Hva er justert like-for-like vekst? Forklart for norske investorer

Hva er justert like-for-like vekst?

Justert like-for-like vekst er et nøkkeltall som brukes til å måle den underliggende veksten i et selskaps eksisterende forretningsenheter, etter at man har justert for engangshendelser og andre forstyrrende faktorer. Konseptet stammer fra detaljhandelen, der man ønsket å sammenligne salgsutviklingen i butikker som har vært åpne i minst ett år – altså «like for like». I Norge brukes begrepet ofte av børsnoterte selskaper i sine kvartalsrapporter for å gi investorer et mer transparent bilde av driften.

«Justert» betyr at man i tillegg til å fjerne effekten av nye og stengte enheter, også korrigerer for ekstraordinære poster som valutasvingninger, engangskostnader, oppkjøp, eller endringer i regnskapsprinsipper. Målet er å isolere den organiske veksten som skyldes økt kundetrafikk, høyere snittkvittering, prisjusteringer eller forbedret produktmiks.

For en investor er dette tallet svært nyttig fordi det avslører om selskapet faktisk klarer å vokse i sine eksisterende markeder, eller om veksten kun skyldes oppkjøp og nyetableringer. Et selskap som åpner mange nye butikker kan vise høy rapportert vekst, men hvis like-for-like-veksten er negativ, tyder det på at de eksisterende butikkene taper terreng.

Forstå justert like-for-like vekst

For å forstå justert like-for-like vekst må man først skille mellom rapportert vekst og underliggende vekst. Rapportert vekst inkluderer alle inntekter fra alle enheter, uavhengig av om de er nye eller gamle. Like-for-like vekst ser kun på enheter som har vært i drift i hele sammenligningsperioden – typisk 12 måneder. Justeringene fjerner så støy som kan skjule den sanne driftsutviklingen.

Tenk deg en norsk kleskjede med 100 butikker. I løpet av året åpner de 10 nye butikker og stenger 2 gamle. Rapportert omsetning øker med 12 %. Men når man ser på de 88 butikkene som var åpne både i fjor og i år, viser det seg at omsetningen kun økte med 2 %. I tillegg hadde kjeden en engangsinntekt fra salg av en eiendom. Justert like-for-like vekst korrigerer for dette salget, og viser kanskje bare 1 % underliggende vekst.

Dette nøkkeltallet er spesielt viktig i bransjer med høy grad av faste enheter, som dagligvare, byggevarer, hoteller og restauranter. For teknologiselskaper eller konsulenthus brukes ofte begrepet «organisk vekst» i stedet, men prinsippet er det samme: å måle vekst fra eksisterende kunder og produkter uten effekt av oppkjøp.

Hvordan fungerer justert like-for-like vekst?

Beregningen av justert like-for-like vekst foregår i flere trinn. Først identifiserer selskapet hvilke enheter som er «sammenlignbare» – det vil si enheter som har vært i drift i hele både inneværende og foregående periode. Butikker som har vært stengt for oppussing, eller som har endret konsept, kan bli ekskludert eller justert. Deretter summeres omsetningen fra disse enhetene for begge perioder, og den prosentvise endringen beregnes.

Deretter foretas justeringer. Dette kan være korrigering for valutaeffekter (hvis selskapet har virksomhet i utlandet), for engangsposter som store kontrakter eller avhendelser, eller for endringer i konsernstruktur. I praksis er det ledelsen som definerer hvilke justeringer som gjøres, og de bør opplyses tydelig i rapporteringen.

For investorer er det viktig å lese fotnotene i kvartalsrapporten. Hvis et selskap konsekvent justerer bort negative poster og beholder positive, kan tallet være misvisende. Derfor bør man sammenligne justert like-for-like vekst med rapportert vekst over tid. En stor forskjell kan indikere at selskapet er avhengig av oppkjøp eller nyetableringer for å vise vekst.

Historisk bakgrunn

Konseptet like-for-like salg oppsto i USA på 1970-tallet, da store detaljhandelskjeder som Walmart og McDonald’s begynte å rapportere «same-store sales» for å skille mellom vekst fra nye butikker og vekst i eksisterende. Dette ble raskt en standard i bransjen fordi investorer innså at åpning av nye butikker krever kapital og ikke nødvendigvis er bærekraftig i det lange løp.

I Norge ble begrepet tatt i bruk utover 1990-tallet, særlig av dagligvarekjedene og kleskjedene. I dag rapporterer de fleste børsnoterte forbruksvareselskaper like-for-like-tall. Justert like-for-like vekst er en videreutvikling der man også fjerner engangseffekter, noe som ble vanlig etter finanskrisen i 2008 da mange selskaper hadde store engangsposter.

I 2020, under koronapandemien, ble justert like-for-like vekst ekstra viktig fordi mange selskaper hadde stengte butikker, engangstilskudd og endrede åpningstider. Ved å justere for disse ekstraordinære forholdene kunne investorer få et bedre bilde av den underliggende etterspørselen. I dag er tallet en integrert del av kvartalsrapporteringen for selskaper som Europris, XXL, NorgesGruppen (ikke børsnotert, men rapporterer frivillig) og mange andre.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Møbelkjede AS», som har 50 butikker. I 2024 omsatte selskapet for 1,2 milliarder kroner. I 2025 åpnet de 5 nye butikker og stengte 2. Rapportert omsetning for 2025 ble 1,35 milliarder kroner – en vekst på 12,5 %.

For å beregne like-for-like vekst ser vi kun på de 45 butikkene som var åpne både i 2024 og 2025. Omsetningen fra disse butikkene var 1,1 milliarder i 2024 og 1,125 milliarder i 2025. Det gir en like-for-like vekst på 2,27 %. I tillegg hadde selskapet en engangsinntekt på 20 millioner kroner fra salg av et lagerbygg. Justert for dette blir den underliggende veksten 1,1 milliarder * (1 + 0,0227) minus 20 millioner = 1,105 milliarder, noe som gir en justert like-for-like vekst på omtrent 0,5 %.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer presist bilde av driftsutviklingen i eksisterende enheter.
• Hjelper investorer å skille mellom organisk vekst og vekst fra oppkjøp/nyetableringer.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper i samme bransje, uavhengig av ekspansjonstakt.
• Justeringene fjerner støy fra engangshendelser, noe som gir en renere trend.

Ulemper:

• Krever at selskapet er transparent om hvilke justeringer som gjøres. Uten god informasjon kan tallet manipuleres.
• Ikke alle selskaper rapporterer like-for-like-tall, og definisjonene kan variere.
• Justeringer er subjektive; to selskaper kan justere for ulike forhold, noe som svekker sammenlignbarheten.
• Tallet fanger ikke opp effekten av at nye butikker kan kannibalisere salget i eksisterende butikker.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Justert like-for-like vekst er det samme som organisk vekst.» Selv om de to begrepene er nært beslektet, er de ikke identiske. Organisk vekst måler vekst i eksisterende virksomhet, men inkluderer ofte også nye kunder og produkter innenfor samme selskap, mens like-for-like vekst er strengt knyttet til fysiske enheter som butikker eller hoteller.

Misforståelse 2: «En høy justert like-for-like vekst betyr alltid at selskapet går bra.» Ikke nødvendigvis. Hvis veksten skyldes prisøkninger som følge av inflasjon, kan volumet faktisk være synkende. I tillegg kan en høy vekst i en kort periode skyldes en engangseffekt som ikke er justert bort.

Misforståelse 3: «Selskapet kan fritt velge hvilke butikker som inngår i like-for-like-gruppen.» Selskapet har noe skjønn, men de fleste følger bransjestandarder. Likevel bør investorer sjekke om selskapet ekskluderer butikker som har hatt svak utvikling, for eksempel på grunn av oppussing. Hvis de gjør det, blir like-for-like-tallet kunstig høyt.

Oppsummering

Justert like-for-like vekst er et kraftig verktøy for investorer som ønsker å forstå den sanne underliggende utviklingen i et selskap med mange fysiske enheter. Ved å fjerne effekten av nye åpninger, stenginger og engangsposter, får man et renere bilde av om driften faktisk styrker seg.

For norske investorer er det spesielt nyttig å følge med på dette tallet i selskaper som Europris, XXL, Norwegian Property (hoteller) og andre innen detaljhandel og eiendom. Husk alltid å sammenligne med rapportert vekst og å lese notene i kvartalsrapporten for å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Selv om tallet har sine begrensninger, er det en av de beste indikatorene på om et selskap klarer å vokse i sine eksisterende markeder – noe som ofte er mer verdifullt enn vekst via oppkjøp og nyetableringer. Bruk det sammen med andre nøkkeltall som driftsmargin, kontantstrøm og markedsandeler for en helhetlig vurdering.