Kalenderjustert ROE – Slik justerer du egenkapitalavkastningen for regnskapsår

Hva er Kalenderjustert ROE?

Egenkapitalavkastning (ROE) er et sentralt nøkkeltall som måler hvor mye overskudd et selskap genererer per krone egenkapital. Det beregnes som nettoresultat delt på gjennomsnittlig egenkapital. Problemet oppstår når selskaper har ulike regnskapsår. Noen selskaper avslutter regnskapsåret 31. desember, andre 30. juni eller 31. mars. Hvis du sammenligner ROE for et selskap med regnskapsår juli–juni med et selskap med kalenderår, sammenligner du egentlig resultater fra forskjellige tidsperioder. Kalenderjustert ROE løser dette ved å omregne resultatet slik at det dekker samme 12-månedersperiode – kalenderåret. Dermed får du et mer rettferdig bilde av den underliggende lønnsomheten.

Kalenderjustert ROE er spesielt relevant i Norge, hvor mange selskaper har regnskapsår som ikke følger kalenderåret. For eksempel har flere oppdrettsselskaper regnskapsår som starter 1. januar, men andre som Mowi har regnskapsår fra 1. januar til 31. desember. Likevel finnes det selskaper med avvikende regnskapsår, og da blir kalenderjustering nyttig.

Målet med kalenderjustert ROE er ikke å erstatte vanlig ROE, men å gi et supplement som gjør sammenligninger mer meningsfulle. For investorer som analyserer flere selskaper, spesielt på tvers av landegrenser, er dette et uvurderlig verktøy.

Forstå Kalenderjustert ROE

For å forstå kalenderjustert ROE må du først forstå hvorfor regnskapsår varierer. Mange selskaper velger regnskapsår som passer deres bransje. For eksempel har mange oppdrettsselskaper regnskapsår som følger smoltutsett og høstingssykluser. Andre selskaper kan ha regnskapsår som følger skatteåret i landet de er registrert. Uansett årsak, når du skal sammenligne ROE på tvers av selskaper, kan forskjellige regnskapsår skape støy. Kalenderjustert ROE fjerner denne støyen ved å standardisere tidsperioden.

Det er viktig å merke seg at justeringen ikke endrer på selskapets underliggende økonomi – den bare presenterer tallene på en mer sammenlignbar måte. For investorer som analyserer flere selskaper, spesielt i internasjonale porteføljer, er kalenderjustert ROE et nyttig verktøy.

En annen viktig innsikt er at kalenderjustert ROE kan avsløre sesongmønstre som ellers ville vært skjult. Hvis et selskap har regnskapsår som starter midt i året, kan rapportert ROE for et helt regnskapsår blande sammen to ulike sesonger. Kalenderjustering skiller disse fra hverandre og gir et mer presist bilde av lønnsomheten i hver kalenderperiode.

Hvordan fungerer Kalenderjustert ROE?

Beregningen av kalenderjustert ROE krever tilgang til kvartalsvise resultater. Du tar nettoresultatet for hvert kvartal som faller innenfor kalenderåret (januar–desember) og summerer dem. Deretter beregner du gjennomsnittlig egenkapital over samme periode, ofte ved å ta summen av egenkapital ved begynnelsen og slutten av hvert kvartal og dele på antall målepunkter. Til slutt deler du summen av nettoresultat på gjennomsnittlig egenkapital.

Formelen kan skrives som: Kalenderjustert ROE = (Sum av nettoresultat for Q1–Q4 i kalenderåret) / (Gjennomsnittlig egenkapital over de fire kvartalene). Det finnes også forenklede varianter der man bruker årlige data og justerer for forskjellen mellom regnskapsår og kalenderår, men kvartalsmetoden er mest presis.

For selskaper som ikke rapporterer kvartalsvis, kan det være vanskelig å beregne kalenderjustert ROE nøyaktig. I slike tilfeller kan man bruke halvårstall eller estimater, men presisjonen blir lavere. De fleste børsnoterte selskaper i Norge rapporterer kvartalsvis, så dette er sjelden et problem.

Historisk bakgrunn

Behovet for kalenderjustert ROE oppsto i takt med globaliseringen av kapitalmarkedene. På 1990-tallet og tidlig 2000-tall begynte internasjonale investorer å sammenligne selskaper på tvers av land i større grad. Da ble det tydelig at ulike regnskapsstandarder og regnskapsår gjorde direkte sammenligning vanskelig. Store investeringsbanker og analysehus utviklet derfor metoder for å standardisere nøkkeltall. Kalenderjustering av ROE var en av flere teknikker.

I Norge har Oslo Børs historisk hatt mange selskaper med regnskapsår som avviker fra kalenderåret, særlig innen fiskeoppdrett og shipping. Dette gjorde at norske analytikere tidlig tok i bruk kalenderjustert ROE. I dag er det en standard praksis i mange sektoranalyser.

Internasjonalt har kalenderjustert ROE blitt vanlig i analyser av selskaper i land med ulike regnskapsår, som Japan (hvor mange selskaper har regnskapsår som slutter 31. mars) og Storbritannia (hvor regnskapsår ofte slutter i mars eller april).

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Nordfisk AS, som har regnskapsår fra 1. juli til 30. juni. For regnskapsåret 2022/2023 rapporterer selskapet et nettoresultat på 100 millioner kroner og en gjennomsnittlig egenkapital på 600 millioner kroner, noe som gir en rapportert ROE på 16,7 %. Men hva er den kalenderjusterte ROE for kalenderåret 2023? Vi må se på kvartalstallene:

Fordeler og ulemper

Fordelene med kalenderjustert ROE er flere. For det første gir det et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag når du analyserer flere selskaper. For det andre avdekker det sesongmønstre som kan skjules av regnskapsår. For det tredje er det enkelt å forstå og beregne hvis kvartalsdata er tilgjengelig.

Ulempene inkluderer at det krever kvartalsrapportering, noe som ikke alle selskaper har. I tillegg kan justeringen bli unøyaktig hvis selskapet har store engangsposter i enkelte kvartaler. En annen ulempe er at kalenderjustert ROE ikke nødvendigvis gjenspeiler selskapets naturlige syklus. For eksempel kan et oppdrettsselskap ha et regnskapsår som er tilpasset produksjonssyklusen, og en kalenderjustering kan gi et misvisende bilde av den underliggende lønnsomheten over tid.

Derfor bør kalenderjustert ROE brukes som et supplement, ikke en erstatning, for rapportert ROE. En god analyse kombinerer begge målene og vurderer konteksten.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at kalenderjustert ROE alltid er mer korrekt enn rapportert ROE. Det stemmer ikke – begge har sin plass. Kalenderjustert ROE er bedre for sammenligning på tvers, mens rapportert ROE er bedre for å forstå selskapets egen rapporteringssyklus.

En annen misforståelse er at kalenderjustert ROE eliminerer alle forskjeller i regnskapsstandarder. Det gjør den ikke – den justerer kun for tidsperioden. Forskjeller i regnskapsprinsipper (som IFRS vs. NGAAP) må håndteres separat.

Noen investorer tror også at kalenderjustert ROE kan beregnes ved å bare ta gjennomsnittet av to års rapportert ROE. Det er feil – man må faktisk summere kvartalsresultater. Til slutt er det en misforståelse at kalenderjustert ROE er irrelevant for selskaper med kalenderår som regnskapsår. For disse selskapene er rapportert ROE allerede kalenderjustert, så justeringen er unødvendig.

Oppsummering

Kalenderjustert ROE er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å sammenligne lønnsomheten til selskaper med ulike regnskapsår. Ved å omregne nettoresultatet til å dekke kalenderåret, får man et mer standardisert mål. Beregningen er enkel hvis kvartalsdata er tilgjengelig, men den har begrensninger og bør brukes sammen med andre nøkkeltall.

For norske investorer, som ofte møter selskaper med avvikende regnskapsår i bransjer som oppdrett og shipping, kan kalenderjustert ROE gi verdifull innsikt. Husk alltid å sjekke hvilket regnskapsår et selskap bruker, og vurder om en kalenderjustering er nødvendig for din analyse.

Ved å kombinere kalenderjustert ROE med andre nøkkeltall som P/E, EV/EBITDA og fri kontantstrøm, får du et mer helhetlig bilde av selskapets verdi og lønnsomhet.