Kontantjustert netto gjeld/EBITDA – en komplett guide

Hva er kontantjustert netto gjeld/EBITDA?

Kontantjustert netto gjeld/EBITDA er et nøkkeltall som investorer og analytikere bruker for å vurdere et selskaps gjeldsbelastning og evne til å betale ned gjeld. Tallet beregnes ved å ta netto gjeld (total gjeld minus kontanter og kontantekvivalenter) og dele på EBITDA. Resultatet viser hvor mange år selskapet teoretisk sett trenger for å nedbetale netto gjeld med dagens driftsresultat, forutsatt at EBITDA holdes konstant og at alle kontanter brukes til nedbetaling.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig fordi det justerer for kontantbeholdningen, som ellers kan gi et skjevt bilde. Et selskap med mye kontanter kan ha høy total gjeld, men netto gjelden kan være lav. Derfor gir kontantjustert netto gjeld/EBITDA et mer presist bilde av den reelle gjeldsrisikoen.

For å tolke tallet: En ratio under 2x anses ofte som lav risiko, mens over 4-5x kan indikere høy gjeldsbelastning. Men dette varierer mye mellom bransjer – kapitalintensive bransjer som olje og shipping har ofte høyere ratioer.

Forstå kontantjustert netto gjeld/EBITDA

For å forstå nøkkeltallet må man først forstå komponentene. Netto gjeld er et mål på selskapets reelle gjeldsbyrde etter at kontanter er trukket fra. Hvis et selskap har 10 milliarder i gjeld og 2 milliarder i kontanter, er netto gjelden 8 milliarder. Dette beløpet må finansieres av fremtidig inntjening.

EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization – på norsk: resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. EBITDA brukes som et mål på driftskontantstrøm, selv om det ikke tar hensyn til endringer i arbeidskapital eller investeringer. Mange analytikere foretrekker EBITDA fordi det fjerner effekten av finansieringsstruktur og skatteregimer, noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper enklere.

Når man kombinerer netto gjeld med EBITDA, får man et mål på tilbakebetalingstid. En ratio på 3 betyr at selskapet trenger tre års EBITDA for å betale ned netto gjelden. Dette er et vanlig mål i kredittanalyse og brukes av banker for å sette lånebetingelser.

Hvordan fungerer kontantjustert netto gjeld/EBITDA?

Formelen er enkel: (Total gjeld – Kontanter og kontantekvivalenter) / EBITDA.

Total gjeld omfatter all rentebærende gjeld, både kortsiktig og langsiktig. Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer bankinnskudd, likvide verdipapirer og andre midler som umiddelbart kan konverteres til kontanter. EBITDA hentes fra resultatregnskapet og er ofte oppgitt i årsrapporter.

Et eksempel: Selskap A har total gjeld på 500 millioner kroner, kontanter på 100 millioner og EBITDA på 200 millioner. Netto gjeld = 400 millioner. Ratio = 400 / 200 = 2,0. Dette betyr at selskapet kan nedbetale netto gjeld på to år med dagens EBITDA.

Det er viktig å merke seg at EBITDA ikke er det samme som fri kontantstrøm. EBITDA ser bort fra skatt, renter og investeringer, så den faktiske betalingsevnen kan være lavere. Derfor bør tallet brukes sammen med andre mål som fri kontantstrøm og rentedekningsgrad.

Historisk bakgrunn

EBITDA ble først tatt i bruk på 1980-tallet av oppkjøpsfond som ønsket et mål på kontantstrøm før finansieringskostnader. Etter hvert ble netto gjeld/EBITDA et standard nøkkeltall i kredittvurdering. Kontantjusteringen kom til fordi mange selskaper hadde store kontantbeholdninger som reduserte den reelle gjeldsbyrden. Uten justeringen kunne et selskap med mye kontanter fremstå som mer gjeldsbelastet enn det egentlig var.

I Norge har nøkkeltallet blitt vanlig i børsprospekter og analytikerrapporter. Spesielt i olje- og shippingbransjen, der gjeldsnivået ofte er høyt, brukes kontantjustert netto gjeld/EBITDA for å sammenligne selskaper. I dag er det en integrert del av due diligence for långivere og investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, 'Fjordkraft AS', som driver med fornybar energi. Selskapet har følgende tall for 2024:

• Total gjeld: 12 milliarder NOK
• Kontanter: 3 milliarder NOK
• EBITDA: 4 milliarder NOK

Tabell: Sammenligning av nøkkeltall for to selskaper

Fordeler og ulemper

Fordeler: Nøkkeltallet er enkelt å beregne og gir et raskt bilde av gjeldsrisiko. Det justerer for kontanter, noe som gjør sammenligning mer rettferdig. Det brukes mye i praksis, så investorer kan sammenligne med bransjesnitt.

Ulemper: EBITDA overvurderer ofte kontantstrøm fordi den ignorerer skatter, renter og investeringsbehov. Tallet kan variere mye fra år til år på grunn av engangsposter. I tillegg kan kontanter være bundet opp i drift eller regulering, slik at de ikke er tilgjengelige for nedbetaling. Derfor bør tallet alltid suppleres med fri kontantstrøm og rentedekningsgrad.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav ratio alltid er bra. Et selskap med svært lav ratio kan ha for lite gjeld og dermed ikke utnytte skattefordeler eller vekstmuligheter. En annen misforståelse er at EBITDA er det samme som kontantstrøm. EBITDA ser bort fra endringer i arbeidskapital og investeringer, så den faktiske kontantstrømmen kan være lavere.

Noen tror også at kontantjustering alltid forbedrer tallet. Hvis kontantene er låst i drift (f.eks. på grunn av regulatoriske krav), bør de ikke trekkes fra. Derfor er det viktig å forstå hvorfor selskapet holder kontanter.

Til slutt: Tallet bør ikke brukes isolert. En høy ratio kan være akseptabel i en bransje med stabile kontantstrømmer, mens en lav ratio kan være risikabel i en volatil bransje.

Oppsummering

Kontantjustert netto gjeld/EBITDA er et nyttig verktøy for å vurdere et selskaps gjeldsbelastning, men det må tolkes i riktig kontekst. Husk å sammenligne med bransjesnitt og se på utviklingen over tid. Kombiner tallet med andre nøkkeltall som fri kontantstrøm, rentedekningsgrad og egenkapitalandel for et helhetlig bilde.

For investorer som ønsker å forstå risikoen i et selskap, er dette et av de viktigste nøkkeltallene. Ved å justere for kontanter får man et mer presist bilde av den reelle gjeldsbyrden. Bruk det med omhu, og vær oppmerksom på begrensningene.