Kontantjustert rentedekning – definisjon og eksempel

Hva er kontantjustert rentedekning?

Kontantjustert rentedekning er en videreutvikling av den klassiske rentedekningsgraden. Mens tradisjonell rentedekning sammenligner driftsresultatet (EBIT) med rentekostnader, tar den kontantjusterte versjonen utgangspunkt i selskapets faktiske kontantstrøm fra driften og legger til kontantbeholdningen. Dette gir et mer konservativt og likviditetsorientert mål på betalingsevnen.

For investorer i obligasjoner og långivere er dette tallet spesielt viktig. Det viser hvor mye pusterom selskapet har dersom driftsresultatet skulle svikte. En høy kontantjustert rentedekning betyr at selskapet kan betale renter i en lengre periode selv uten nye inntekter, fordi det har en solid kontantbuffer.

I norsk finansanalyse blir begrepet stadig mer brukt, spesielt i forbindelse med rating av selskaper og ved vurdering av kredittverdighet. Det er ikke en offisiell regulatorisk standard, men en praktisk nøkkelverdi som mange analytikere har tatt i bruk.

Forstå kontantjustert rentedekning

For å forstå hvorfor kontantjustert rentedekning er nyttig, må vi først se på svakhetene ved tradisjonell rentedekningsgrad. Tradisjonell rentedekning bruker EBIT (resultat før renter og skatt). EBIT inneholder ikke-kontante poster som avskrivninger, og den tar ikke hensyn til at selskapet kan ha store kontantreserver. Et selskap med høy EBIT, men lav kontantstrøm, kan likevel få problemer med å betale renter i en krise.

Kontantjustert rentedekning korrigerer dette ved å bruke kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (driftskontantstrøm). Dette tallet viser hvor mye kontanter selskapet faktisk genererer. Når vi så legger til kontantbeholdningen, får vi et mål på total tilgjengelig likviditet til å dekke rentene.

Et eksempel: Et norsk eiendomsselskap har driftskontantstrøm på 20 millioner kroner, kontanter på 50 millioner og årlige rentekostnader på 15 millioner. Tradisjonell rentedekning basert på EBIT kan være 2,5 (hvis EBIT er 37,5 mill.), men kontantjustert rentedekning blir (20 + 50) / 15 = 4,67. Dette viser at selskapet har god dekning, men også at det er avhengig av kontantbeholdningen for å opprettholde en høy buffer.

Hvordan fungerer kontantjustert rentedekning?

Beregningen er enkel. Formelen er:

Kontantjustert rentedekning = (Driftskontantstrøm + Kontanter og kontantekvivalenter) / Rentekostnader

Driftskontantstrøm hentes fra kontantstrømoppstillingen, vanligvis posten 'netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter'. Kontanter og kontantekvivalenter finner du i balansen. Rentekostnader er de faktiske renteutgiftene i resultatregnskapet.

Tallet tolkes slik:

• Over 2,0: God dekning, selskapet har solid margin.
• Mellom 1,0 og 2,0: Akseptabel dekning, men lite rom for feil.
• Under 1,0: Selskapet kan ikke dekke rentene uten å tære på kontantbeholdningen. Dette er et faresignal.

Merk at kontantjustert rentedekning kan variere mye fra år til år, spesielt i selskaper med store investeringer eller sesongvariasjoner. Derfor bør man se på flere års gjennomsnitt.

Historisk bakgrunn

Rentedekningsgrad har vært brukt i kredittanalyse i over hundre år. Tradisjonell rentedekning (EBIT / rentekostnader) ble standardisert på 1900-tallet og er fortsatt en sentral del av kredittvurdering. Men finanskrisen i 2008 avslørte at mange selskaper med god EBIT-dekning likevel gikk konkurs på grunn av likviditetsmangel.

Etter krisen begynte analytikere å utvikle mer kontantbaserte nøkkeltall. I Norge ble 'kontantjustert rentedekning' først tatt i bruk av meglerhus og obligasjonsfond på 2010-tallet. Særlig i olje- og shippingbransjen, hvor selskaper ofte har store kontantbeholdninger og volatile inntekter, ble metoden populær.

I dag er den en del av verktøykassen til de fleste norske kredittanalytikere, selv om den ikke er like utbredt blant private investorer. Flere norske banker bruker også en variant av tallet i sin interne rating.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Vindkraft AS. Selskapet har følgende tall for 2023 (i millioner NOK):

Post	Beløp (MNOK)
Driftskontantstrøm	120
Kontanter og kontantekvivalenter	80
Rentekostnader	50

Kontantjustert rentedekning = (120 + 80) / 50 = 4,0

Tradisjonell rentedekning (EBIT / rentekostnader) = 150 / 50 = 3,0

Forskjellen på 1,0 poeng skyldes at selskapet har en solid kontantbeholdning. For en obligasjonseier betyr dette at selskapet kan betale renter i 1,6 år (80/50) uten noen ny kontantstrøm, dersom driften stopper helt opp.

Sammenlign med et annet selskap, Norsk Oppdrett AS, med driftskontantstrøm 100, kontanter 10 og rentekostnader 55:

Kontantjustert rentedekning = (100 + 10) / 55 = 2,0

Her er bufferen mye lavere. En liten svikt i driftskontantstrømmen kan raskt føre til problemer.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer realistisk bilde av likviditetsrisiko enn tradisjonell rentedekning.
• Tar hensyn til kontantbeholdninger som kan brukes i krisetider.
• Enkel å beregne med data fra årsregnskapet.
• Spesielt nyttig for selskaper med store kontantreserver, som oljeselskaper og eiendomsselskaper.

Ulemper:

• Driftskontantstrøm kan være volatil og påvirkes av engangsposter.
• Kontantbeholdningen kan være bundet opp i drift eller reguleringer, og ikke fritt tilgjengelig for rentedekning.
• Tallet sier ingenting om fremtidig kontantstrøm eller vekstpotensial.
• Overfokus på kontanter kan føre til at man undervurderer selskaper med høy lønnsomhet, men lav likviditet.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at kontantjustert rentedekning alltid er bedre enn tradisjonell rentedekning. Det stemmer ikke. Hvis et selskap har lite kontanter og høy driftskontantstrøm, kan den tradisjonelle rentedekningen være høyere. Kontantjustert rentedekning er ikke 'bedre', den er bare annerledes – den fokuserer på likviditet i stedet for resultat.

En annen misforståelse er at kontantbeholdningen alltid er tilgjengelig for å betale renter. I praksis kan kontanter være bundet opp i sikkerhetsstillelse, skattebetalinger eller daglig drift. Derfor bør man justere for bundne kontanter hvis mulig.

Noen investorer tror også at en kontantjustert rentedekning over 1,0 alltid er trygt. Men hvis tallet er 1,1, betyr det at selskapet akkurat klarer å betale renter – enhver nedgang i kontantstrømmen kan føre til mislighold. Sikker margin krever et tall på minst 2,0 for de fleste bransjer.

Oppsummering

Kontantjustert rentedekning er et viktig supplement til tradisjonelle kredittnøkkeltall. Ved å inkludere både driftskontantstrøm og kontantbeholdning får investorer et mer nyansert bilde av et selskaps evne til å betjene gjeld. Metoden er spesielt relevant i norske bransjer med høye kapitalkostnader og store kontantreserver.

Husk at ingen enkelt nøkkeltall gir hele sannheten. Kombiner kontantjustert rentedekning med andre analyser som gjeldsgrad, rentedekningsgrad og fri kontantstrøm. For obligasjonseiere er dette tallet en av de beste indikatorene på kortsiktig likviditetsrisiko.

For å komme i gang, finn årsregnskapet til et selskap du vurderer, hent ut driftskontantstrøm, kontanter og rentekostnader, og regn ut tallet. Sammenlign med konkurrenter og historiske verdier. Da får du et solid grunnlag for investeringsbeslutninger.