Hva er laks gjeldsgrad? En enkel forklaring for investorer

Hva er laks gjeldsgrad?

Laks gjeldsgrad er et finansielt nøkkeltall som beskriver hvor mye gjeld et selskap i lakseoppdrettsnæringen har i forhold til egenkapitalen. Med andre ord viser det hvor stor del av selskapets finansiering som kommer fra lån og kreditter, sammenlignet med penger som eierne har skutt inn. For investorer som vurderer aksjer i oppdrettsselskaper, er dette tallet en viktig indikator på finansiell risiko.

I praksis regnes gjeldsgraden ut ved å dele selskapets totale gjeld (både kortsiktig og langsiktig) på egenkapitalen. Resultatet er et tall som ofte ligger mellom 0,5 og 3,0 for norske lakseselskaper. En gjeldsgrad på 1,5 betyr at selskapet har 1,5 kroner i gjeld for hver krone i egenkapital. Jo høyere tallet er, desto mer avhengig er selskapet av lånefinansiering.

Laksenæringen er svært kapitalintensiv. Det kreves store investeringer i merder, båter, smolt, fôrlagre og slakterier. Derfor er det vanlig at oppdrettsselskaper har en viss andel gjeld. Likevel kan svingninger i lakseprisen gjøre høy gjeldsgrad risikabelt. Når lakseprisen faller, svekkes inntjeningen, og renteutgiftene kan bli en tung byrde.

For en nybegynner er det viktig å forstå at laks gjeldsgrad ikke er et mål på om selskapet er «bra» eller «dårlig», men et verktøy for å vurdere hvor følsomt selskapet er for økonomiske endringer. Sammen med andre nøkkeltall som driftsmargin og kontantstrøm, gir det et mer helhetlig bilde.

Forstå laks gjeldsgrad

For å forstå laks gjeldsgrad må du først vite hva gjeld og egenkapital er. Gjeld omfatter alt selskapet skylder – banklån, obligasjonslån, leverandørgjeld og andre forpliktelser. Egenkapital er penger eierne har investert, pluss opptjent overskudd som ikke er tatt ut som utbytte. Forholdet mellom disse to størrelsene forteller hvor solid selskapet er.

I lakseoppdrett er gjeldsgraden spesielt interessant fordi næringen er preget av store prissvingninger. I 2020, da lakseprisen falt på grunn av pandemien, fikk selskaper med høy gjeldsgrad større problemer enn de med lav gjeldsgrad. Mowi, som tradisjonelt har hatt en moderat gjeldsgrad, klarte seg bedre enn enkelte mindre aktører med høyere gjeld.

En investor bør se på gjeldsgraden over flere år. Hvis et selskap har økende gjeldsgrad samtidig som inntjeningen synker, er det et faresignal. Omvendt kan en midlertidig høy gjeldsgrad være akseptabel dersom selskapet investerer i ny kapasitet som forventes å gi god avkastning senere.

Husk også at gjeldsgraden må ses i lys av selskapets lønnsomhet og kontantstrøm. Et selskap med høy gjeldsgrad, men sterke og stabile kontantstrømmer, kan være mindre risikabelt enn et selskap med lav gjeldsgrad og svak kontantstrøm. Derfor er laks gjeldsgrad bare én brikke i puslespillet.

Hvordan fungerer laks gjeldsgrad?

Laks gjeldsgrad fungerer som et mål på finansiell gearing – altså hvor mye selskapet bruker lånte penger for å øke avkastningen på egenkapitalen. Når et selskap låner penger til en rente som er lavere enn avkastningen på investeringene, kan overskuddet per egenkapitalkrone bli høyere. Dette kalles positiv gearing.

I oppdrettsnæringen kan et selskap for eksempel låne 200 millioner kroner til 4 prosent rente for å bygge ut en ny lokalitet. Hvis lokaliteten gir en avkastning på 12 prosent, tjener selskapet 8 prosentpoeng på de lånte pengene. Da øker egenkapitalavkastningen. Men hvis lakseprisen faller og avkastningen blir lavere enn renten, snur gearingen til negativ – og tapene forsterkes.

Beregningen er enkel: Gjeldsgrad = Total gjeld / Egenkapital. For eksempel: Hvis Norsk Laks AS har 1,2 milliarder kroner i gjeld og 800 millioner i egenkapital, blir gjeldsgraden 1,2 / 0,8 = 1,5. Noen analytikere bruker også netto gjeldsgrad, der kontanter og bankinnskudd trekkes fra gjelden først. Netto gjeldsgrad gir et mer presist bilde av den reelle gjeldsbelastningen.

Det finnes ingen fasit på hva som er en «riktig» gjeldsgrad for lakseselskaper. Men i praksis ligger de fleste børsnoterte norske oppdrettsselskapene mellom 0,5 og 2,0. Under 0,5 betyr at selskapet har svært lite gjeld, noe som kan være trygt, men også kan tyde på at de ikke utnytter vekstmulighetene. Over 2,0 bør vekke oppmerksomhet og kreve grundigere analyse.

Historisk bakgrunn

Lakseoppdrett i Norge tok fart på 1970-tallet, og i begynnelsen var selskapene små og familieeide med begrenset tilgang til banklån. Etter hvert som næringen vokste og ble mer kapitalintensiv, økte også bruken av gjeld. På 1990-tallet konsoliderte mange små aktører seg, og større selskaper som Marine Harvest (nå Mowi) og SalMar begynte å hente kapital i aksjemarkedet.

Finanskrisen i 2008 var en vekker for næringen. Flere selskaper hadde bygget opp høy gjeld for å finansiere rask vekst, og da lakseprisen falt og bankene strammet inn, oppsto det betalingsproblemer. Noen selskaper gikk konkurs eller måtte rekapitaliseres. Etter krisen ble mange oppdrettsselskaper mer forsiktige med gjeldsgraden.

I perioden 2015–2019 var lakseprisene historisk høye, og mange selskaper betalte ned gjeld og styrket egenkapitalen. Gjeldsgraden i næringen falt betydelig. Men i 2020, da covid-19 rammet restaurantmarkedet og lakseprisen stupte, ble det igjen tydelig at selskaper med lav gjeldsgrad hadde best motstandskraft.

I dag er laks gjeldsgrad et standard nøkkeltall i alle årsrapporter fra børsnoterte oppdrettsselskaper. Investorer og analytikere følger utviklingen nøye, spesielt i forbindelse med kvartalsrapporter og strategiske oppkjøp. Norske myndigheter har også innført strengere krav til soliditet gjennom laksetildelingsforskriften, noe som indirekte påvirker hvor mye gjeld selskapene kan ta.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt selskap, «Fjordlaks AS». Ifølge balansen per 31. desember 2023 har selskapet total gjeld på 1,5 milliarder kroner og egenkapital på 1,0 milliard kroner. Gjeldsgraden blir da 1,5 / 1,0 = 1,5. Dette betyr at for hver krone eierne har skutt inn, har selskapet lånt 1,50 kroner.

Sammenligner vi med bransjegjennomsnittet på 1,2, ligger Fjordlaks noe høyere. Hva skyldes dette? Kanskje har selskapet nylig investert i en ny slakterilinje for 300 millioner kroner, finansiert med et banklån. Hvis investeringen gir god avkastning, kan gjeldsgraden falle over tid når overskuddet bygger opp egenkapitalen.

En investor bør også sjekke netto gjeldsgrad. Hvis Fjordlaks har 200 millioner i kontanter, blir netto gjeld 1 300 millioner og netto gjeldsgrad 1 300 / 1 000 = 1,3. Det gir et mer gunstig bilde. Husk derfor alltid å se på detaljene i balansen.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke gjeld i lakseoppdrett er knyttet til muligheten for å øke avkastningen på egenkapitalen. Når lakseprisene er høye, kan et selskap med høy gjeldsgrad vise imponerende resultater. I tillegg er rentekostnader fradragsberettiget i skatt, noe som reduserer den effektive gjeldsbyrden. For selskaper med stabile kontantstrømmer kan en moderat gjeldsgrad være en effektiv måte å finansiere vekst på uten å fortynne aksjonærene.

Ulempene er likevel betydelige. Lakseprisen er svært volatil. Et fall på 20–30 prosent kan raskt snu overskudd til underskudd. Da må selskapet fortsatt betale renter og avdrag, noe som kan tære på kontantbeholdningen. I verste fall kan selskapet bli tvunget til å selge eiendeler eller hente inn ny egenkapital til ugunstige vilkår. Høy gjeldsgrad øker også risikoen for at långivere setter inn restriksjoner (covenants) som begrenser handlefriheten.

For investorer er det derfor viktig å veie fordeler og ulemper. Et selskap med lav gjeldsgrad (under 0,8) er ofte mer robust i nedgangstider, men kan ha lavere vekstpotensial. Et selskap med høy gjeldsgrad (over 1,8) kan gi høyere avkastning i oppgangstider, men er mer sårbart. Balansen finner du ved å analysere selskapets strategi, markedsposisjon og historiske evne til å håndtere svingninger.

Husk også at gjeldsgraden kan variere mellom ulike segmenter i næringen. Integrerte selskaper som eier hele verdikjeden fra smolt til salg, har ofte lavere gjeldsgrad enn rendyrkede oppdrettere, fordi de har mer stabile inntekter.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy gjeldsgrad alltid er farlig. Det stemmer ikke. Hvis selskapet har langsiktige lån med fast rente og sterke kontantstrømmer, kan en gjeldsgrad på 2,0 være fullt forsvarlig. Det avgjørende er selskapets evne til å betjene gjelden, målt for eksempel ved rentedekningsgrad (driftsresultat / rentekostnader).

En annen misforståelse er at lav gjeldsgrad alltid er bra. Et selskap med null gjeld kan gå glipp av vekstmuligheter og gi lavere avkastning til aksjonærene. I en kapitalintensiv næring som lakseoppdrett er det normalt å ha noe gjeld. Spørsmålet er om gjelden er bærekraftig.

Mange tror også at gjeldsgraden alene avgjør om en aksje er trygg eller risikabel. Det er feil. Du må også vurdere selskapets lønnsomhet, markedsutsikter, ledelse og konkurransesituasjon. To selskaper med samme gjeldsgrad kan ha helt forskjellig risikoprofil.

Til slutt: Noen forveksler gjeldsgrad med egenkapitalandel. Egenkapitalandel = Egenkapital / Totalkapital, mens gjeldsgrad = Gjeld / Egenkapital. De henger sammen, men uttrykker det samme forholdet på ulike måter. En egenkapitalandel på 40 prosent tilsvarer en gjeldsgrad på 1,5 (60/40).

Oppsummering

Laks gjeldsgrad er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå den finansielle risikoen i oppdrettsselskaper. Ved å sammenligne gjeld og egenkapital får du et raskt bilde av hvor mye selskapet er avhengig av lånefinansiering. Tallet bør alltid sees i sammenheng med kontantstrøm, lønnsomhet og markedsforhold.

Husk at det ikke finnes én «riktig» gjeldsgrad. Det som er akseptabelt for ett selskap, kan være risikabelt for et annet. Derfor bør du alltid analysere utviklingen over tid og sammenligne med bransjekolleger. En gjeldsgrad som plutselig øker, kan være et tegn på oppkjøp eller investeringer, men også på økonomiske problemer.

For nybegynnere anbefales det å starte med å se på de største børsnoterte lakseselskapene – Mowi, SalMar, Lerøy Seafood og Grieg Seafood – og sammenligne deres gjeldsgrad de siste fem årene. Bruk gjerne en graf for å visualisere trenden. Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å vurdere risiko og potensial i lakseaksjer.

Til slutt: Invester aldri utelukkende basert på ett nøkkeltall. Kombiner gjeldsgrad med andre finansielle mål, og hold deg oppdatert på laksepris, fôrkostnader og regulatoriske endringer. Da kan laks gjeldsgrad bli en verdifull del av din investeringsanalyse.