Kontantjustert gjeldsgrad – forklaring og eksempel

Hva er kontantjustert gjeldsgrad?

Kontantjustert gjeldsgrad, også kalt netto gjeldsgrad eller net gearing, er et nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor mye et selskap er finansiert med gjeld i forhold til egenkapital, etter at man har trukket fra selskapets kontantbeholdning. Dette tallet gir et mer presist bilde av den finansielle risikoen enn vanlig gjeldsgrad, fordi kontanter raskt kan brukes til å betale ned gjeld. For en investor eller analytiker er kontantjustert gjeldsgrad et viktig verktøy for å sammenligne selskaper i samme bransje og for å vurdere om et selskap har en forsvarlig gjeldsstruktur.

I praksis viser kontantjustert gjeldsgrad hvor mange prosent av egenkapitalen som er finansiert med netto rentebærende gjeld. Dersom tallet er 100 %, betyr det at netto gjeld er like stor som egenkapitalen. Er tallet over 100 %, har selskapet mer netto gjeld enn egenkapital, noe som ofte tolkes som høyere risiko. Under 50 % regnes som lav gearing. Det er viktig å merke seg at nøkkeltallet ikke sier noe om evnen til å betjene gjelden – det krever en analyse av kontantstrøm og resultat.

Begrepet er særlig relevant i Norge fordi mange norske selskaper, spesielt innen shipping, olje og energi, har høye investeringer og store låneopptak. Samtidig har flere norske teknologiselskaper og oppkjøpsselskaper ofte store kontantbeholdninger. Kontantjustert gjeldsgrad gjør det lettere å sammenligne slike selskaper på tvers av sektorer.

Forstå kontantjustert gjeldsgrad

For å forstå kontantjustert gjeldsgrad må vi først se på hva som menes med netto rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld inkluderer banklån, obligasjonslån og andre lån som koster renter. Kontanter og kontantekvivalenter er penger i banken, kortsiktige plasseringer og likvide midler som enkelt kan omgjøres til kontanter. Ved å trekke kontantene fra gjelden får vi netto gjeld – altså den gjelden som faktisk må betjenes med fremtidige inntekter.

En viktig egenskap ved kontantjustert gjeldsgrad er at den tar høyde for selskapets likviditetsbuffer. To selskaper kan ha samme vanlige gjeldsgrad, men helt forskjellig kontantjustert gjeldsgrad dersom det ene har store kontantreserver. For eksempel kan et selskap med 100 millioner i gjeld og 50 millioner i kontanter ha en vanlig gjeldsgrad på 200 % (hvis egenkapital er 50 mill.), men en kontantjustert gjeldsgrad på bare 100 %. Dette viser at selskapet har en betydelig likviditetsbuffer som reduserer risikoen.

Nøkkeltallet må alltid tolkes i sammenheng med selskapets bransje, forretningsmodell og kontantstrøm. Et selskap i en stabil bransje med forutsigbare inntekter kan tåle høyere gearing enn et syklisk selskap. For investorer er det derfor viktig å sammenligne kontantjustert gjeldsgrad med bransjesnittet og se på utviklingen over tid. En plutselig økning kan være et faresignal, mens en gradvis nedgang kan indikere styrking av balansen.

Hvordan fungerer kontantjustert gjeldsgrad?

Kontantjustert gjeldsgrad beregnes med følgende formel: (Rentebærende gjeld − Kontanter og kontantekvivalenter) / Egenkapital × 100. Alle tallene finner man i selskapets balanse. Rentebærende gjeld står vanligvis oppført som langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld. Kontanter og kontantekvivalenter finnes under omløpsmidler. Egenkapitalen er summen av aksjekapital, overkurs, annen egenkapital og opptjent egenkapital.

La oss ta et praktisk eksempel: Et norsk børsnotert selskap har 200 millioner kroner i rentebærende gjeld, 40 millioner kroner i kontanter og 120 millioner kroner i egenkapital. Kontantjustert gjeldsgrad blir da (200 − 40) / 120 × 100 = 133 %. Dette betyr at netto gjeld utgjør 133 % av egenkapitalen. Vanlig gjeldsgrad (uten kontantjustering) ville vært 200 / 120 × 100 = 167 %. Justeringen reduserer altså tallet betydelig.

Tolkningen av resultatet avhenger av kontekst. En kontantjustert gjeldsgrad på 133 % er relativt høy, men kan være akseptabel for et selskap med sterke og stabile kontantstrømmer. For et selskap med lav kontantstrøm eller høy usikkerhet, ville samme tall vært bekymringsfullt. Mange analytikere ser på verdier over 100 % som høy gearing, mens verdier under 50 % regnes som konservative. Det finnes ingen universell grense, men i Norge har Finanstilsynet for husholdninger satt en maksimal gjeldsgrad på 5 ganger inntekt, noe som tilsvarer 500 %. For bedrifter er det vanligere å se på kontantjustert gjeldsgrad i prosent.

Historisk bakgrunn

Bruken av kontantjustert gjeldsgrad har blitt mer utbredt etter finanskrisen i 2008. Før krisen var det mange selskaper og investorer som fokuserte på vanlig gjeldsgrad uten å ta hensyn til likviditetsreserver. Da krisen rammet, viste det seg at selskaper med store kontantbeholdninger klarte seg langt bedre enn de med høy gjeld og lite kontanter. Siden da har både analytikere og kredittvurderingsbyråer i større grad justert for kontanter når de vurderer finansiell risiko.

I Norge har Finanstilsynet spilt en viktig rolle i å sette fokus på gjeldsgrad. Fra 2017 ble det innført et krav om at husholdninger ikke kan ha en samlet gjeld på mer enn fem ganger inntekten for å få boliglån. Selv om dette gjelder privatpersoner, har det også påvirket hvordan investorer ser på gjeldsgrad i selskaper. Samtidig har norske børsnoterte selskaper i økende grad begynt å rapportere netto gjeldsgrad som et eget nøkkeltall i årsrapportene.

Internasjonalt har begrepet net debt to equity ratio lenge vært standard i finansanalyse. I Norge har det blitt oversatt til netto gjeldsgrad eller kontantjustert gjeldsgrad. Spesielt i kapitalintensive bransjer som olje, shipping og eiendom er dette nøkkeltallet avgjørende for å vurdere soliditet og lånevilkår. Banker og obligasjonseiere bruker ofte kontantjustert gjeldsgrad som en covenant i låneavtaler, det vil si en finansiell betingelse som selskapet må overholde.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske selskaper for å illustrere hvordan kontantjustert gjeldsgrad gir et mer nyansert bilde. Selskap A, «Vekstkraft AS», har høye investeringer og mye gjeld, men også betydelige kontantreserver. Selskap B, «Stabil Drift AS», har mindre gjeld, men også lavere kontantbeholdning. Tallene er i millioner kroner.

Dette eksempelet viser at kontantjustert gjeldsgrad gir et mer rettferdig bilde av selskapenes faktiske gjeldsbelastning. Vekstkraft AS har en solid kontantbuffer som reduserer risikoen, mens Stabil Drift AS har mindre å gå på. En investor som kun ser på vanlig gjeldsgrad, kan undervurdere Vekstkraft AS og overvurdere risikoen i Stabil Drift AS.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med kontantjustert gjeldsgrad er at den gir et mer realistisk bilde av selskapets finansielle risiko. Ved å trekke fra kontanter får man frem hvor mye gjeld selskapet faktisk må betjene med fremtidig inntjening. Dette er spesielt nyttig for selskaper med store kontantbeholdninger, for eksempel teknologiselskaper eller selskaper som nylig har solgt eiendeler. Nøkkeltallet gjør det også lettere å sammenligne selskaper på tvers av bransjer, fordi det eliminerer forskjeller i kontantnivå.

En annen fordel er at kontantjustert gjeldsgrad ofte brukes i låneavtaler og kredittvurderinger. Banker og obligasjonseiere setter ofte krav til maksimal netto gjeldsgrad for å sikre at selskapet ikke blir for høyt belånt. For investorer gir dette et objektivt mål på hvor mye finansiell risiko selskapet tar. I tillegg er nøkkeltallet enkelt å beregne ut fra offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon.

Ulempene er likevel verdt å merke seg. Kontanter er ikke alltid fritt tilgjengelig for å betale ned gjeld. Noen kontanter kan være bundet opp i driften, for eksempel som minstekrav fra banker eller som sikkerhet for garantier. Dermed kan justeringen gi et for optimistisk bilde av selskapets likviditet. Videre tar kontantjustert gjeldsgrad ikke hensyn til andre forpliktelser som pensjonsforpliktelser, leieavtaler eller garantier. For en fullstendig risikovurdering bør man derfor også se på andre nøkkeltall som rentedekningsgrad og kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy kontantjustert gjeldsgrad alltid er dårlig. I virkeligheten avhenger vurderingen av bransje og vekstfase. For eksempel har mange eiendomsselskaper og infrastrukturselskaper høy gearing fordi de har stabile, kontraktsfestede inntekter. En høy kontantjustert gjeldsgrad kan også være et tegn på at selskapet aktivt bruker gjeld til å finansiere lønnsom vekst, noe som kan øke avkastningen på egenkapitalen.

En annen misforståelse er at kontantjustert gjeldsgrad og vanlig gjeldsgrad er utskiftbare. Som vi har sett, kan forskjellen være betydelig, spesielt for selskaper med mye kontanter. Investorer som kun ser på vanlig gjeldsgrad, risikerer å trekke feil konklusjoner om et selskaps soliditet. Det er derfor viktig å alltid sjekke begge tallene og forstå hvorfor de eventuelt avviker.

En tredje misforståelse er at negativ kontantjustert gjeldsgrad betyr at selskapet er helt risikofritt. Negativ verdi oppstår når kontanter overstiger rentebærende gjeld, noe som indikerer netto kontantposisjon. Selv om dette reduserer finansiell risiko, kan det også bety at selskapet ikke utnytter kapitalen effektivt. For eksempel kan et selskap med store kontantreserver gå glipp av investeringsmuligheter eller ha for lav avkastning på kapitalen. Risikoen kan også ligge i andre deler av virksomheten, som operasjonell risiko eller markedsrisiko.

Oppsummering

Kontantjustert gjeldsgrad er et nyttig og presist nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere finansiell risiko i norske selskaper. Ved å justere for kontanter får man et mer realistisk bilde av hvor mye netto gjeld selskapet har i forhold til egenkapitalen. Dette gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av bransjer og å identifisere selskaper med sterk eller svak balanse.

For å bruke nøkkeltallet riktig, må man alltid tolke det i lys av selskapets bransje, kontantstrøm og forretningsmodell. En høy kontantjustert gjeldsgrad er ikke nødvendigvis negativt, men krever grundig analyse. Samtidig bør man være oppmerksom på begrensningene, som at kontanter kan være bundet opp i driften og at nøkkeltallet ikke fanger opp alle forpliktelser.

Som investor bør du inkludere kontantjustert gjeldsgrad i din verktøykasse, sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, rentedekningsgrad og kontantstrøm. Da får du en helhetlig forståelse av selskapets finansielle helse og kan ta bedre investeringsbeslutninger.