Hva er kraft syklikalitet? Forklart for norske investorer

Hva er kraft syklikalitet?

Kraft syklikalitet er et mål på hvor sterkt et selskaps inntjening og aksjekurs påvirkes av svingninger i økonomien. Økonomien går i sykluser: oppgangstider med vekst og optimisme, etterfulgt av nedgangstider med stagnasjon eller resesjon. Noen selskaper er svært følsomme for disse svingningene, mens andre knapt merker dem. Graden av denne følsomheten kalles syklikalitet, og når den er spesielt høy, snakker vi om kraft syklikalitet.

For en investor er det avgjørende å forstå syklikalitet fordi det påvirker både risiko og potensiell avkastning. Kraftig sykliske aksjer kan gi fantastisk avkastning i en høykonjunktur, men kan også falle 50-80 % i en lavkonjunktur. Derfor er det viktig å vite hva du investerer i og tilpasse porteføljen din etter konjunktursyklusen.

I Norge finner vi mange selskaper med kraft syklikalitet, spesielt innen olje, shipping, bygg og anlegg, samt metallproduksjon. Disse bransjene er tett knyttet til råvarepriser, industriproduksjon og internasjonal handel, som alle svinger med verdensøkonomien.

Forstå kraft syklikalitet

For å forstå kraft syklikalitet må vi først se på hva som driver konjunktursyklusene. Økonomien beveger seg i bølger drevet av faktorer som rentenivå, teknologisk utvikling, politiske beslutninger og globale hendelser. I oppgangstider øker etterspørselen etter varer og tjenester, bedrifter investerer mer, og forbrukerne bruker mer penger. Dette gir høyere inntjening for sykliske selskaper. I nedgangstider faller etterspørselen, og de samme selskapene opplever sviktende salg og overskudd.

Kraft syklikalitet kan måles på flere måter. En vanlig metode er å se på beta-verdien til aksjen. Beta måler aksjens volatilitet i forhold til markedet. En beta på 1,5 betyr at aksjen i gjennomsnitt beveger seg 50 % mer enn markedet. En annen metode er å analysere inntjeningsvolatilitet over tid – hvor mye svinger resultatet fra år til år? Jo større svingninger, desto høyere syklikalitet.

Det er også nyttig å se på korrelasjonen mellom selskapets inntjening og bruttonasjonalprodukt (BNP). Hvis inntjeningen følger BNP-veksten tett, er syklikaliteten høy. For eksempel har norske oljeselskaper som Equinor en sterk korrelasjon med oljeprisen, som igjen er sterkt knyttet til global økonomisk vekst.

Hvordan fungerer kraft syklikalitet?

Kraft syklikalitet fungerer gjennom flere mekanismer. For det første påvirker etterspørselen etter selskapets produkter eller tjenester. I en høykonjunktur kjøper forbrukere og bedrifter mer – de bygger nye hus, kjøper nye biler, reiser mer, og investerer i maskiner. Selskaper som leverer til disse markedene får økt omsetning og kan ofte øke prisene, noe som gir høyere marginer og inntjening.

For det andre påvirker kostnadssiden. Mange sykliske selskaper har høye faste kostnader, for eksempel oljeplattformer, skip eller fabrikker. Når etterspørselen faller, kan de ikke raskt redusere kostnadene. Dermed faller inntjeningen dramatisk – ofte mer enn omsetningen. Dette kalles operasjonell gearing. Jo høyere andel faste kostnader, desto kraftigere blir svingningene i resultatet.

For det tredje påvirker finansiering. Sykliske selskaper har ofte høy gjeld, fordi de investerer tungt i anleggsmidler. I nedgangstider kan det bli vanskelig å betjene gjelden, noe som øker risikoen for konkurs. Dette gjør aksjene ekstra risikable. Samtidig kan selskaper med lav gjeld og god likviditet overleve kriser og komme styrket ut.

Historisk bakgrunn

Begrepet syklikalitet har røtter i klassisk økonomisk teori. Allerede på 1800-tallet observerte økonomer som Juglar og Kondratiev at økonomien beveger seg i sykluser. I moderne finansanalyse ble syklikalitet et sentralt begrep på 1900-tallet, særlig etter at Harry Markowitz lanserte porteføljeteori på 1950-tallet. Investorer innså at de kunne redusere risiko ved å kombinere sykliske og defensive aksjer.

I Norge har kraft syklikalitet vært spesielt fremtredende på grunn av olje- og shippingnæringen. Oljeprisen har historisk svingt kraftig, fra under 10 dollar fatet i 1998 til over 140 dollar i 2008, og ned igjen til under 30 dollar i 2016. Disse svingningene har gitt ekstreme utslag for aksjer som Equinor, Aker BP og riggselskaper. Shippingbransjen har også vist kraftig syklikalitet, med rater som kan variere 500 % fra bunn til topp.

Finanskrisen i 2008-2009 var en lærebok i syklikalitet. Mange sykliske aksjer falt 70-90 %, mens defensive aksjer som dagligvarekjeder og helseselskaper falt mye mindre. Dette illustrerer hvor viktig det er å forstå syklikalitet for å unngå store tap.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel: Norsk Hydro, et aluminiumselskap. Aluminiumsprisen er sterkt knyttet til global etterspørsel, spesielt fra bygg, bil og flyindustri. I en høykonjunktur stiger prisen, og Hydro tjener godt. I en lavkonjunktur faller prisen, og Hydro kan gå med underskudd.

Tenk deg at du investerer i Hydro ved starten av en oppgangsperiode i 2020. Aksjen stiger fra 30 kroner til 60 kroner i løpet av 2021-2022, en dobling. Men så kommer en resesjon i 2023, og aluminiumsprisen faller. Hydro-aksjen synker til 35 kroner. En investor som ikke forstår syklikalitet, kan bli fristet til å selge i panikk. En som forstår det, vet at dette er normalt og kan vurdere å kjøpe mer når prisene er lave.

For å illustrere, se tabellen under som viser estimert inntjening per aksje (EPS) for et tenkt syklisk selskap i ulike faser:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å investere i aksjer med kraft syklikalitet:

• Potensial for høy avkastning i oppgangstider. En syklisk aksje kan gi 100-200 % avkastning i løpet av et par år.
• Mulighet for å kjøpe billig i bunnen av syklusen og selge dyrt i toppen, hvis du klarer å time markedet.
• Noen sykliske aksjer betaler gode utbytter i gode tider, noe som kan øke totalavkastningen.

Ulemper:

• Høy risiko. I nedgangstider kan aksjene falle 50-80 %, og det kan ta mange år før de kommer tilbake.
• Vanskelig å time. Selv erfarne investorer bommer ofte på topp og bunn.
• Selskaper kan gå konkurs i dype resesjoner, spesielt hvis de har høy gjeld.
• Krever aktiv oppfølging og konjunkturforståelse, noe som ikke passer for passive investorer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at alle sykliske aksjer er like risikable. Sannheten er at syklikalitet varierer sterkt. Noen selskaper har moderat syklikalitet, for eksempel et byggfirma som har langsiktige kontrakter, mens andre har ekstrem syklikalitet, som et rederi i spotmarkedet. Det er viktig å analysere hvert enkelt selskap.

En annen misforståelse er at sykliske aksjer alltid er dårlige langsiktige investeringer. Historien viser at sykliske aksjer kan gi god avkastning over tid, spesielt hvis du kjøper i bunnen. For eksempel har Equinor gitt god avkastning over 20 år, til tross for store svingninger. Nøkkelen er å kjøpe når pessimismen er størst og selge når optimismen er på topp.

Noen tror også at defensive aksjer alltid er trygge. Men defensive aksjer kan også falle i en dyp resesjon, selv om de faller mindre. Det finnes ingen garanti for noen aksjer. Syklikalitet er bare én av flere risikofaktorer.

Oppsummering

Kraft syklikalitet er et sentralt begrep for aksjeinvestorer. Det beskriver hvor følsomt et selskap er for konjunktursvingninger. Ved å forstå syklikalitet kan du bedre vurdere risiko og potensiell avkastning, og tilpasse porteføljen din til hvor i den økonomiske syklusen vi befinner oss.

Husk at sykliske aksjer kan gi høy avkastning i gode tider, men også store tap i dårlige tider. Derfor bør du alltid ha en balansert portefølje og ikke sette alle eggene i én kurv. Bruk verktøy som beta, inntjeningsvolatilitet og korrelasjon med BNP for å måle syklikalitet.

For norske investorer er det spesielt viktig å være oppmerksom på olje, shipping og bygg, da disse dominerer Oslo Børs. Men også innen teknologi og forbruksvarer finner du sykliske selskaper. Lær å kjenne igjen mønstrene, og du kan bli en mer bevisst og bedre investor.