Hva er laks valutaeffekt?

Laks valutaeffekt er et begrep som beskriver hvordan endringer i valutakurser påvirker inntjeningen til norske lakseoppdrettsselskaper. Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, og over 95 prosent av laksen eksporteres til markeder i Europa, Asia og USA. Siden salget skjer i utenlandsk valuta – hovedsakelig euro (EUR), amerikanske dollar (USD) og britiske pund (GBP) – mens kostnadene (fôr, arbeid, energi, lisenser) stort sett er i norske kroner (NOK), skaper dette en direkte valutaeksponering.

Når den norske kronen svekker seg, blir inntektene i NOK høyere for samme volum og pris i utenlandsk valuta. Motsatt, en styrking av kronen reduserer inntektene i NOK. Denne effekten kan være betydelig: en endring på 10 prosent i EUR/NOK-kursen kan påvirke driftsresultatet til et lakseselskap med flere hundre millioner kroner.

For investorer som eier aksjer i lakseoppdrettsselskaper, er det derfor viktig å forstå valutaeffekten. Den kan forklare hvorfor aksjekursen beveger seg selv om lakseprisen i utlandet er stabil. Laks valutaeffekt er ikke et offisielt finansielt begrep, men det brukes ofte i analytikerrapporter og i finanspresse for å peke på denne spesifikke risikoen.

Forstå laks valutaeffekt

For å forstå laks valutaeffekt må vi se på hvordan et typisk lakseoppdrettsselskap tjener penger. Selskapet fôrer opp laks i merder langs norskekysten, høster den og slakter den. Deretter selges laksen til kunder i utlandet, ofte via spotmarkeder eller langsiktige kontrakter. Prisen fastsettes i euro per kilo (EUR/kg) eller i dollar per pund (USD/lb). Når betalingen kommer inn, veksles den til NOK for å dekke løpende kostnader i Norge.

Valutaeffekten oppstår i gapet mellom salgstidspunktet og betalingstidspunktet, men også i den løpende omregningen av inntekter. Hvis EUR/NOK-kursen stiger (kronen svekkes), får selskapet flere kroner for hver euro. For eksempel, ved en kurs på 11,50 NOK/EUR gir 1 million EUR 11,5 millioner NOK. Stiger kursen til 12,50, blir samme inntekt verdt 12,5 millioner NOK – en økning på 8,7 prosent uten at volum eller pris i euro er endret.

Motsatt, hvis kronen styrker seg, for eksempel fra 11,50 til 10,50, synker inntekten til 10,5 millioner NOK. Dette kan spise opp hele fortjenesten hvis marginene er tynne. Lakseoppdrett er en kapitalintensiv næring med høye faste kostnader, så valutakursendringer kan ha stor innvirkning på bunnlinjen.

Hvordan fungerer laks valutaeffekt?

Mekanismen bak laks valutaeffekt kan beskrives i tre trinn: 1. Salg i utenlandsk valuta: Selskapet selger laks til en kjøper i utlandet til en pris i EUR eller USD. Fakturaen utstedes i utenlandsk valuta. 2. Betalingsflyt: Kjøperen betaler i utenlandsk valuta, og pengene kommer inn på selskapets bankkonto i utlandet eller i Norge. 3. Omregning til NOK: Selskapet veksler den utenlandske valutaen til NOK for å betale lønn, fôr, strøm og andre kostnader i Norge.

Valutakursen på vekslingstidspunktet bestemmer hvor mange kroner selskapet får. Hvis kursen har beveget seg siden salget ble avtalt, oppstår en gevinst eller et tap. Mange selskaper bruker terminkontrakter (hedging) for å låse kursen på forhånd, men dette er ikke alltid gjort for hele volumet.

Valutaeffekten påvirker også verdien av selskapets eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta. For eksempel har Mowi store kontantbeholdninger i EUR og USD, og disse endrer verdi i NOK når kursene svinger. I tillegg kan selskapet ha lån i utenlandsk valuta, noe som gir en motsatt effekt.

En enkel tabell kan illustrere hvordan ulike EUR/NOK-kurser påvirker inntektene for et selskap som selger 10 000 tonn laks til en pris på 6,00 EUR/kg:

EUR/NOK-kursInntekt per kg i NOKTotal inntekt (mill. NOK)
10,0060,00600
11,0066,00660
12,0072,00720
13,0078,00780
Som tabellen viser, kan en endring i kursen fra 11,00 til 12,00 øke inntekten med 60 millioner NOK – en forskjell på 9 prosent.

Historisk bakgrunn

Norsk lakseoppdrett startet for fullt på 1970-tallet og har vokst til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer. I 2023 eksporterte Norge laks for om lag 122 milliarder NOK, ifølge Norges sjømatråd. I takt med veksten har valutaeffekten blitt stadig viktigere.

I perioder med svak norsk krone, som etter finanskrisen i 2008 og under oljeprisfallet i 2014-2015, tjente lakseoppdretterne godt på valutaeffekten. For eksempel falt EUR/NOK fra omtrent 8,00 i 2012 til over 11,00 i 2016, noe som ga en betydelig inntektsøkning i NOK for samme eksportvolum.

Motsatt, da kronen styrket seg kraftig i 2020 under pandemien (delvis på grunn av økt etterspørsel etter olje og gass), ble valutaeffekten negativ for mange selskaper. Samtidig falt lakseprisene på grunn av redusert restaurantetterspørsel, noe som ga et dobbelt press på marginene.

I dag er laks valutaeffekt et sentralt tema i kvartalsrapporter fra selskaper som Mowi, Salmar, Lerøy og Grieg Seafood. Analytikere justerer ofte sine estimater basert på forventede valutakursbevegelser.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med Mowi, verdens største lakseoppdrettsselskap. I 2023 rapporterte Mowi et driftsresultat (EBIT) på 1,51 milliarder NOK. I samme periode var gjennomsnittlig EUR/NOK-kurs omtrent 11,50. Anta at Mowi solgte 400 000 tonn laks til en gjennomsnittspris på 6,50 EUR/kg. Da blir inntekten i EUR: 400 000 000 kg × 6,50 EUR/kg = 2,6 milliarder EUR. Omregnet til NOK ved kurs 11,50: 2,6 mrd × 11,50 = 29,9 milliarder NOK.

Hvis kronen i stedet hadde vært 10% sterkere (10,35 NOK/EUR), ville inntekten blitt 26,9 milliarder NOK – en reduksjon på 3 milliarder NOK. Det tilsvarer omtrent 200% av Mowis driftsresultat på 1,51 milliarder, noe som viser hvor sensitivt resultatet er for valutakursen.

Et annet eksempel: I første kvartal 2024 styrket kronen seg med 5% mot euro. Flere lakseaksjer falt i verdi, selv om lakseprisen i euro var stabil. Dette illustrerer at valutaeffekten kan dominere kortsiktige kursbevegelser.

For investorer er det nyttig å sammenligne utviklingen i laksepris (i EUR/kg) med EUR/NOK-kursen. En graf som viser disse to tidsseriene side om side, kan avsløre om aksjekursbevegelser skyldes pris eller valuta.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

  • Valutaeffekten kan gi ekstra avkastning i perioder med svak krone, noe som historisk har vært gunstig for norske eksportører.
  • Investorer som tror kronen vil svekke seg, kan posisjonere seg i lakseaksjer som en indirekte valutasikring.
  • Selskaper med høy eksportandel og lave kostnader i utlandet drar nytte av en svak krone.
  • Ulemper for investorer:

  • Valutaeffekten introduserer ekstra volatilitet i aksjekursen, noe som kan gjøre det vanskelig å vurdere selskapets underliggende drift.
  • En sterk krone kan redusere inntjeningen betydelig, selv om lakseprisen er høy.
  • Hedging reduserer risiko, men koster penger og kan føre til at selskapet går glipp av gunstige kursbevegelser.
  • For selskapene:

  • Fordel: Mulighet til å tjene ekstra på valutasvingninger.
  • Ulempe: Usikkerhet i budsjettering og planlegging. Mange selskaper velger å sikre seg for å skape forutsigbarhet.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Valutaeffekten er alltid positiv for lakseaksjer. Sannheten er at den kan være både positiv og negativ, avhengig av om kronen svekker eller styrker seg. I perioder med sterk krone kan lakseaksjer falle til tross for gode driftsresultater.

Misforståelse 2: Valutaeffekten er den samme for alle lakseoppdrettsselskaper. Nei, selskaper har ulik grad av valutaeksponering. Noen har mer av kostnadene i utenlandsk valuta (f.eks. fôr som prises i USD), noe som reduserer nettoeffekten. Andre har større gjeld i utenlandsk valuta.

Misforståelse 3: Hedging eliminerer valutarisiko helt. Hedging kan redusere risiko, men det er sjeldent at selskaper sikrer 100% av eksponeringen. I tillegg kan hedgingkontrakter ha kostnader og begrense oppsidepotensialet.

Misforståelse 4: Laks valutaeffekt er bare relevant for store selskaper. Små og mellomstore lakseoppdrettere er like utsatt, men de har ofte mindre kapital til å sikre seg, noe som kan gjøre dem mer sårbare.

Oppsummering

Laks valutaeffekt er en sentral faktor for alle som investerer i norske lakseoppdrettsaksjer. Den oppstår fordi inntektene er i utenlandsk valuta mens kostnadene er i norske kroner, noe som gjør resultatene sensitive for valutakursbevegelser. En svak krone øker inntjeningen i NOK, mens en sterk krone reduserer den.

For investorer er det viktig å følge med på både lakseprisutviklingen i EUR/USD og valutakursen EUR/NOK eller USD/NOK. Å forstå valutaeffekten kan hjelpe deg å skille mellom underliggende driftsforbedringer og kortsiktige valutagevinster eller -tap.

Husk at valutaeffekten kan være både en mulighet og en risiko. Selskaper som Mowi, Salmar og Lerøy opplyser i sine kvartalsrapporter om hvor mye resultatet er påvirket av valuta. Ved å lese disse avsnittene nøye, kan du få et bedre bilde av selskapets virkelige prestasjoner.