Hva er lav vekst?

Lav vekst er et begrep som brukes om aksjer i selskaper som har en beskjeden årlig vekst i inntjening, omsetning eller kontantstrøm. Ofte er dette store, modne selskaper i bransjer som har nådd en moden fase, for eksempel forbruksvarer, telekom eller kraftproduksjon. Vekstraten ligger typisk under 10 % per år, og kan til og med være nær null i perioder.

I motsetning til høyvekstaksjer, som ofte reinvesterer all inntjening i ekspansjon, betaler lavvekstaksjer gjerne ut en stor del av overskuddet som utbytte. Dette gjør dem attraktive for investorer som ønsker stabil inntekt og lavere risiko. På Oslo Børs finner vi flere slike selskaper, for eksempel Orkla, Telenor og Yara.

Begrepet brukes også i fondsbeskrivelser. For eksempel har mange norske aksjefond en «vekst»-profil, men innenfor denne kategorien finnes det fond som fokuserer på selskaper med lav, men stabil vekst. Det er viktig å skille mellom lav vekst og negativ vekst – lav vekst innebærer fortsatt positiv utvikling, bare i et moderat tempo.

Forstå lav vekst

For å forstå lav vekst må man se på selskapets livssyklus. De fleste selskaper starter med høy vekst, men etter hvert som markedet blir mettet og konkurransen øker, flater veksten ut. Dette er naturlig og betyr ikke nødvendigvis at selskapet er dårlig drevet – snarere tvert imot: modne selskaper har ofte sterke konkurransefortrinn og stabile inntekter.

Investorer som kjøper lavvekstaksjer, gjør det ofte med en verdiinvesteringsstrategi. De ser etter selskaper som er undervurdert i forhold til sin stabile inntjening. Nøkkeltall som pris/inntjening (P/E) og utbytteavkastning blir sentrale. Et selskap med P/E på 12 og utbytte på 4 % kan være mer attraktivt enn et høyvekstselskap med P/E på 40, selv om veksten er lavere.

Lav vekst er også et relativt begrep. I et lavrentemiljø kan en årlig vekst på 5 % være akseptabel, mens i perioder med høy inflasjon kan samme vekst oppleves som svak. Derfor må investorer alltid sammenligne veksten med bransjegjennomsnittet og makroøkonomiske forhold.

Hvordan fungerer lav vekst?

Lav vekst fungerer som en indikator på selskapets fremtidige inntjeningspotensial. Analytikere måler vekst ved å se på historisk utvikling i resultat per aksje (EPS) og omsetning. For eksempel kan et selskap ha hatt en EPS-vekst på 3–5 % årlig over de siste fem årene. Dette tyder på en moden, stabil virksomhet.

Når et selskap har lav vekst, påvirker det aksjeprising. Investorer er villige til å betale mindre per krone i inntjening, noe som gir lavere P/E-tall. Samtidig forventer de at utbyttet skal utgjøre en større andel av avkastningen. Derfor blir utbyttepolitikken viktig: et selskap som øker utbyttet jevnt, kan kompensere for lav kursstigning.

For å illustrere kan vi se på et tenkt norsk selskap: «Norsk Stabilitet AS» har en årlig EPS-vekst på 4 % og betaler ut 70 % av overskuddet som utbytte. Aksjen prises til P/E 10. En investor som kjøper aksjen, får en utbytteavkastning på 7 % (70 % av 10 % inntjening), pluss en forventet kursstigning på 4 %. Totalavkastningen blir da omtrent 11 %, noe som er konkurransedyktig med høyvekstaksjer over tid.

Historisk bakgrunn

Begrepet lav vekst ble særlig aktuelt i etterkant av finanskrisen i 2008, da mange investorer søkte tryggere havner. Modne selskaper med stabile inntekter og utbytte ble populære. I Norge har selskaper som Orkla og Telenor lenge vært ansett som lavvekstaksjer, med vekstrater på 2–6 % årlig.

I perioden 2010–2020 opplevde mange lavvekstaksjer en oppgang fordi rentene var lave. Investorer aksepterte lavere vekst når alternativavkastningen (obligasjoner) var minimal. Dette endret seg i 2022 da rentene steg, og lavvekstaksjer falt i kurs fordi fremtidige utbytter ble mindre verdifulle.

Historisk sett har lavvekstaksjer gitt lavere risikojustert avkastning enn høyvekstaksjer i sterke bull-markeder, men de har beskyttet bedre i nedgangstider. For eksempel falt Oslo Børs kraftig i 2020, men aksjer som Orkla og Telenor holdt seg relativt stabile.

Praktisk eksempel

La oss ta Orkla som et praktisk eksempel. Orkla er et norsk konsern innen merkevarer og forbruksvarer. Selskapet har hatt en gjennomsnittlig årlig EPS-vekst på omtrent 5 % de siste fem årene (2019–2024). Samtidig har utbyttet økt jevnt fra 4,50 kroner per aksje i 2019 til 6,00 kroner i 2024.

Ved utgangen av 2024 var aksjekursen rundt 90 kroner. Det gir en P/E på omtrent 15 (basert på EPS på 6 kroner) og en utbytteavkastning på 6,7 %. En investor som kjøpte aksjen i 2019 til 75 kroner, har hatt en årlig totalavkastning på rundt 8 % (kursstigning + utbytte), til tross for lav vekst.

Sammenligner vi med et høyvekstselskap som Kahoot! (før oppkjøp), hadde dette selskapet en EPS-vekst på over 30 % i perioder, men også ekstrem kursvolatilitet og ingen utbytte. Orklas lave vekst ga en mer forutsigbar avkastning, noe som passer for investorer med lav risikotoleranse.

Fordeler og ulemper

FordelerUlemper
Stabilt utbytte – gir jevn inntektBegrenset kursstigning – lavere potensial for gevinst
Lavere risiko – mindre svingninger i kursenKan bli forbigått av inflasjon – reell avkastning kan være lav
Forutsigbar inntjening – lettere å analysereMindre spennende for vekstorienterte investorer
Ofte god selskapsledelse og sterk balanseKan være priset for høyt i lavrentemiljøer
En graf som viser avkastningsutviklingen for en lavvekstaksje kontra en høyvekstaksje over 10 år, ville typisk vise at lavvekstaksjen har en jevn, svakt stigende kurve, mens høyvekstaksjen har bratte oppturer og nedturer. For eksempel kan Orklas aksjekurs fra 2014 til 2024 sammenlignes med et selskap som Aker BP; førstnevnte har en relativ flat, men positiv trend, sistnevnte har større svingninger.

Ulempene inkluderer at lav vekst i perioder med høy inflasjon kan gi negativ realavkastning. Også kan selskaper med lav vekst bli utsatt for disruptiv teknologi, som for eksempel tradisjonelle mediehus som Schibsted har opplevd.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav vekst betyr dårlig investering. Dette stemmer ikke – mange lavvekstaksjer har gitt god totalavkastning over tid, spesielt når utbytte tas med. For eksempel har Orkla gitt en årlig totalavkastning på 8–10 % de siste 20 årene, til tross for lav vekst.

En annen misforståelse er at lav vekst alltid er tryggere. Selv om risikoen ofte er lavere, kan lavvekstaksjer også falle i verdi, spesielt når rentene stiger. I 2022 falt mange norske lavvekstaksjer 10–20 % fordi investorer krevde høyere avkastning.

Noen tror også at lav vekst er det samme som verdiaksjer. Selv om det er overlapp, er ikke alle verdiaksjer lavvekstaksjer. Et selskap kan være undervurdert (verdiaksje) samtidig som det har høy vekst. Omvendt kan en lavvekstaksje være overpriset. Det er viktig å skille mellom vekstprofil og verdsettelse.

Oppsummering

Lav vekst er et sentralt begrep for å klassifisere aksjer basert på selskapets inntjeningsutvikling. Det kjennetegner modne, stabile selskaper som ofte betaler utbytte og har lavere risiko enn høyvekstaksjer. Investorer bør vurdere lav vekst i sammenheng med egne mål: ønsker man stabilitet og inntekt, kan lav vekst være ideelt. Ønsker man høy avkastning, må man akseptere mer risiko.

Nøkkelen til å lykkes med lavvekstinvesteringer er å finne selskaper med konkurransefortrinn, god utbyttehistorikk og en fornuftig prising. Norske eksempler som Orkla, Telenor og Yara viser at lav vekst kan gi solid avkastning over tid.

Husk at lav vekst ikke er statisk – et selskap kan gå fra lav til høy vekst gjennom omstilling eller oppkjøp, eller omvendt. Derfor bør investorer jevnlig revurdere sine posisjoner.