Hva er justerte tapsavsetninger? Forklart for investorer

Hva er justert tapsavsetninger?

Tapsavsetninger er penger som banker setter av for å dekke forventede tap på utlån. Dette er en direkte kostnad i resultatregnskapet og påvirker bankens overskudd. I regnskapet føres tapsavsetninger som en del av nedskrivninger på utlån, i henhold til regnskapsstandarder som IFRS 9. Men de rapporterte tallene kan være preget av engangseffekter, endringer i makroøkonomiske scenarier og ledelsens skjønn. Derfor bruker analytikere og investorer ofte justerte tapsavsetninger – et korrigert mål som gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av den underliggende kredittrisikoen.

Justert tapsavsetninger er med andre ord et analyseverktøy. Det er ikke et offisielt regnskapstall, men en beregning gjort av investorer eller analytikere for å forstå hva som egentlig skjer med bankens utlånsportefølje. Ved å fjerne støy som for eksempel en engangsnedskrivning på et stort enkeltlån eller en regnskapsmessig justering som følge av endrede renteprognoser, får man frem den underliggende trenden.

For en aksjeinvestor som vurderer en norsk bank, er justerte tapsavsetninger et nyttig supplement til de offisielle tallene. Det hjelper deg å se om bankens kredittkvalitet faktisk er i ferd med å bli bedre eller dårligere, uavhengig av regnskapsmessige svingninger. Det er også lettere å sammenligne ulike banker når man bruker et justert mål, fordi man reduserer forskjeller i regnskapsføring og skjønnsmessige vurderinger.

Forstå justert tapsavsetninger

For å forstå hvorfor justerte tapsavsetninger er viktige, må vi se på hvordan banker rapporterer tap. Før IFRS 9 ble innført i 2018, brukte de fleste banker en påløpt tapsmodell (incurred loss). Det betydde at tap først ble bokført når det var objektive bevis for at et lån var misligholdt. Dette førte til at tapsavsetningene ofte kom for sent og var for lave i gode tider, for så å skyte i været under en krise. IFRS 9 endret dette til en forventet tapsmodell (expected loss), der banker må estimere forventede tap over lånets levetid allerede fra utbetalingstidspunktet.

Denne endringen gjorde tapsavsetningene mer fremoverskuende, men også mer volatile. Små endringer i makroøkonomiske forhold – som BNP-vekst, arbeidsledighet eller boligpriser – kan føre til store svingninger i avsetningene fra kvartal til kvartal. I tillegg har bankene en viss frihet til å velge hvilke scenarier de legger til grunn, noe som kan påvirke tallene. Justerte tapsavsetninger tar sikte på å jevne ut denne volatiliteten og gi et bilde av den underliggende tapsutviklingen.

Tenk på det som justert EBITDA i andre bransjer. På samme måte som man fjerner engangsposter og avskrivninger for å se den underliggende driften, fjerner man i bankanalyse engangseffekter i tapsavsetningene for å se den underliggende kredittrisikoen. For en investor som følger en bank over tid, gir justerte tapsavsetninger en mer konsistent indikator på om porteføljen blir bedre eller dårligere.

Hvordan fungerer justert tapsavsetninger?

Prosessen med å beregne justerte tapsavsetninger starter med de rapporterte tallene i bankens kvartals- eller årsrapport. Analytikeren ser på posten «nedskrivninger på utlån» eller «tapsavsetninger» i resultatregnskapet. Deretter identifiserer man poster som ikke gjenspeiler den normale tapsutviklingen. Dette kan være:

• Endringer i makroøkonomiske scenarier: Hvis banken har justert sine prognoser for arbeidsledighet eller boligpriser, kan det gi et engangsutslag i avsetningene. Analytikeren kan erstatte dette med et mer langsiktig gjennomsnitt.
• Salg av misligholdte lån: Hvis banken selger en portefølje med dårlige lån, vil tapsavsetningene kunne falle midlertidig. Justeringen tar hensyn til at dette er en engangshendelse.
• Ledelsens skjønn: Noen ganger øker eller reduserer ledelsen avsetningene basert på «forsiktighet» eller «optimisme». Analytikeren kan justere for dette for å få et mer nøytralt bilde.
• Porteføljeendringer: Hvis banken har kjøpt eller solgt store utlånsporteføljer, kan det påvirke avsetningsnivået. Justeringer kan normalisere for slike strukturelle endringer.

Historisk bakgrunn

Tapsavsetninger har alltid vært en sentral del av bankregnskapet, men måten de beregnes på har endret seg betydelig. Før finanskrisen i 2008 brukte de fleste norske banker en påløpt tapsmodell. Dette ble kritisert for å være for etterslepende – tap ble først bokført når de var inntruffet, noe som førte til at bankene så kunstig sterke ut i oppgangstider og plutselig fikk store tap i nedgangstider. Finanskrisen avdekket svakhetene, og internasjonale regnskapsorganer begynte arbeidet med en ny standard.

Resultatet ble IFRS 9, som trådte i kraft 1. januar 2018. IFRS 9 innførte en tre-trinns modell for nedskrivninger. I trinn 1 bokføres forventede tap de neste 12 månedene for lån som ikke har hatt vesentlig økt kredittrisiko. I trinn 2 og 3 bokføres forventede tap over hele lånets levetid for lån der risikoen har økt eller som er misligholdt. Dette gjorde avsetningene mer sensitive for endringer i økonomien.

I Norge har Finanstilsynet og Norsk Regnskapsstiftelse vært aktivt involvert i å veilede bankene om implementeringen. Likevel har praksis variert noe mellom banker, særlig når det gjelder valg av makroøkonomiske scenarier og vektingen av dem. Dette har gjort at justerte tapsavsetninger har blitt et stadig viktigere verktøy for investorer som ønsker å sammenligne banker på tvers og over tid.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt eksempel med en norsk sparebank, «Nordvest Sparebank». Banken har utlån på 100 milliarder kroner. I løpet av 2023 rapporterer den følgende tapsavsetninger i resultatregnskapet:

Hvis man i stedet bare så på de rapporterte tallene, kunne man fått inntrykk av at tapsutviklingen var mye verre i Q4 enn i Q3, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle. Justerte tapsavsetninger hjelper deg å se gjennom støyen.

Fordeler og ulemper

Fordelene med justerte tapsavsetninger er flere. For det første gir de et mer sammenlignbart bilde på tvers av banker og over tid. Ved å fjerne engangseffekter og regnskapsmessige justeringer får man frem den underliggende trenden i kredittkvaliteten. For det andre reduserer de volatiliteten i resultatet, noe som gjør det lettere å vurdere bankens normale inntjening. Dette er spesielt nyttig for investorer som bruker P/E eller andre verdsettelsesmultipler basert på normalisert resultat. For det tredje kan justeringene avdekke forhold som ledelsen kanskje ikke kommuniserer tydelig, som for eksempel at en bank systematisk overvurderer eller undervurderer tapsrisikoen.

Ulempene er like viktige å kjenne til. Justerte tapsavsetninger er ikke standardiserte – forskjellige analytikere kan komme frem til ulike tall avhengig av hvilke justeringer de gjør. Dette kan skape forvirring og gjøre det vanskelig å stole på tallene. I tillegg krever det god innsikt i bankens portefølje og regnskapspraksis for å gjøre gode justeringer. En investor uten detaljert kunnskap kan lett bli villedet av feilaktige justeringer. Videre kan justeringene i seg selv være subjektive, og det er en risiko for at analytikere tilpasser dem for å få et bestemt bilde.

Til slutt er det verdt å merke seg at justerte tapsavsetninger ikke er et fasitsvar. De er et estimat, og som alle estimater er de beheftet med usikkerhet. Investorer bør derfor bruke dem sammen med andre nøkkeltall som utlånsvekst, andel misligholdte lån (NPL-ratio), dekning av tapsavsetninger og egenkapitalavkastning. Ingen enkeltindikator gir hele bildet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at justerte tapsavsetninger er det samme som rapporterte tapsavsetninger, bare med et annet navn. Det stemmer ikke. Rapporterte tapsavsetninger er det banken selv bokfører i regnskapet i henhold til IFRS 9. Justerte tapsavsetninger er en analysejustering gjort av eksterne parter for å fjerne støy. De to størrelsene kan avvike betydelig, som vist i eksemplet over.

En annen misforståelse er at lavere justerte tapsavsetninger alltid er et godt tegn. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis en bank har svært lave justerte avsetninger i forhold til utlånsmassen, kan det skyldes at banken har en svært lavrisikoportefølje, men det kan også være et tegn på at banken undervurderer risikoen. Man må alltid se på avsetningsnivået i sammenheng med konjunkturene og bankens historikk. I en oppgangstid er lave avsetninger forventet, men i en nedgangstid bør de øke.

En tredje misforståelse er at justerte tapsavsetninger er objektive og nøyaktige. Siden de er basert på analytikerens skjønn, er de subjektive. To ulike analytikere kan komme frem til helt forskjellige justerte tall for samme bank. Derfor bør investorer alltid spørre seg hvilke forutsetninger som ligger til grunn, og om mulig sammenligne flere kilder. Justerte tapsavsetninger er et verktøy, ikke en sannhet.

Oppsummering

Justert tapsavsetninger er et verdifullt analyseverktøy for aksjeinvestorer som følger norske banker. Ved å fjerne engangseffekter og regnskapsmessig støy får man et mer stabilt og sammenlignbart bilde av bankens underliggende kredittrisiko. Dette hjelper investorer å vurdere resultatkvaliteten og se trender som ellers kunne bli overskygget av volatile rapporterte tall.

Samtidig er det viktig å være klar over begrensningene. Justerte tapsavsetninger er ikke standardiserte, de er basert på skjønn, og de bør alltid brukes sammen med andre nøkkeltall. For en nybegynner kan det være lurt å starte med å sammenligne justerte avsetninger over tid for én enkelt bank, før man prøver å sammenligne på tvers av banker.

I en verden der regnskapsstandarder blir stadig mer komplekse, og hvor makroøkonomiske forhold kan skape store svingninger i bankenes resultater, er justerte tapsavsetninger et eksempel på hvordan investorer kan skjære gjennom støyen og fokusere på det som virkelig betyr noe: den underliggende utviklingen i bankens utlånsportefølje. Bruk verktøyet med omhu, og du vil få en bedre forståelse av bankene du investerer i.