Leasing dekningsgrad – nøkkeltall for å vurdere leieforpliktelser

Hva er leasing dekningsgrad?

Leasing dekningsgrad (på engelsk ofte kalt fixed charge coverage ratio eller lease coverage ratio) er et nøkkeltall som måler et selskaps evne til å betale sine faste forpliktelser knyttet til leieavtaler. Mens rentedekningsgrad kun ser på rentekostnader, inkluderer leasing dekningsgrad også leiekostnader – noe som gir et mer helhetlig bilde av selskapets gjeldsbetjeningsevne.

Nøkkeltallet er særlig relevant for selskaper med store leieforpliktelser, for eksempel flyselskaper, hotellkjeder, butikker og transportbedrifter. I Norge har vi sett at selskaper som Norwegian Air Shuttle og XXL har hatt betydelige leieavtaler som påvirker deres finansielle helse. Leasing dekningsgrad hjelper investorer og analytikere å vurdere om selskapet har nok driftsinntekter til å dekke både renter og leie.

Etter innføringen av IFRS 16 i 2019 ble de fleste operasjonelle leieavtaler balanseført, noe som økte både gjeld og eiendeler i regnskapet. Dette gjorde at tradisjonelle nøkkeltall som gjeld/egenkapital ble mindre sammenlignbare på tvers av selskaper med ulik leiepraksis. Leasing dekningsgrad ble derfor et viktig supplement for å sammenligne selskaper uavhengig av om de eier eller leier sine driftsmidler.

Forstå leasing dekningsgrad

For å forstå leasing dekningsgrad må man først se på hva den forsøker å måle: selskapets evne til å betale faste kostnader som ikke kan kuttes på kort sikt. Leieavtaler er typisk langsiktige og bindende, og manglende betaling kan føre til heving av kontrakten og tap av viktige driftsmidler. Derfor er det kritisk for investorer å vite om selskapet genererer nok penger til å dekke disse forpliktelsene.

Nøkkeltallet kan beregnes på flere måter, men den vanligste formelen er:

Leasing dekningsgrad = (EBIT + leiekostnader) / (rentekostnader + leiekostnader)

En alternativ variant bruker EBITDA i stedet for EBIT, noe som gir en mer konservativ måling fordi den ikke trekker fra avskrivninger. Valget avhenger av bransje og formål. I praksis ser man ofte at analytikere bruker EBITDA-versjonen for kapitalintensive selskaper.

En leasing dekningsgrad på 2,0 betyr at selskapets driftsresultat (før renter, skatt og leie) er dobbelt så stort som summen av renter og leie. Dette indikerer en solid margin. En grad under 1,0 betyr at selskapet ikke tjener nok til å dekke sine faste forpliktelser – et faresignal. I norsk sammenheng har vi sett at enkelte eiendomsselskaper og flyselskaper har hatt utfordringer når leasing dekningsgraden har falt under 1,2.

Hvordan fungerer leasing dekningsgrad?

Leasing dekningsgrad fungerer som et stress-tall for selskapets faste kostnader. Den viser hvor mange ganger inntjeningen dekker de faste betalingene. Jo høyere tall, jo større buffer har selskapet dersom inntektene skulle falle.

For å beregne trenger man tre tall fra resultatregnskapet: driftsresultat (EBIT), rentekostnader og leiekostnader. Leiekostnader finner man i notene til regnskapet, spesielt etter IFRS 16. Hvis selskapet ikke rapporterer leiekostnader separat (for eksempel ved små leieavtaler som ikke balanseføres), må man estimere dem basert på kontantstrøm eller noteinformasjon.

Eksempel: Et norsk varehandelselskap har EBIT på 50 millioner kroner, rentekostnader på 10 millioner og leiekostnader på 20 millioner. Da blir leasing dekningsgrad = (50+20) / (10+20) = 70/30 = 2,33. Det betyr at selskapet har 2,33 ganger dekning for sine faste betalinger.

Investorer bør også se på utviklingen over tid. En fallende trend kan indikere at selskapet tar mer risiko eller at lønnsomheten svekkes. Det er også viktig å sammenligne med bransjesnitt – for eksempel har flyselskaper ofte lavere dekningsgrad (rundt 1,5) på grunn av høye leiekostnader, mens eiendomsselskaper kan ha høyere (over 3,0).

Historisk bakgrunn

Før IFRS 16 ble innført i 2019, ble operasjonell leasing behandlet som en ikke-balanseført forpliktelse. Selskaper kunne lease store eiendeler uten å vise tilhørende gjeld i balansen, noe som ga et misvisende bilde av finansiell risiko. Investorer måtte gjøre egne justeringer for å sammenligne selskaper som leide versus selskaper som eide.

IFRS 16 endret dette ved å kreve at de fleste leieavtaler balanseføres som en rett-til-bruk-eiendel og en leieforpliktelse. Dette førte til en kraftig økning i rapportert gjeld for mange selskaper. For eksempel økte Norgesgruppens balanseførte gjeld med flere milliarder kroner etter overgangen.

Samtidig ble leasing dekningsgrad mer relevant som nøkkeltall. Før IFRS 16 var rentedekningsgrad ofte tilstrekkelig, men etter at leieforpliktelser ble synlige i balansen, trengte man et mål som inkluderte leiekostnader i tillegg til renter. Dette førte til at flere analytikere og ratingbyråer begynte å bruke leasing dekningsgrad som standardverktøy.

I Norge har Finanstilsynet og Oslo Børs også oppfordret til økt bruk av nøkkeltall som fanger opp leieforpliktelser. Dette har gjort leasing dekningsgrad til et sentralt verktøy i kredittvurderinger og aksjeanalyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Norsk Detalj AS», som driver en kjede av sportsbutikker. Selskapet leier lokaler i kjøpesentre over hele landet. Fra årsregnskapet for 2023 henter vi:

• Driftsresultat (EBIT): 120 millioner NOK
• Rentekostnader: 30 millioner NOK
• Leiekostnader (balanseførte + kortsiktige): 60 millioner NOK

Leasing dekningsgrad = (120 + 60) / (30 + 60) = 180 / 90 = 2,0.

Dette betyr at selskapet tjener akkurat nok til å dekke renter og leie to ganger. En investor vil vurdere dette som akseptabelt, men ikke sterkt. Hvis driftsresultatet faller med 10 % til 108 millioner, blir graden = (108+60)/(90) = 168/90 = 1,87 – fortsatt over 1,5, men nærmere faresonen.

Sammenligner vi med et konkurrerende selskap «Sportskjeden AS» som har en leasing dekningsgrad på 3,5, ser vi at Norsk Detalj AS har mindre margin. Investoren bør da undersøke hvorfor – skyldes det høyere leiekostnader, lavere lønnsomhet eller mer gjeld?

Tabell: Sammenligning av nøkkeltall for to norske butikkjeder (fiktive tall)

Nøkkeltall	Norsk Detalj AS	Sportskjeden AS
EBIT (mill. NOK)	120	200
Rentekostnader	30	25
Leiekostnader	60	40
Leasing dekningsgrad	2,0	3,5
Rentedekningsgrad	4,0	8,0

Legg merke til at rentedekningsgraden alene ville vist at begge selskaper har god dekning, men leasing dekningsgrad avslører at Norsk Detalj AS har en strammere situasjon på grunn av høye leieforpliktelser.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer fullstendig bilde av selskapets betalingsevne enn rentedekningsgrad alene.
• Spesielt nyttig for selskaper med store leieforpliktelser, som butikker, flyselskaper og hoteller.
• Hjelper investorer å sammenligne selskaper som bruker ulik finansiering (eie vs. leie).
• Enkelt å beregne ut fra standard regnskapstall og noter.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til fremtidige kontantstrømmer eller fornyelse av leieavtaler. En høy dekningsgrad i dag kan skjule at leieavtaler utløper og må reforhandles til høyere priser.
• Kan være misvisende hvis selskapet har kortsiktige leieavtaler som ikke balanseføres. Disse leiekostnadene må estimeres.
• Varierer mye mellom bransjer, så man må alltid sammenligne med relevante peer-selskaper.
• Fanger ikke opp andre faste kostnader som lønn eller energikostnader. For en mer helhetlig analyse bør man også se på kontantstrømsanalyse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at leasing dekningsgrad er det samme som rentedekningsgrad. Nei, rentedekningsgrad inkluderer kun renter, mens leasing dekningsgrad også tar med leiekostnader. For selskaper med mye leasing kan forskjellen være stor.

En annen misforståelse er at en høy leasing dekningsgrad alltid er bra. Det stemmer som oftest, men en svært høy grad (for eksempel over 10) kan også bety at selskapet har svært lite gjeld og leieforpliktelser, noe som kan være et signal om at de ikke utnytter kapitalen optimalt. Det er derfor viktig å se på avkastning på investert kapital samtidig.

Noen investorer tror at leasing dekningsgrad kan forutsi konkurs. Det kan den ikke alene – den er bare et øyeblikksbilde. Et selskap med lav leasing dekningsgrad kan fortsatt overleve hvis det har god tilgang på likviditet eller kan reforhandle leieavtaler. Omvendt kan et selskap med høy grad likevel gå konkurs hvis kontantstrømmen svikter av andre årsaker.

Til slutt: Mange glemmer at leiekostnader i regnskapet kan inkludere både avskrivninger og renteelementer (under IFRS 16). Derfor må man være forsiktig med å bruke summen av leiekostnader direkte – noen analytikere foretrekker å bruke kontant leiebetaling i stedet.

Oppsummering

Leasing dekningsgrad er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere et selskaps evne til å betjene sine faste leieforpliktelser. Det gir et mer helhetlig bilde enn rentedekningsgrad alene, spesielt etter IFRS 16. For selskaper i bransjer med store leieavtaler, som detaljhandel, fly og eiendom, bør dette tallet være en standard del av analysen.

Husk at tallet må ses i sammenheng med bransjenormer og utvikling over tid. En grad over 2,0 anses ofte som trygg, men hva som er «trygt» varierer. Bruk det sammen med andre nøkkeltall som kontantstrøm, gjeldsgrad og rentedekningsgrad for å få et komplett bilde.

For norske investorer er det viktig å hente leiekostnader fra regnskapsnotene og være klar over at selskaper som rapporterer etter NGAAP (norsk regnskapsstandard) kan ha andre regler for balanseføring av leasing. Sjekk alltid hvilken standard selskapet følger.