Landrisiko – risiko ved investeringer i utlandet

Hva er landrisiko?

Landrisiko er en samlebetegnelse for risikoen knyttet til å investere i eller drive forretning i et bestemt land. For aksjeinvestorer handler det om hvordan politiske, økonomiske og sosiale forhold i et land kan påvirke verdien av aksjer i selskaper med eksponering mot landet. Dette kan være alt fra plutselige lovendringer og nasjonalisering av selskaper til valutakrise og betalingsproblemer hos staten.

Landrisiko er spesielt relevant når du investerer i utenlandske aksjer, enten direkte eller via fond. Selv om et selskap er solid, kan landrisikoen i hjemlandet redusere avkastningen dramatisk. For eksempel kan et norsk selskap med store investeringer i et land med høy landrisiko oppleve at verdien av disse investeringene faller på grunn av politisk ustabilitet.

For å forstå landrisiko må man se på flere faktorer: politisk stabilitet, rettssikkerhet, økonomisk politikk, valutakursforhold og landets evne til å betale gjeld. Kredittvurderingsbyråer som Moody’s, Standard & Poor’s og Fitch gir karakterer til land basert på deres kredittverdighet, noe som er en nyttig indikator på landrisiko.

Forstå landrisiko

Landrisiko kan deles inn i flere underkategorier. Politisk risiko omfatter hendelser som statskupp, terror, krig, korrupsjon og ekspropriasjon. Økonomisk risiko handler om landets makroøkonomiske forhold som inflasjon, arbeidsledighet, budsjettunderskudd og gjeld. Valutarisiko er risikoen for at landets valuta svekker seg mot din egen valuta, noe som kan spise opp avkastningen. Juridisk risiko innebærer endringer i lover og regler som kan påvirke virksomheten, for eksempel strengere miljøkrav eller skatteendringer.

For norske investorer er valutarisiko ofte den mest synlige delen av landrisiko. Hvis du investerer i aksjer i USA, påvirkes avkastningen av USD/NOK-kursen. Men landrisiko går dypere: Et land med høy gjeld og svak økonomi kan oppleve kapitalflukt, noe som presser aksjekursene ned.

En måte å kvantifisere landrisiko på er gjennom landrisikoindekser, for eksempel fra Coface eller OECD. Disse indeksene gir en poengsum basert på politisk og økonomisk stabilitet. For eksempel har Norge svært lav landrisiko, mens land som Venezuela eller Zimbabwe har ekstremt høy risiko.

Hvordan fungerer landrisiko?

Landrisiko påvirker aksjekurser gjennom flere kanaler. For det første påvirker den selskapets inntjening. Hvis landet innfører kapitalkontroll, kan selskapet få problemer med å repatriere overskudd. Hvis valutaen svekkes, synker verdien av selskapets inntekter målt i investorers hjemmevaluta. For det andre påvirker landrisiko investorenes risikopremie. Høy landrisiko fører til at investorer krever høyere avkastning for å investere, noe som presser aksjekursene ned.

Et konkret eksempel: I 2020 ble aksjer i selskaper med eksponering mot Russland hardt rammet da landet ble sanksjonert etter invasjonen av Ukraina. Mange investorer tapte store beløp fordi de ikke hadde tatt høyde for den politiske risikoen.

For investorer som bruker aksjeanalyse, er det viktig å justere avkastningskravet basert på landrisiko. Dette kan gjøres ved å legge til en landrisikopremie i diskonteringsrenten når man verdsetter selskaper.

Historisk bakgrunn

Landrisiko har vært en faktor i internasjonale investeringer i flere tiår. Den asiatiske finanskrisen i 1997–1998 er et godt eksempel. Da kollapset valutaene og aksjemarkedene i flere asiatiske land, inkludert Thailand, Indonesia og Sør-Korea. Investorer som hadde kjøpt aksjer i disse landene opplevde tap på 50–80 % i løpet av få måneder.

Senere, i 2001, misligholdt Argentina sin gjeld, noe som førte til et kraftig fall i aksjemarkedet og en devaluering av pesoen. Norske investorer som hadde eksponering mot Argentina tapte betydelige summer.

Mer nylig, i 2022, førte Russlands invasjon av Ukraina til at vestlige sanksjoner ble innført, noe som stengte mange investorer ute fra det russiske aksjemarkedet. Landrisikoen ble plutselig ekstrem, og aksjer i russiske selskaper ble nærmest verdiløse for utenlandske investorer.

Disse historiske hendelsene viser at landrisiko kan slå inn raskt og med stor kraft. Derfor er det viktig å ha en strategi for å håndtere den.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Du er en norsk investor som kjøper aksjer i et brasiliansk selskap, for eksempel Petrobras. Du investerer 100 000 NOK når kursen er 30 BRL per aksje og valutakursen er 1 BRL = 1,5 NOK. Du kjøper da 100 000 / (30 * 1,5) = 2 222 aksjer (omtrent).

Ett år senere har aksjen steget 20 % i lokal valuta til 36 BRL. Men samtidig har den brasilianske realen svekket seg mot NOK til 1 BRL = 1,2 NOK. Verdien av aksjene i NOK blir da: 2 222 36 1,2 = 96 000 NOK. Du har tapt 4 000 NOK til tross for at aksjen steg i lokal valuta. Dette er et klassisk eksempel på hvordan valutarisiko – en del av landrisiko – kan spise opp avkastningen.

Hvis du i tillegg hadde politisk uro i Brasil som førte til at aksjen falt 10 %, ville tapet blitt enda større.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å investere i land med høy landrisiko er potensialet for høy avkastning. Fremvoksende markeder har ofte raskere økonomisk vekst, noe som kan gi gode aksjeavkastninger. I tillegg gir det diversifisering, siden disse markedene ikke alltid korrelerer med utviklede markeder.

Ulemper er åpenbare: Høyere risiko for store tap, valutarisiko, manglende informasjon og svakere rettsvern. For norske investorer kan det være vanskelig å få pålitelig informasjon om selskaper i enkelte land. I tillegg kan det være høyere transaksjonskostnader og skattemessige utfordringer.

En tabell kan illustrere forskjeller i landrisiko:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at landrisiko bare gjelder obligasjoner. I realiteten påvirker den aksjer like mye, siden selskapers inntjening og verdsettelse er nært knyttet til landets økonomiske og politiske forhold.

En annen misforståelse er at store, globale selskaper er immune mot landrisiko. Selv om de har spredt virksomhet, kan en stor eksponering mot et enkelt land være skadelig. For eksempel kan et norsk selskap med store investeringer i Russland bli hardt rammet av sanksjoner.

Noen tror også at landrisiko kan elimineres ved å investere i indeksfond. Indeksfond i fremvoksende markeder reduserer selskapsspesifikk risiko, men ikke landrisikoen. Hvis hele markedet faller på grunn av politisk krise, faller også indeksen.

Oppsummering

Landrisiko er en kritisk faktor for alle som investerer i utenlandske aksjer. Den omfatter politisk, økonomisk, valutamessig og juridisk risiko. Historiske kriser viser at landrisiko kan føre til store tap på kort tid.

For norske investorer er det viktig å vurdere landrisiko før man investerer, og å diversifisere på tvers av land for å redusere risikoen. Bruk av kredittvurderinger og landrisikoindekser kan gi nyttig informasjon. Husk at høyere avkastning ofte kommer med høyere landrisiko.