ulike ting, eller bruke ulike basisperioder, noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper vanskelig. I tillegg kan ledelsen velge å justere for «engangseffekter» som egentlig er tilbakevendende, og dermed fremstille et for positivt bilde. Like-for-like kontraktsmargin sier heller ingenting om kvaliteten på kontraktene, for eksempel om de har høy risiko for oppsigelse (churn).

Investorer bør derfor alltid se på like-for-like kontraktsmargin sammen med andre nøkkeltall, som netto inntektsbevaring (NRR) og kundeanskaffelseskostnad (CAC). En høy like-for-like marginvekst kombinert med lav churn og stabil CAC er et sterkt signal om sunn drift.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Like-for-like kontraktsmargin er det samme som organisk vekst. Organisk vekst refererer ofte til inntektsvekst, mens like-for-like kontraktsmargin fokuserer på marginen (lønnsomheten). Et selskap kan ha høy organisk inntektsvekst, men likevel synkende like-for-like kontraktsmargin hvis kostnadene øker raskere.

Misforståelse 2: Like-for-like justering fjerner alle effekter av oppkjøp. Det stemmer ikke helt. Oppkjøpte kontrakter som fortsatt er i porteføljen, blir justert bort i perioden oppkjøpet finner sted, men i påfølgende perioder vil de inngå i like-for-like beregningen som en del av den eksisterende porteføljen. Det er bare effekten av at porteføljen plutselig blir større som fjernes.

Misforståelse 3: Jo høyere like-for-like kontraktsmargin, desto bedre. Ikke nødvendigvis. En svært høy marginvekst kan skyldes at selskapet kutter kostnader som svekker fremtidig vekst, for eksempel ved å redusere kundeservice eller utvikling. Det er viktig å forstå hva som driver marginforbedringen.

Oppsummering

Like-for-like kontraktsmargin er et uvurderlig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende lønnsomhetsutviklingen i selskaper med gjentakende inntekter. Ved å justere for oppkjøp, salg og valutaeffekter, gir målet et renere bilde av hvordan eksisterende kontrakter presterer. For norske investorer er det spesielt relevant å følge med på dette tallet i selskaper som Schibsted, Atea, Kahoot! og Telenor.

Husk at like-for-like ikke er et universelt definert mål. Les alltid selskapets forklaring i kvartalsrapporten for å forstå hva som er justert. Kombiner gjerne målet med churn rate, kundeanskaffelseskostnad og netto inntektsbevaring for et helhetlig bilde. En stabil eller økende like-for-like kontraktsmargin over tid er ofte et tegn på en sunn forretningsmodell med sterk kundelojalitet og priskraft.