Klimafond use of proceeds – hva betyr det og hvordan fungerer det?

Hva er klimafond use of proceeds?

Klimafond use of proceeds er et begrep som beskriver hvordan et klimafordelt fond bruker pengene det forvalter. På norsk kan vi si «bruk av innskudd» eller «anvendelse av midler». Det handler om hvilke konkrete prosjekter, selskaper eller verdipapirer fondet investerer i for å oppnå sine klima- og miljømål. For eksempel kan et klimafond opplyse at 40 % av midlene går til vindkraft, 30 % til solenergi og 30 % til energieffektive bygg.

For investorer er dette viktig informasjon fordi det viser om fondet faktisk bidrar til omstillingen til et lavutslippssamfunn. Uten en tydelig use of proceeds kan et fond kalle seg «grønt» uten å ha en reell miljøeffekt – det vi kaller greenwashing. Derfor er det vanlig at klimafond publiserer rapporter som detaljert viser hvordan hver krone er plassert.

I Norge har vi flere eksempler på klimafond som er tydelige på use of proceeds, for eksempel KLP Klimafond eller Gjensidige Bærekraftig. Disse fondene følger ofte internasjonale standarder som Green Bond Principles eller EU-taksonomien, som stiller krav til rapportering og dokumentasjon av hvordan midlene brukes.

Forstå klimafond use of proceeds

For å forstå klimafond use of proceeds er det nyttig å se på forskjellen mellom et vanlig fond og et klimafond. Et vanlig aksjefond kan investere i alle typer selskaper, uavhengig av miljøpåvirkning. Et klimafond derimot har et uttalt mål om å redusere klimagassutslipp eller fremme bærekraft. Use of proceeds er da verktøyet som viser om fondet lever opp til dette målet.

Begrepet brukes spesielt i forbindelse med grønne obligasjoner og bærekraftige fond. For grønne obligasjoner er use of proceeds en sentral del av låneavtalen: utstederen forplikter seg til å bruke innsamlede midler til spesifikke grønne prosjekter. For klimafond er det litt friere, men likevel avgjørende at fondet kan dokumentere at investeringene faktisk går til klimavennlige formål.

En vanlig misforståelse er at «klimafond» automatisk betyr at alle investeringer er grønne. Men uten en tydelig use of proceeds kan fondet investere i selskaper som har både grønne og brune aktiviteter. Derfor bør investorer alltid sjekke fondets rapportering av use of proceeds for å være sikre på at pengene deres går dit de ønsker.

Hvordan fungerer klimafond use of proceeds?

Klimafond use of proceeds fungerer i praksis gjennom en prosess der fondsforvalteren først definerer hvilke kriterier som skal gjelde for grønne investeringer. Dette kan være basert på EU-taksonomien, som setter tekniske kriterier for hva som regnes som bærekraftig økonomisk aktivitet. Deretter velger forvalteren ut prosjekter eller selskaper som oppfyller disse kriteriene.

Når fondet mottar innskudd fra investorer, blir pengene allokert til de utvalgte investeringene. Forvalteren må så rapportere regelmessig – gjerne årlig – om hvordan midlene er brukt. Rapporten kan inneholde en oversikt over sektorer, geografisk fordeling og konkrete eksempler på prosjekter. Mange fond bruker også eksterne revisorer for å bekrefte at use of proceeds er i tråd med fondets mål.

For å illustrere kan vi se på en fiktiv norsk klimafondportefølje. Tabellen under viser hvordan et typisk klimafond kan fordele midlene sine:

Historisk bakgrunn

Begrepet use of proceeds har sin opprinnelse i markedet for grønne obligasjoner, som vokste fram på slutten av 2000-tallet. Den første grønne obligasjonen ble utstedt av Den europeiske investeringsbanken i 2007, og året etter lanserte Verdensbanken sine første grønne obligasjoner. For å sikre at pengene virkelig gikk til miljøprosjekter, ble det utviklet retningslinjer for hvordan use of proceeds skulle rapporteres.

I 2014 ble Green Bond Principles (GBP) etablert av en gruppe banker og investorer. Disse prinsippene la grunnlaget for standardisert rapportering av use of proceeds, og de er i dag en global referanse. I Norge har Finanstilsynet og Norsk Klimastiftelse også bidratt til å fremme åpenhet rundt bærekraftige investeringer.

Klimafond som ikke bare investerer i obligasjoner, men også i aksjer og andre verdipapirer, har tatt i bruk samme tankegang. I dag er det forventet at alle fond som markedsfører seg som bærekraftige eller klimafokuserte, skal kunne vise til en tydelig use of proceeds. Dette har blitt enda viktigere etter at EU innførte forordningen om bærekraftig finans (SFDR) i 2021, som stiller krav til hvordan fond klassifiseres og rapporterer.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Tenk deg et klimafond kalt «Norsk Vindfond», som har en forvaltningskapital på 500 millioner kroner. Fondet opplyser at use of proceeds er 100 % rettet mot vindkraftprosjekter i Norge. I løpet av det siste året har fondet investert 200 millioner i en ny havvindpark utenfor Trøndelag, 150 millioner i oppgradering av eksisterende vindmøller på land, og resten i grønne obligasjoner utstedt av norske kommuner for å støtte nettutbygging.

Fondet publiserer en årlig rapport der hver investering er listet opp med beløp, lokasjon og forventet årlig utslippsreduksjon. For eksempel viser rapporten at havvindparken forventes å redusere CO2-utslipp med 50 000 tonn per år. Investorer kan dermed se nøyaktig hvordan pengene deres har blitt brukt og hvilken klimaeffekt de har oppnådd.

En graf over fondets utvikling fra 2020 til 2025 ville vist en jevn økning i forvaltningskapitalen, fra 300 millioner til 500 millioner kroner, samtidig som andelen investeringer i fornybar energi har holdt seg stabil over 90 %. Slik informasjon gjør det enkelt for investorer å vurdere om fondet lever opp til sine løfter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med en tydelig klimafond use of proceeds er mange. For det første gir det investorer innsikt i hvor pengene faktisk ender opp, noe som øker tilliten og reduserer risikoen for greenwashing. For det andre kan fondet tiltrekke seg kapital fra investorer som ønsker å bidra til klimamålene, men som samtidig vil ha dokumentasjon på effekten. For det tredje kan en klar use of proceeds gjøre det lettere for fondet å oppnå sertifiseringer som «Green Fund» eller «Bærekraftig fond».

Ulempene er imidlertid også verdt å merke seg. For det første kan rapporteringen være ressurskrevende for fondsforvalteren, spesielt hvis fondet investerer i mange ulike prosjekter. Dette kan føre til høyere forvaltningskostnader, som til slutt bæres av investorene. For det andre kan en for snever definisjon av use of proceeds begrense fondets mulighet til å investere i selskaper som er i en omstillingsfase, men som ennå ikke er helt grønne.

En annen ulempe er at use of proceeds ofte fokuserer på hva pengene brukes til, men ikke nødvendigvis på hvor stor klimaeffekten er. To fond kan ha samme use of proceeds, men det ene kan ha mye større reell utslippsreduksjon enn det andre. Derfor bør investorer også se på andre mål, som karbonavtrykk eller impact-rapportering.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at klimafond use of proceeds er det samme som fondets avkastning. Det er to helt forskjellige ting: use of proceeds handler om hvor pengene investeres, mens avkastning handler om hvor mye pengene vokser. Et fond kan ha en svært grønn use of proceeds, men likevel gi lav eller negativ avkastning. Investorer må derfor vurdere begge deler.

En annen misforståelse er at alle klimafond har samme standard for use of proceeds. I virkeligheten varierer kravene mye. Noen fond følger EU-taksonomien strengt, mens andre har egne, mindre strenge kriterier. Derfor er det viktig å lese fondets egne rapporter og ikke bare stole på markedsføringen.

En tredje misforståelse er at use of proceeds alene garanterer at fondet er bærekraftig. Fondet kan for eksempel investere i et solcelleanlegg som bygges på en måte som skader naturen, eller i et selskap som samtidig driver med fossil energi. Derfor bør investorer også vurdere fondets totale påvirkning, inkludert eventuelle negative sideeffekter.

Oppsummering

Klimafond use of proceeds er et sentralt begrep for alle som ønsker å investere i klimavennlige fond. Det gir et klart bilde av hvordan fondet bruker innskuddene til å fremme fornybar energi, energieffektivisering og andre grønne formål. For nybegynnere og middels erfarne investorer er det et nyttig verktøy for å skille mellom ekte klimafond og fond som bare markedsfører seg som grønne.

Historisk har begrepet vokst fram fra grønne obligasjoner og er i dag standard i bransjen, spesielt etter innføringen av EU-regelverk. Norske eksempler viser at fond med tydelig use of proceeds kan tiltrekke seg kapital og samtidig bidra til reell klimaeffekt. Samtidig må investorer være oppmerksomme på at use of proceeds ikke er det eneste kriteriet – avkastning, kostnader og total bærekraftsvurdering bør også tas med i betraktningen.

Ved å sette seg inn i et fonds use of proceeds kan du som investor ta mer informerte valg og være trygg på at pengene dine jobber for klimaet. Det er et lite, men viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid.