Life insurance combined ratio – forklaring og eksempler

Hva er life insurance combined ratio?

Life insurance combined ratio er et nøkkeltall som brukes til å måle lønnsomheten i kjernevirksomheten til et livsforsikringsselskap – altså det å tegne og administrere forsikringskontrakter. Tallet uttrykkes som en prosent og er summen av to komponenter: skadeprosenten (loss ratio) og kostnadsprosenten (expense ratio). Skadeprosenten viser hvor stor andel av premiene som går til å betale erstatninger og avsetninger til fremtidige utbetalinger. Kostnadsprosenten dekker driftskostnader som lønn, provisjoner, administrasjon og markedsføring.

En combined ratio på 100 % er det kritiske punktet: Da går alle premiene med til erstatninger og kostnader, og selskapet har null resultat fra forsikringsdriften før investeringsinntekter. En ratio under 100 % betyr at selskapet tjener penger på selve forsikringsvirksomheten (underwriting profit), mens en ratio over 100 % indikerer et underwriting-tap.

For livsforsikringsselskaper er combined ratio spesielt viktig fordi store deler av inntektene kommer fra investering av premiene. Likevel gir tallet investorer et bilde av hvor effektivt selskapet priser risiko og styrer kostnader. I Norge rapporterer selskaper som Storebrand Livsforsikring og Gjensidige Liv sine combined ratio-tall i årsrapportene, ofte oppdelt på ulike produktsegmenter.

Forstå life insurance combined ratio

For å forstå combined ratio må man først skille mellom livsforsikring og skadeforsikring. I skadeforsikring (f.eks. bil- eller husforsikring) er skadene uforutsigbare og ofte kortvarige. I livsforsikring er kontraktene langsiktige – ofte 20–40 år – og utbetalingene avhenger av dødelighet, helse og sparing. Dette gjør at skadeprosenten i livsforsikring er mer stabil, men også påvirket av demografiske trender og rentenivå.

Kostnadsprosenten er derimot ofte høyere i livsforsikring på grunn av salgskostnader (provisjoner til rådgivere) og administrasjon av langsiktige spareavtaler. I tillegg kommer kostnader knyttet til å forvalte investeringsporteføljen, men disse tas ofte ut av avkastningen og inngår ikke i combined ratio.

Investorer bør merke seg at combined ratio kun fanger opp forsikringsdriften. Livsforsikringsselskaper har ofte store investeringsinntekter som kan kompensere for et underwriting-tap. Derfor er det vanlig å se combined ratio over 100 % i perioder med lav rente eller høy dødelighet, samtidig som selskapet totalt sett er lønnsomt. Likevel er en lav combined ratio et tegn på god risikostyring og kostnadskontroll, noe som gir konkurransefortrinn.

Hvordan fungerer life insurance combined ratio?

Formelen for life insurance combined ratio er:

Combined ratio = (Utbetalte erstatninger + Endring i erstatningsreserver + Driftskostnader) / Opptjente bruttopremier

Her er komponentene:

• Utbetalte erstatninger: Penger som faktisk er betalt ut til forsikringstakere eller begunstigede i perioden.
• Endring i erstatningsreserver: Avsetninger for fremtidige utbetalinger på allerede inntrufne hendelser. For livsforsikring inkluderer dette også reserver for garantier og renteforpliktelser.
• Driftskostnader: Lønn, provisjoner, IT, administrasjon, markedsføring og andre kostnader knyttet til å tegne og forvalte forsikringskontrakter.
• Opptjente bruttopremier: Premieinntekter som er opptjent i perioden (ikke bare innbetalt, men justert for forhåndsbetalte premier og reserver).

Resultatet er en prosent. For eksempel: Hvis et selskap har opptjente premier på 1 milliard NOK, og summen av erstatninger, reservendringer og kostnader er 920 millioner, blir combined ratio 92 %. Det betyr at selskapet har en underwriting-margin på 8 %.

I praksis kan livsforsikringsselskaper publisere combined ratio både for totalporteføljen og for enkeltprodukter som risikoforsikring (dødsfall) eller sparing med garanti. Det er vanlig å se separate tall for skadeprosent og kostnadsprosent i noteopplysningene.

Historisk bakgrunn

Combined ratio har sin opprinnelse i skadeforsikringsbransjen (property & casualty) i USA på 1900-tallet. Der ble tallet utviklet for å måle underwriting-resultatet uavhengig av investeringsinntekter. Gradvis ble det tatt i bruk også i livsforsikring, spesielt etter at livsforsikringsselskaper begynte å tilby produkter med høyere risiko som kredittforsikring og uføredekning.

I Norge har livsforsikringsselskaper tradisjonelt vært dominert av spareprodukter med garantert avkastning. Etter finanskrisen i 2008 og det påfølgende lave rentenivået ble fokus på kostnadskontroll og underwriting-lønnsomhet skjerpet. Regulatoriske krav som Solvens II (2016) har også bidratt til at selskaper rapporterer combined ratio mer detaljert.

I dag er combined ratio et standard nøkkeltall i årsrapporter for børsnoterte livsforsikringsselskaper i Europa. For eksempel inkluderer Storebrand og Gjensidige det i sine kvartalspresentasjoner. Tallet gir analytikere og investorer et raskt bilde av om selskapet klarer å tjene penger på selve forsikringsvirksomheten, uavhengig av svingninger i finansmarkedene.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk livsforsikringsselskap, «Norsk Liv AS», for å illustrere combined ratio. Selskapet har i 2023 følgende tall (i millioner NOK):

Komponent	Beløp (MNOK)
Opptjente bruttopremier	2 000
Utbetalte erstatninger	1 100
Endring i erstatningsreserver	300
Driftskostnader	500
Sum erstatninger og kostnader	1 900

Combined ratio = (1 100 + 300 + 500) / 2 000 = 1 900 / 2 000 = 0,95 = 95 %.

Dette betyr at Norsk Liv AS har en underwriting-margin på 5 %. For hver 100 kr i premie sitter selskapet igjen med 5 kr før investeringsinntekter og skatt. Hvis selskapet i tillegg oppnår en investeringsavkastning på 3 % av premieporteføljen, blir totalresultatet enda bedre.

Sammenligner vi med et annet selskap, «Trygg Liv AS», som har combined ratio på 102 %, ser vi at Norsk Liv driver mer effektivt. Trygg Liv taper 2 kr per 100 kr i premie på forsikringsdriften og må hente inn dette gjennom investeringer. Investorer vil derfor foretrekke Norsk Liv med mindre Trygg Liv har en betydelig høyere forventet avkastning på investeringene.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Combined ratio gir et enkelt og sammenlignbart mål på underwriting-effektivitet på tvers av selskaper og over tid.
• Det avdekker om selskapet priser risiko riktig og har kontroll på kostnadene.
• For investorer er det et nyttig verktøy for å vurdere ledelsens evne til å drive kjernevirksomheten lønnsomt.
• Tallet er mye brukt i analytikerrapporter og kvartalspresentasjoner, noe som gjør det lett tilgjengelig.

Ulemper:

• Combined ratio tar ikke hensyn til investeringsinntekter, som er en svært viktig inntektskilde for livsforsikringsselskaper. Et selskap med høy combined ratio kan likevel være svært lønnsomt dersom investeringsporteføljen gir god avkastning.
• Tallet kan påvirkes av regnskapsmessige valg, spesielt reservestimater. Endringer i forutsetninger om dødelighet, rente og levetid kan gi store utslag.
• Det er mindre egnet for produkter med høy sparingselement (f.eks. unit-linked), hvor forsikringsdelen er liten.
• Sammenligning på tvers av land kan være vanskelig på grunn av ulike regnskapsstandarder og forsikringsreguleringer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en combined ratio over 100 % automatisk betyr at selskapet går med tap. For livsforsikringsselskaper er dette ikke nødvendigvis sant, fordi investeringsinntektene ofte er store nok til å dekke underwriting-tapet. Mange selskaper har en combined ratio mellom 95 % og 105 %, men likevel leverer god totalavkastning til eierne.

En annen misforståelse er at combined ratio for livsforsikring fungerer på samme måte som for skadeforsikring. I skadeforsikring er skadehendelsene kortvarige og reservene mindre usikre. I livsforsikring er reservene langsiktige og svært sensitive for renteendringer. Derfor bør man alltid se på combined ratio sammen med informasjon om rentefølsomhet og investeringsstrategi.

Noen tror også at combined ratio er et mål på total lønnsomhet. Det er ikke riktig – tallet måler kun forsikringsdriften. For å få et helhetlig bilde må man også vurdere investeringsresultat, kapitalavkastning og eventuelle engangsposter. Investorer bør derfor aldri basere seg utelukkende på combined ratio når de vurderer et livsforsikringsselskap.

Oppsummering

Life insurance combined ratio er et sentralt nøkkeltall for å måle lønnsomheten i et livsforsikringsselskaps kjernevirksomhet. Det viser hvor stor andel av premiene som går til erstatninger og driftskostnader. En ratio under 100 % indikerer underwriting-profitt, mens over 100 % betyr tap på forsikringsdriften.

For investorer gir tallet verdifull innsikt i selskapets risikostyring og kostnadseffektivitet. Det må imidlertid alltid sees i sammenheng med investeringsinntekter og andre finansielle resultater. I Norge er combined ratio godt etablert i rapporteringen fra børsnoterte livsforsikringsselskaper, og det er et nyttig verktøy for sammenligning over tid og mellom konkurrenter.

Husk at combined ratio alene ikke forteller hele historien – en grundig analyse bør også inkludere kapitaldekning, investeringsavkastning og markedsforhold. Men som et mål på driftseffektivitet er det uunnværlig for enhver som ønsker å forstå livsforsikringsbransjen.