Kalenderjustert like-for-like salg – forklart for norske investorer

Hva er kalenderjustert like-for-like salg?

Kalenderjustert like-for-like salg er et nøkkeltall som brukes av detaljhandelsbedrifter og andre selskaper med faste salgskanaler for å måle den underliggende salgsveksten. Konseptet bygger på det mer kjente like-for-like (LFL) salget, som sammenligner salg i de samme butikkene eller kanalene over to perioder. Forskjellen er at kalenderjustert LFL også tar hensyn til at periodene kan ha ulikt antall dager, eller at helligdager som påske, pinse og julaften faller på forskjellige datoer fra år til år.

For en investor er dette tallet verdifullt fordi det skiller mellom vekst som kommer fra eksisterende butikker (organisk vekst) og vekst som skyldes nye butikker, oppkjøp eller engangseffekter. Uten kalenderjustering kan salgsveksten bli kunstig høy eller lav bare fordi en måned har flere søndager, eller fordi påskeuken i år ligger i mars i stedet for april.

I Norge rapporterer store aktører som NorgesGruppen, Europris og XXL ofte kalenderjusterte LFL-tall i sine kvartalsrapporter. For eksempel kan Europris opplyse om at kalenderjustert LFL-vekst i første kvartal var 2,5 prosent, mens rapportert salgsvekst var 4,0 prosent – forskjellen skyldes nettopp kalendereffekter.

Forstå kalenderjustert like-for-like salg

For å forstå hvorfor kalenderjustering er nødvendig, må man se på hvordan salget i detaljhandelen påvirkes av tidspunktet for helligdager og ukentlige sykluser. Mange butikker har høyere omsetning på fredager og lørdager, og lavere på mandager. Hvis en måned i år har fem lørdager, mens samme måned i fjor bare hadde fire, vil salgsveksten automatisk øke – selv om kundegrunnlaget er uendret.

På samme måte påvirker flyttbare helligdager som påske og pinse salgsmønsteret. Påskeuken er ofte en av de største handleukene i Norge, spesielt for dagligvare og byggevarer. Hvis påsken faller i mars i år, men i april i fjor, blir sammenligningen mellom mars måneder misvisende. Kalenderjustert LFL korrigerer for dette ved å omregne salget som om periodene hadde samme antall dager og samme helligdagsprofil.

Investorer bør derfor alltid sjekke om et selskap rapporterer kalenderjusterte tall, og i så fall hvilken metode de bruker. Noen selskaper justerer bare for antall dager, andre tar også hensyn til ukedagsfordeling og helligdager. Jo mer detaljert justeringen er, desto renere blir bildet av den underliggende trenden.

Hvordan fungerer kalenderjustert like-for-like salg?

Beregningen av kalenderjustert like-for-like salg kan gjøres på flere måter, men den vanligste er å justere salget i sammenligningsperioden med en kalenderfaktor. Kalenderfaktoren uttrykker forholdet mellom antall dager eller antall ”handledager” i de to periodene.

En enkel formel er:

Kalenderjustert LFL-vekst = (Salg inneværende periode / (Salg basisperiode × (Dager inneværende / Dager basis))) – 1

Her er ”Salg inneværende periode” salget i butikkene som er med i LFL-universet i år, og ”Salg basisperiode” er salget i de samme butikkene i samme periode i fjor. Dager inneværende og dager basis er antall dager butikkene har vært åpne i hver periode.

En mer avansert metode justerer også for ukedagsfordeling. Da beregner man først en forventet omsetning per ukedag basert på historiske data, og deretter vekter man dagene i perioden med disse faktorene. For eksempel kan en butikks omsetning på en lørdag være 1,5 ganger høyere enn på en mandag. Hvis årets periode har én ekstra lørdag, justeres basisperiodens salg opp tilsvarende.

I praksis er det sjelden at investorer selv regner ut kalenderjustert LFL. Det viktigste er å forstå prinsippet og å vite at tallet gir et mer korrekt bilde av underliggende vekst enn ujustert LFL.

Historisk bakgrunn

Konseptet like-for-like salg oppsto i USA på 1970-tallet, da kjedebutikker som Walmart og Sears ønsket å måle veksten i eksisterende butikker uavhengig av nyetableringer. Etter hvert som selskapene ble mer internasjonale, oppdaget analytikere at kalendereffekter skapte støy i sammenligningene. Spesielt i land med mange flyttbare helligdager, som Norge, ble behovet for kalenderjustering tydelig.

I Norge begynte børsnoterte detaljhandelsselskaper å rapportere kalenderjustert LFL på 2000-tallet, etter press fra aksjeanalytikere. NorgesGruppen var tidlig ute med å publisere slike tall i sine kvartalsrapporter. I dag er det vanlig praksis blant store norske detaljister, men mindre selskaper rapporterer ofte bare ujustert LFL.

Internasjonalt har kalenderjustering blitt standard i mange bransjer, ikke bare detaljhandel. Hotellkjeder, restaurantkjeder og andre virksomheter med faste enheter bruker også metoden. I takt med økt digital handel har begrepet blitt utvidet til å omfatte elektroniske kanaler, der man justerer for antall handledager og kampanjeperioder.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Detalj AS, som driver 100 butikker over hele landet. Selskapet rapporterer salg for første kvartal (januar–mars). I Q1 2023 var salget i de 100 butikkene 100 millioner kroner, og perioden hadde 90 dager. I Q1 2024 var salget 105 millioner kroner, men perioden hadde 91 dager på grunn av skuddår (februar hadde 29 dager i 2024).

Ujustert LFL-vekst = (105/100) – 1 = 5,0 prosent. Men denne veksten er delvis kunstig fordi det var én ekstra handledag. For å finne den kalenderjusterte veksten bruker vi formelen:

Kalenderjustert LFL-vekst = (105 / (100 × (91/90))) – 1 = (105 / 101,11) – 1 ≈ 3,85 prosent.

Forskjellen på 1,15 prosentpoeng skyldes utelukkende den ekstra dagen. Tabellen under viser sammenhengen:

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med kalenderjustert like-for-like salg er at det gir et mer nøyaktig bilde av den underliggende driftsutviklingen. Investorer kan lettere vurdere om et selskap faktisk øker salget per butikk, eller om veksten skyldes gunstige kalenderforhold. Tallet er også nyttig for å sammenligne resultater på tvers av kvartaler og år, spesielt i bransjer med sterke sesongsvingninger.

En annen fordel er at det tvinger selskaper til å være transparente om hvordan de beregner veksten. Når et selskap rapporterer både rapportert salgsvekst og kalenderjustert LFL, får investorene et mer fullstendig bilde. Dette reduserer risikoen for at ledelsen kamuflerer svak underliggende drift med kalendereffekter.

Ulempene er først og fremst knyttet til kompleksitet og manglende standardisering. Ulike selskaper kan justere på ulike måter – noen justerer bare for antall dager, andre for ukedager og helligdager. Det kan gjøre det vanskelig å sammenligne på tvers av selskaper. I tillegg kan justeringene oppleves som subjektive; for eksempel kan et selskap velge å ikke justere for en helligdag som ga ekstraordinært høyt salg, fordi det ville svekke tallet.

For mindre selskaper kan kostnaden ved å utvikle og vedlikeholde en kalenderjusteringsmodell være høy. Derfor velger mange å rapportere kun ujustert LFL. Investorer må da selv vurdere kalendereffektene, noe som krever innsikt i selskapets salgsmønster.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at kalenderjustert like-for-like salg er det samme som organisk vekst. Organisk vekst er et bredere begrep som ofte inkluderer justeringer for valutaeffekter, oppkjøp og avhendelser, i tillegg til kalender. Kalenderjustert LFL er bare én komponent av organisk vekst.

En annen misforståelse er at ujustert LFL alltid er dårligere enn kalenderjustert. Det finnes tilfeller der kalenderjustert vekst er lavere enn ujustert (som i skuddårseksemplet), men også tilfeller der den er høyere – for eksempel hvis årets periode har færre handledager enn fjorårets. Investorer bør derfor ikke automatisk anta at kalenderjustert tall er ”bedre”, men heller at det er mer korrekt for å vurdere trenden.

Noen tror også at kalenderjustert LFL kun er relevant for fysiske butikker. I realiteten brukes det i økende grad for netthandel, der man justerer for antall bestillingsdager, kampanjeperioder og helligdager. For eksempel vil en nettbutikk som har en stor salgskampanje i én periode, men ikke i sammenligningsperioden, måtte justere for å få et rettferdig bilde.

Oppsummering

Kalenderjustert like-for-like salg er et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende veksten i detaljhandelsselskaper. Ved å fjerne støyen fra ulike antall dager, ukedager og helligdager, gir tallet et mer presist bilde av om selskapet faktisk selger mer i sine eksisterende butikker.

For å bruke tallet effektivt bør investorer alltid sjekke hvilken justeringsmetode selskapet bruker, og om de rapporterer både rapportert og kalenderjustert LFL. Sammenligning på tvers av selskaper krever forsiktighet, men innenfor samme selskap over tid er kalenderjustert LFL en pålitelig indikator på underliggende drift.

Husk at kalenderjustert LFL ikke er det samme som organisk vekst, og at det kan være både høyere og lavere enn ujustert LFL. Med denne kunnskapen kan du som investor bedre vurdere om en rapportert salgsvekst er bærekraftig eller bare et resultat av kalendertilfeldigheter.