Kredittapsensitivitet i utbytteevne – Hva det er og hvordan det påvirker utbytte

Hva er kredittapsensitivitet i utbytteevne?

Kredittapsensitivitet i utbytteevne er et mål på hvor følsom et selskaps evne til å betale utbytte er for endringer i kredittap. Kredittap er tap som oppstår når låntakere ikke betaler tilbake lånene sine, og dette er en av de største risikoene for banker og andre finansinstitusjoner. Når kredittapene øker, reduseres resultatet, og dermed også midlene som er tilgjengelige for utbytte.

For en investor som er opptatt av utbytte, er det viktig å forstå hvor mye utbyttet kan falle i en periode med økonomisk nedgang eller økt mislighold. Kredittapsensitiviteten gir et tallfestet uttrykk for denne risikoen. Den kan beregnes per aksje eller som en prosentandel av utbyttekapasiteten.

Begrepet er spesielt relevant i Norge fordi banksektoren er stor og mange investorer eier bankaksjer for å få stabile utbytter. En bank med lav kredittapsensitivitet tåler en større økning i tap før utbyttet må kuttes, noe som gir tryggere inntekter for aksjonærene.

Forstå kredittapsensitivitet i utbytteevne

For å forstå kredittapsensitivitet må man først ha grep om to nøkkelbegreper: utbytteevne og kredittap. Utbytteevne er den delen av overskuddet som et selskap kan dele ut til aksjonærene etter at det har satt av til skatt, investeringer og lovpålagte reserver. Kredittap er nedskrivninger på utlån som føres i resultatregnskapet og reduserer overskuddet.

Sammenhengen er enkel: Hvis et selskap har et resultat før tap på 100 millioner kroner og et kredittap på 10 millioner, blir resultatet 90 millioner. Hvis utbytteandelen er 50 prosent, blir utbyttekapasiteten 45 millioner. Øker kredittapet til 20 millioner, faller resultatet til 80 millioner, og utbyttekapasiteten til 40 millioner. Endringen i utbyttekapasitet er 5 millioner ved en tapssøkning på 10 millioner. Kredittapsensitiviteten er da 0,5 (5/10), altså for hver ekstra million i tap reduseres utbyttekapasiteten med 0,5 millioner.

Det er også vanlig å måle sensitivitet i prosent: En 1 prosentpoengs økning i tapsprosenten (tap som andel av utlån) kan føre til en gitt prosentvis reduksjon i utbytte per aksje. For en bank med høy gearing vil denne effekten være større enn for en bank med mye egenkapital.

Hvordan fungerer kredittapsensitivitet i utbytteevne?

Kredittapsensitivitet fungerer som en risikomåler for utbytteinvestorer. Den kan beregnes på flere måter, men den mest praktiske er å se på historiske data eller scenarier. For eksempel kan en investor ta utgangspunkt i en banks rapporterte tapsprosent og utbytte per aksje, og deretter simulere en økning i tapsprosenten med 0,5 prosentpoeng for å se hvor mye utbyttet faller.

En enkel formel for kredittapsensitivitet (KS) er:

KS = (Δ utbytte per aksje) / (Δ tapsprosent)

Her er Δ utbytte per aksje endringen i utbytte per aksje, og Δ tapsprosent er endringen i tapsprosenten målt i prosentpoeng. For eksempel: Hvis en bank har utbytte per aksje på 10 kroner ved tapsprosent 0,5 %, og utbyttet faller til 8 kroner ved tapsprosent 1,0 %, blir Δ utbytte = -2 kroner og Δ tapsprosent = 0,5 prosentpoeng. KS = -2 / 0,5 = -4. Det betyr at for hvert prosentpoengs økning i tapsprosenten, faller utbyttet med 4 kroner per aksje.

Det er viktig å merke seg at denne sensitiviteten ikke er konstant. Den kan endre seg med selskapets inntjening, kostnadsstruktur og kapitaldekning. Derfor bør investorer oppdatere analysen jevnlig, spesielt før kvartalsrapporter.

Historisk bakgrunn

Begrepet kredittapsensitivitet har vokst frem i kjølvannet av finanskrisen i 2008, da mange banker måtte kutte utbytter dramatisk på grunn av store kredittap. Før krisen var det få investorer som systematisk målte hvor følsomme utbyttene var for tap. Etter krisen ble det mer vanlig å inkludere stresstester for kredittap i utbytteanalyser.

I Norge har vi sett eksempler på dette under oljeprisfallet i 2014–2016, da norske banker som DNB og Sparebanken Sør økte tapsavsetningene betydelig. Utbyttene ble kuttet eller holdt uendret, men sensitiviteten varierte. DNB, som hadde en mer diversifisert portefølje, klarte å opprettholde utbyttet bedre enn rene regionbanker med høy eksponering mot oljerelaterte næringer.

I dag er kredittapsensitivitet et standardverktøy i kredittanalyse og aksjeanalyse, spesielt for finansielle selskaper. Norske regulatorer som Finanstilsynet krever at banker gjennomfører stresstester som blant annet viser effekten på utbyttekapasiteten ved ulike tapsnivåer.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel med en fiktiv norsk bank, «Norsk Sparebank». Banken har utlån for 50 milliarder kroner og en tapsprosent på 0,3 % i normale tider. Resultat før tap er 2 milliarder kroner. Utbytteandelen er 60 %, og antall aksjer er 100 millioner.

Normalt resultat etter tap: 2 mrd – (0,3 % 50 mrd) = 2 mrd – 150 mill = 1,85 mrd. Utbyttekapasitet: 60 % 1,85 mrd = 1,11 mrd. Utbytte per aksje: 1,11 mrd / 100 mill = 11,10 kroner.

Nå simulerer vi en resesjon der tapsprosenten øker til 1,0 %. Nytt tap: 1,0 % 50 mrd = 500 mill. Resultat etter tap: 2 mrd – 500 mill = 1,5 mrd. Utbyttekapasitet: 60 % 1,5 mrd = 900 mill. Utbytte per aksje: 900 mill / 100 mill = 9,00 kroner.

Endring i utbytte per aksje: 9,00 – 11,10 = -2,10 kroner. Endring i tapsprosent: 1,0 % – 0,3 % = 0,7 prosentpoeng. Kredittapsensitivitet = -2,10 / 0,7 = -3,0. Det betyr at for hvert prosentpoengs økning i tapsprosenten faller utbyttet med 3 kroner per aksje.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å analysere kredittapsensitivitet er flere. For det første gir det investorer et konkret risikomål som kan sammenlignes på tvers av selskaper. For det andre hjelper det med å identifisere banker som har rom for å opprettholde utbytte selv under press. For det tredje kan sensitiviteten brukes i porteføljestyring for å redusere eksponering mot selskaper med høy utbytterisiko.

Ulempene er at sensitiviteten er basert på historiske eller antatte sammenhenger, og den kan endre seg raskt ved uventede hendelser. For eksempel kan en bank endre utbyttepolitikk eller kapitalstruktur, noe som gjør tidligere sensitivitetsberegninger mindre relevante. I tillegg tar en enkel sensitivitetsanalyse ikke hensyn til dynamiske effekter som at banken kan redusere kostnader eller øke inntekter for å motvirke tap.

En annen ulempe er at kredittapsensitivitet ofte fokuserer på kortsiktige effekter. Langsiktige investorer bør også vurdere bankens evne til å tjene inn tap over tid og bygge opp reserver. Derfor bør kredittapsensitivitet brukes sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, rentenetto og kostnadseffektivitet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at kredittapsensitivitet er det samme som kredittaprisiko. Kredittaprisiko handler om sannsynligheten for at tap oppstår, mens sensitivitet handler om konsekvensen av en gitt tapssøkning på utbyttet. Et selskap kan ha lav sannsynlighet for tap, men høy sensitivitet, eller omvendt.

En annen misforståelse er at sensitiviteten er konstant over tid. I virkeligheten endrer den seg med selskapets inntjening og kapitalforhold. For eksempel vil en bank som øker egenkapitalen gjennom en emisjon, få lavere gearing og dermed lavere kredittapsensitivitet, alt annet likt.

Noen investorer tror også at kredittapsensitivitet bare er relevant for banker. Men også andre selskaper med store kundefordringer, som faktoreringsselskaper eller utleiefirmaer, kan ha lignende risiko. I Norge har for eksempel selskaper som Brage Finans og Kraft Finans utlånsvirksomhet der kredittap påvirker resultat og utbytteevne.

Oppsummering

Kredittapsensitivitet i utbytteevne er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå risikoen i utbytteaksjer, spesielt i bank- og finanssektoren. Ved å beregne hvor mye utbyttet faller ved en gitt økning i kredittap, kan man sammenligne selskaper og ta mer informerte beslutninger.

Husk at sensitiviteten må sees i sammenheng med selskapets soliditet, inntjeningsstabilitet og utbyttepolitikk. En bank med lav sensitivitet kan likevel være risikabel hvis den har høy sannsynlighet for store tap. Omvendt kan en bank med moderat sensitivitet være trygg hvis den har god kapitaldekning og diversifiserte inntekter.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge med på tapsutviklingen i banker som DNB, Sparebank 1 Gruppen og regionale sparebanker. Ved å inkludere kredittapsensitivitet i analysen, kan du bedre vurdere om utbyttet er bærekraftig over tid.