Kort forklart
Justert nettoresultat er et mål på et selskaps underliggende lønnsomhet, justert for engangsposter og ikke-gjentakende hendelser, for å gi et mer sammenlignbart bilde over tid.
Hovedpunkter
- Justert nettoresultat fjerner effekten av engangsposter som kan forvrenge det rapporterte resultatet.
- Det gir et bedre bilde av selskapets underliggende driftslønnsomhet og gjør sammenligninger over tid mer meningsfulle.
- Investorer bruker justert nettoresultat for å vurdere fremtidig inntjening og verdsette selskaper.
- Justeringene kan være subjektive, så det er viktig å forstå hva som er justert og hvorfor.
- Sammenlign justert nettoresultat over flere år for å identifisere trender i den underliggende driften.
- Justert nettoresultat er ikke det samme som kontantstrøm; det er et regnskapsbasert mål.
Hva er justert nettoresultat?
Justert nettoresultat er et regnskapsmål som viser et selskaps underliggende lønnsomhet etter å ha fjernet effekten av engangsposter og ikke-gjentakende hendelser. Mens det rapporterte nettoresultatet i henhold til regnskapsstandarder som IFRS inkluderer alle inntekter og kostnader, kan enkelte poster være ekstraordinære og ikke representative for den normale driften. Eksempler på slike poster er salg av eiendom, nedskrivninger, omstruktureringskostnader, eller store rettssakskostnader. Ved å justere for disse får investorer og analytikere et renere bilde av hvor mye selskapet tjener på sin kjernevirksomhet. For et norsk selskap som har solgt en avdeling, vil salgsgevinsten blåse opp resultatet ett år, mens justert nettoresultat viser hva selskapet tjente uten denne engangshendelsen.
Forstå justert nettoresultat
For å forstå justert nettoresultat må man først skille mellom rapportert resultat og underliggende resultat. Rapportert nettoresultat er det endelige resultatet etter alle poster, inkludert engangsposter. Justert nettoresultat tar utgangspunkt i dette, men korrigerer for poster som ledelsen mener ikke gjenspeiler den løpende driften. Vanlige justeringer inkluderer nedskrivninger av goodwill, omstruktureringskostnader, gevinst/tap ved salg av anleggsmidler, og effekter av endrede regnskapsprinsipper. Målet er å gi et mer sammenlignbart bilde over tid og mellom selskaper. For eksempel, hvis et norsk industriselskap har høye avskrivninger på grunn av en stor investering, kan justert resultat ekskludere disse for å vise driftsresultatet før investeringseffekten. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at justeringene er basert på ledelsens skjønn, og noen selskaper kan justere bort poster som egentlig er gjentakende.
Hvordan fungerer justert nettoresultat?
Beregningen av justert nettoresultat er i prinsippet enkel: start med rapportert nettoresultat, legg til eller trekk fra justeringsposter. Justeringene kan være både positive og negative. En positiv justering betyr at man legger tilbake en kostnad som har redusert resultatet, mens en negativ justering trekker fra en inntekt som har økt resultatet. For eksempel, hvis et selskap har hatt en nedskrivning på 100 millioner kroner, vil justert nettoresultat være rapportert resultat pluss 100 millioner (siden nedskrivningen er en engangskostnad). Motsatt, hvis selskapet har solgt en eiendom med gevinst på 50 millioner, trekkes denne fra. Tabellen under viser et eksempel på hvordan justert nettoresultat kan se ut for et norsk selskap over tre år.
| År | Rapportert nettoresultat (MNOK) | Justeringer (MNOK) | Justert nettoresultat (MNOK) |
|---|---|---|---|
| 2021 | 400 | +50 | 450 |
| 2022 | 600 | -100 | 500 |
| 2023 | 500 | -50 | 450 |
Historisk bakgrunn
Bruken av justert nettoresultat har økt betydelig siden begynnelsen av 2000-tallet, spesielt etter finanskrisen i 2008. I kjølvannet av krisen opplevde mange selskaper store engangsposter som nedskrivninger og omstruktureringer, noe som gjorde rapporterte resultater vanskelige å tolke. Analytikere og investorer begynte å etterspørre mål som viste den underliggende inntjeningen. Samtidig førte innføringen av IFRS til mer detaljert rapportering, men også til flere regnskapsmessige justeringer. I Norge har selskaper som Equinor, DNB og Telenor tradisjonelt rapportert justerte resultater i sine kvartalsrapporter. Selv om det ikke er et regulert regnskapsmål, har det blitt en bransjestandard for å kommunisere med aksjemarkedet. I dag er det vanlig å se både rapportert og justert nettoresultat i selskapers presentasjoner.
Praktisk eksempel
La oss ta et praktisk eksempel med et norsk selskap, for eksempel et fiktivt selskap kalt Norsk Teknologi AS. I regnskapsåret 2023 rapporterte selskapet et nettoresultat på 200 millioner kroner. I løpet av året gjennomførte de en nedbemanning som kostet 30 millioner kroner (engangskostnad), og de solgte et patent med en gevinst på 20 millioner kroner (engangsinntekt). For å finne justert nettoresultat legger vi tilbake kostnaden på 30 millioner og trekker fra gevinsten på 20 millioner: 200 + 30 - 20 = 210 millioner kroner. Dette justerte resultatet på 210 millioner gir et bedre bilde av hva selskapet tjente på sin kjernevirksomhet. Hvis vi sammenligner med fjoråret, da justert resultat var 190 millioner, ser vi en vekst på 20 millioner, mens rapportert resultat kan ha vært lavere på grunn av engangsposter. En tabell kan oppsummere:
| Post | Beløp (MNOK) |
|---|---|
| Rapportert nettoresultat | 200 |
| + Nedbemanningskostnad | 30 |
| - Patentsalgsgevinst | 20 |
| = Justert nettoresultat | 210 |
Fordeler og ulemper
Fordelene med justert nettoresultat er flere. Det gir et renere bilde av den underliggende driften, noe som gjør det lettere å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper. Det hjelper investorer å fokusere på det som er viktig for fremtidig inntjening, og det kan avsløre trender som ellers ville blitt skjult av engangsposter. Ulempene er at justeringene er subjektive og kan variere fra selskap til selskap. Noen selskaper kan misbruke justeringer for å fremstille et bedre resultat, for eksempel ved å justere bort vanlige driftskostnader som gjentas år etter år. Det er heller ingen standardisert metode, så investorer må sette seg inn i hva hvert enkelt selskap justerer for. Justert nettoresultat bør derfor alltid sees i sammenheng med rapportert resultat og kontantstrøm.
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at justert nettoresultat er det 'sanne' resultatet, mens rapportert resultat er misvisende. I virkeligheten er begge mål nyttige, og justert resultat er et supplement, ikke en erstatning. En annen misforståelse er at alle justeringer er like legitime. Noen selskaper justerer bort poster som egentlig er en del av den normale driften, som for eksempel avskrivninger eller aksjebasert kompensasjon. Investorer bør være kritiske og spørre seg selv om justeringen virkelig er engangsbasert. En tredje misforståelse er at justert nettoresultat er det samme som kontantstrøm. Selv om justeringer kan bringe resultatet nærmere kontantstrømmen, er det fortsatt et regnskapsmessig mål som påvirkes av periodiseringer.
Oppsummering
Justert nettoresultat er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå et selskaps underliggende lønnsomhet. Ved å fjerne engangsposter gir det et mer stabilt og sammenlignbart bilde av driften. Det er imidlertid viktig å være klar over at justeringene er basert på ledelsens skjønn, og at de kan variere i kvalitet. For å få et helhetlig bilde bør man alltid sammenligne justert nettoresultat med rapportert resultat, kontantstrøm og andre nøkkeltall. Bruk justert nettoresultat som et supplement i din analyse, og vær nysgjerrig på hva som faktisk er justert. Med denne kunnskapen kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.
Eksempel på Justert nettoresultat
I 2023 hadde Norsk Teknologi AS et rapportert nettoresultat på 200 MNOK. Justert for nedbemanningskostnad på 30 MNOK og patentsalgsgevinst på 20 MNOK, ble justert nettoresultat 210 MNOK.
Grafer og nøkkelfakta
Sammenligning av rapportert og justert nettoresultat (2021–2023)
Vis data
| Rapportert nettoresultat (MNOK) | Justert nettoresultat (MNOK) | |
|---|---|---|
| 2021 | 400 | 450 |
| 2022 | 600 | 500 |
| 2023 | 500 | 450 |
FAQ
Hva er forskjellen mellom justert nettoresultat og EBITDA?
EBITDA er et mål på driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, og fokuserer på den operative driften. Justert nettoresultat går et steg videre og justerer nettoresultatet for engangsposter, men inkluderer renter, skatt og avskrivninger. De to målene brukes til ulike formål.
Kan justert nettoresultat være høyere enn rapportert nettoresultat?
Ja, det kan det. Hvis selskapet har hatt engangskostnader som nedskrivninger eller omstruktureringer, vil justert nettoresultat være høyere fordi disse kostnadene legges tilbake. Motsatt kan det være lavere hvis selskapet har hatt engangsinntekter.
Er justert nettoresultat regulert av norske myndigheter?
Nei, justert nettoresultat er ikke et offisielt regnskapsmål regulert av norske myndigheter eller IFRS. Det er et frivillig tilleggsmål som selskaper selv velger å rapportere. Investorer bør derfor være oppmerksomme på at det ikke finnes en standardisert definisjon.
Begrepet omtales også som 'underliggende nettoresultat' på norsk. På engelsk brukes 'adjusted net income' eller 'adjusted net profit'.
Kommentarer
Tips: Forslag til forbedringer kan automatisk oppdatere artikkelen (kun svar på hovedtråd).
Ingen kommentarer ennå.