Hva er kraft egenkapitalavkastning? Forklaring og eksempler

Hva er kraft egenkapitalavkastning?

Kraft egenkapitalavkastning er et nøkkeltall som måler hvor mye overskudd et kraftselskap genererer i forhold til den egenkapitalen selskapet har. Egenkapitalen er pengene som aksjonærene har skutt inn i selskapet, i tillegg til opptjent overskudd som ikke er delt ut som utbytte. Tallet uttrykkes vanligvis i prosent og kalles også return on equity (ROE).

For kraftselskaper er dette et spesielt viktig tall fordi bransjen er svært kapitalintensiv. Det kreves store investeringer i vannkraftverk, vindmøller, strømnett og annen infrastruktur. Investorer ønsker å vite om selskapet klarer å forrente den innskutte kapitalen på en god måte.

En høy kraft egenkapitalavkastning betyr at selskapet er effektivt til å skape verdier for aksjonærene. En lav avkastning kan derimot tyde på at selskapet har for mye kapital bundet opp i forhold til inntjeningen, eller at driften er mindre lønnsom.

Forstå kraft egenkapitalavkastning

For å forstå kraft egenkapitalavkastning må man først vite hva egenkapital og årsresultat er. Årsresultatet er det overskuddet selskapet sitter igjen med etter at alle kostnader, renter og skatt er betalt. Egenkapitalen finner man i balansen og består av aksjekapital, overkursfond, annen egenkapital og opptjent overskudd.

Kraft egenkapitalavkastning viser direkte hvor mye overskudd hver krone av egenkapitalen gir. For eksempel: Hvis et kraftselskap har en egenkapital på 10 milliarder kroner og et årsresultat på 1 milliard kroner, blir ROE 10 prosent. Det betyr at for hver krone aksjonærene har investert, tjener selskapet 10 øre i overskudd.

Tallet er nyttig for å sammenligne selskaper innen samme bransje. Et kraftselskap med ROE på 12 prosent er normalt mer lønnsomt enn et med 6 prosent, forutsatt at de har omtrent samme risiko. Men man må også ta hensyn til gjeldsgrad – et selskap som tar opp mye gjeld kan kunstig blåse opp ROE fordi egenkapitalen blir mindre.

Hvordan fungerer kraft egenkapitalavkastning?

Kraft egenkapitalavkastning beregnes med en enkel formel: ROE = (Årsresultat / Egenkapital) × 100 prosent. Årsresultatet hentes fra resultatregnskapet, mens egenkapitalen normalt er gjennomsnittet av egenkapitalen ved starten og slutten av året. Dette gir et mer rettvisende bilde siden egenkapitalen kan endre seg gjennom året.

For kraftselskaper kan resultatet variere mye fra år til år på grunn av svingende kraftpriser. En tørr sommer med lite nedbør kan redusere vannkraftproduksjonen, mens en våt vinter gir høy produksjon. Derfor bør man se på ROE over flere år for å få et mer stabilt inntrykk.

Formelen kan også brytes ned i tre komponenter via Dupont-analysen: ROE = (Resultatmargin) × (Eiendelsomløp) × (Gjeldsgrad). For kraftselskaper er resultatmarginen ofte høy på grunn av lave variable kostnader, mens eiendelsomløpet er lavt fordi det kreves store anleggsmidler. Gjeldsgraden kan være moderat til høy, avhengig av selskapets finansieringsstrategi.

Historisk bakgrunn

Begrepet egenkapitalavkastning har vært brukt i finansanalyse i flere tiår, men for norske kraftselskaper fikk det særlig oppmerksomhet etter dereguleringen av kraftmarkedet på 1990-tallet. Tidligere var kraftsektoren dominert av offentlige selskaper med mindre fokus på lønnsomhet. Etter markedet ble åpnet for konkurranse, ble det viktigere å måle hvor effektivt kapitalen ble brukt.

I dag er flere norske kraftselskaper børsnotert, som Statkraft (eid av staten, men med obligasjoner), Hafslund, Agder Energi og Lyse. Investorer følger nøye med på ROE for å vurdere om selskapene gir tilstrekkelig avkastning sammenlignet med alternativer som obligasjoner eller bankinnskudd.

Historisk har norske kraftselskaper hatt en gjennomsnittlig ROE på rundt 8-12 prosent, men perioder med høye kraftpriser, som i 2021-2022, har løftet tallet betydelig for enkelte selskaper. Samtidig har økt fokus på fornybar energi og grønne investeringer ført til store kapitalutvidelser, noe som kan påvirke ROE fremover.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk kraftselskap, Norsk Kraft AS. Selskapet hadde ved inngangen til året en egenkapital på 4 milliarder kroner. I løpet av året tjente de et overskudd etter skatt på 600 millioner kroner. Ved utgangen av året var egenkapitalen 4,4 milliarder kroner på grunn av overskuddet. Gjennomsnittlig egenkapital blir da (4 + 4,4) / 2 = 4,2 milliarder kroner.

ROE = (600 / 4200) × 100 prosent = 14,3 prosent. Det betyr at selskapet gir en avkastning på 14,3 prosent på aksjonærenes kapital. Til sammenligning kan vi se på et annet selskap, Vannkraft AS, som har en ROE på 10 prosent. Investorer vil foretrekke Norsk Kraft AS hvis risikoen er lik.

Tabell: Sammenligning av ROE for to kraftselskaper

Fordeler og ulemper

En stor fordel med kraft egenkapitalavkastning er at den gir et enkelt og intuitivt mål på lønnsomhet. Investorer kan raskt se om selskapet skaper verdier. Tallet er også nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje og for å vurdere ledelsens evne til å forvalte kapital.

Ulempen er at ROE kan manipuleres gjennom høy gjeldsgrad. Et selskap som tar opp mye gjeld reduserer egenkapitalen og kan dermed oppnå en høyere ROE uten at driften nødvendigvis er mer lønnsom. I tillegg tar ROE ikke hensyn til risiko – to selskaper kan ha samme ROE, men helt forskjellig risikoprofil.

For kraftselskaper er det også viktig å huske at ROE kan være volatil på grunn av svingende kraftpriser. Et godt år kan gi svært høy ROE, mens et dårlig år kan gi lav eller negativ ROE. Derfor bør man alltid se på trenden over flere år og kombinere med andre nøkkeltall som avkastning på sysselsatt kapital (ROCE) og resultat per aksje (EPS).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy ROE alltid er bra. Som nevnt kan høy gjeld gi kunstig høy ROE. Et kraftselskap med 60 prosent gjeldsgrad kan ha høyere ROE enn et med 30 prosent gjeldsgrad, men det er også mer risikabelt. Investorer bør derfor også se på gjeldsgrad og rentedekningsgrad.

En annen misforståelse er at ROE alene avgjør om en aksje er billig eller dyr. ROE sier ingenting om aksjens pris i forhold til bokført verdi. Et selskap med høy ROE kan være overpriset hvis aksjen handles til høye multipler. Derfor bør ROE brukes sammen med P/B (pris/bok) og P/E (pris/inntjening).

Noen tror også at kraft egenkapitalavkastning er det samme som utbytteavkastning. Det er feil. Utbytteavkastning viser hvor mye av overskuddet som deles ut, mens ROE viser totalavkastningen på egenkapitalen. Et selskap kan ha høy ROE, men betale lite utbytte hvis de reinvesterer overskuddet.

Oppsummering

Kraft egenkapitalavkastning er et sentralt nøkkeltall for investorer som vurderer kraftselskaper. Det måler hvor effektivt selskapet bruker aksjonærenes kapital til å generere overskudd. Formelen er enkel, men tolkningen krever innsikt i selskapets kapitalstruktur og risiko.

For norske kraftselskaper er ROE ofte stabil over tid, men kan svinge med kraftpriser og investeringer. En god ROE ligger typisk mellom 8 og 15 prosent, men man bør alltid sammenligne med bransjesnittet og vurdere utviklingen over flere år.

Husk at ROE ikke er et fasitsvar. Bruk det sammen med andre nøkkeltall og en grundig analyse av selskapets strategi og markedssituasjon. Da får du et solid grunnlag for å ta investeringsbeslutninger i kraftsektoren.