Life insurance claims frequency – forklaring for investorer

Hva er life insurance claims frequency?

Life insurance claims frequency, på norsk ofte kalt skadefrekvens i livsforsikring, er et sentralt begrep i forsikringsbransjen. Det måler hvor ofte forsikringstilfeller – i dette tilfellet dødsfall – inntreffer i en portefølje av livsforsikringer. Frekvensen beregnes som antall innrapporterte dødsfallskrav i løpet av en periode (vanligvis ett år) dividert på antall forsikrede i samme periode. Resultatet uttrykkes ofte i prosent eller promille.

For investorer som eier aksjer i livsforsikringsselskaper, er dette tallet avgjørende. Det påvirker direkte hvor mye selskapet må betale ut i erstatninger, og dermed hvor stort overskuddet blir. En lav frekvens betyr færre utbetalinger og høyere fortjeneste, mens en høy frekvens kan tære på reserver og redusere resultatet.

I Norge opererer flere store livsforsikringsselskaper som Gjensidige, Storebrand og KLP. Disse selskapene har store porteføljer med hundrevis av tusenvis av forsikrede. Å forstå claims frequency hjelper deg som investor å vurdere hvor godt selskapet styrer risikoen sin.

Forstå life insurance claims frequency

For å sette claims frequency i perspektiv, kan vi sammenligne med andre forsikringstyper. I bilforsikring er skadefrekvensen ofte høy (mange kollisjoner), men hvert krav er relativt lavt. I livsforsikring er frekvensen lav – de fleste år dør bare en liten andel av de forsikrede – men hvert krav kan være svært høyt, ofte flere hundre tusen eller millioner kroner.

Frekvensen er ikke konstant. Den avhenger av flere faktorer:

• Alder: Jo eldre de forsikrede er, desto høyere er dødeligheten.
• Helsestatus: Mange livsforsikringer krever helsevurdering, så porteføljen består av relativt friske personer (seleksjonseffekt).
• Kjønn: Kvinner har generelt lavere dødelighet enn menn.
• Ytre forhold: Pandemier, kriger eller naturkatastrofer kan øke frekvensen midlertidig.

For investorer er det viktig å følge med på om selskapets faktiske claims frequency avviker fra det forventede. Selskapene setter premiene basert på forventet frekvens. Hvis den faktiske frekvensen blir høyere, må selskapet ta av reserver eller justere premiene fremover, noe som kan påvirke inntjeningen negativt.

Hvordan fungerer life insurance claims frequency?

Beregningen er enkel på overflaten: Antall dødsfallskrav i perioden delt på gjennomsnittlig antall forsikrede i samme periode. For eksempel: Hvis et norsk livsforsikringsselskap har 150 000 forsikrede ved starten av året og 152 000 ved slutten, bruker man ofte et gjennomsnitt på 151 000. Hvis det i løpet av året kommer inn 450 dødsfallskrav, blir frekvensen 450 / 151 000 = 0,298 %.

I praksis er det mer komplisert. Selskapene bruker avanserte aktuarmodeller som tar hensyn til aldersfordeling, helse, yrke og geografi. De legger til grunn dødelighetstabeller utarbeidet av Finans Norge eller internasjonale standarder. I Norge er det vanlig å bruke K2005-tabellen eller nyere versjoner, som gir forventet dødelighet for ulike aldersgrupper.

For investorer er det nyttig å se på selskapets rapporterte claims frequency over flere år. En plutselig økning kan indikere at selskapet har hatt uflaks med risikoutvalget, eller at det har endret forsikringsvilkårene. Selskaper med god risikostyring holder frekvensen stabil og nær det forventede nivået.

Historisk bakgrunn

Livsforsikring har røtter tilbake til 1600-tallet, da de første dødelighetstabellene ble utviklet. Matematikere som John Graunt og Edmond Halley la grunnlaget for å beregne sannsynlighet for død. På 1800-tallet ble forsikringsselskaper etablert i Norge, og de tok i bruk statistiske metoder for å sette premier.

I Norge har utviklingen av dødelighetstabeller vært tett knyttet til Folkehelseinstituttets data og SSBs befolkningsstatistikk. I dag er levealderen i Norge blant de høyeste i verden, noe som har ført til at forventet claims frequency har falt over tid. Samtidig har flere selskaper utvidet porteføljen med eldre forsikrede, noe som øker frekvensen.

Historisk har store hendelser som spanskesyken (1918) og covid-19-pandemien (2020–2021) ført til midlertidige topper i dødeligheten. For investorer er det viktig å skille mellom midlertidige sjokk og langsiktige trender i claims frequency.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Liv AS». Selskapet har 200 000 forsikrede med en gjennomsnittsalder på 45 år. Basert på dødelighetstabellen forventer de en årlig dødelighet på 0,30 %. Det gir forventet 600 dødsfall per år.

Tabellen under viser tre scenarioer:

Scenario	Antall dødsfall	Faktisk frekvens	Avvik fra forventet	Effekt på resultat (mill. NOK)
Forventet	600	0,30 %	0	0
Lav frekvens	500	0,25 %	-0,05 %	+20 (lavere utbetalinger)
Høy frekvens	800	0,40 %	+0,10 %	-40 (høyere utbetalinger)

Forutsetning: Gjennomsnittlig utbetaling per dødsfall er 400 000 NOK. Da blir endringen i utbetalinger ved 100 ekstra dødsfall 40 millioner kroner. Dette påvirker direkte selskapets overskudd. Hvis aksjemarkedet fanger opp en slik økning, kan aksjekursen falle.

I virkeligheten ville selskapet ha reinsurans (gjenforsikring) for å dempe slike svingninger, men eksemplet viser hvor sensitiv lønnsomheten er for claims frequency.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

• Gir innsikt i forsikringsselskapets underliggende risiko.
• Hjelper med å vurdere om selskapet priser polisene riktig.
• Kan brukes til å sammenligne ulike selskaper i bransjen.

Ulemper:

• Frekvensen er vanskelig å forutsi nøyaktig på kort sikt.
• Påvirkes av makroforhold som pandemier og endringer i levealder.
• Tallene rapporteres ofte med etterslep, så investorer får ikke sanntidsinformasjon.
• For små selskaper kan tilfeldige svingninger være store i forhold til porteføljen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at claims frequency er det samme som dødeligheten i befolkningen. Det stemmer ikke, fordi forsikringsporteføljen er selektert – personer med høy risiko blir ofte nektet forsikring eller må betale høyere premie. Derfor er frekvensen i en livsforsikringsportefølje lavere enn i befolkningen generelt.

En annen misforståelse er at frekvensen er konstant over tid. Den synker gradvis ettersom levealderen øker, men kan også stige midlertidig som følge av epidemier eller ulykker. Investorer bør derfor følge med på selskapets egne prognoser og justeringer.

Noen tror også at et høyt antall krav automatisk betyr at selskapet går med tap. Det er ikke nødvendigvis sant, fordi selskapet kan ha satt av tilstrekkelige reserver eller ha reinsurans. Det er avviket fra forventet frekvens som er avgjørende.

Oppsummering

Life insurance claims frequency er et grunnleggende risikomål for livsforsikringsselskaper. For investorer gir det verdifull innsikt i hvor godt selskapet styrer risikoen og hvor robust inntjeningen er. Frekvensen påvirkes av demografi, helse og ytre hendelser, og den må sees i sammenheng med gjennomsnittlig utbetaling per krav.

Ved å studere historiske frekvenser og sammenligne med bransjestandarder kan du bedre vurdere om et forsikringsselskap er godt drevet. Husk at kortsiktige svingninger er normale, men vedvarende avvik bør gi grunn til nærmere analyse. For norske investorer er det spesielt nyttig å følge selskaper som Gjensidige, Storebrand og KLP, som rapporterer slike nøkkeltall i sine kvartalsrapporter.