Justert gjeldsgrad – forklart for investorer | Norsk finansordbok

Hva er justert gjeldsgrad?

Justert gjeldsgrad er et nøkkeltall som måler et selskaps finansielle risiko ved å se på forholdet mellom netto rentebærende gjeld og egenkapital. Mens vanlig gjeldsgrad kun sammenligner total gjeld med egenkapital, tar justert gjeldsgrad hensyn til selskapets kontantbeholdning. Dette er viktig fordi kontanter kan brukes til å betale ned gjeld, og dermed reduserer den reelle gjeldsbyrden.

For en investor gir justert gjeldsgrad et mer presist bilde av hvor avhengig selskapet er av lånefinansiering. Et selskap med høy gjeld, men også store kontanter, kan ha lavere risiko enn et selskap med moderat gjeld og små kontanter. Derfor brukes justert gjeldsgrad ofte i fundamentalanalyse, spesielt når man sammenligner selskaper på tvers av bransjer.

I Norge blir begrepet også omtalt som netto gjeldsgrad eller net gearing på engelsk. Det er særlig relevant for børsnoterte selskaper, hvor investorer ønsker å vurdere soliditet og evne til å tåle økonomiske nedgangstider.

Forstå justert gjeldsgrad

For å forstå justert gjeldsgrad må man først skille mellom rentebærende gjeld og ikke-rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld inkluderer banklån, obligasjonslån og andre lån som påløper renter. Ikke-rentebærende gjeld som leverandørgjeld og skyldige skatter trekkes vanligvis ikke inn i beregningen, fordi de ikke representerer samme finansielle risiko.

Kontanter og kontantekvivalenter er midler som umiddelbart kan brukes til å betale ned gjeld. Ved å trekke disse fra den rentebærende gjelden får man netto gjeld. Justert gjeldsgrad uttrykker hvor mange prosent av egenkapitalen netto gjelden utgjør. En justert gjeldsgrad på 100 % betyr at netto gjeld er like stor som egenkapitalen.

Tolkningen avhenger av bransje. For eksempel har eiendomsselskaper ofte høy justert gjeldsgrad (200–300 %) fordi de bruker mye lån til å finansiere eiendomsporteføljer. Teknologiselskaper med lite fysiske eiendeler har gjerne lav justert gjeldsgrad (0–50 %). Det er derfor viktig å sammenligne med bransjesnittet, ikke bare se på tallet isolert.

Hvordan fungerer justert gjeldsgrad?

Beregningen av justert gjeldsgrad følger en enkel formel:

Justert gjeldsgrad (%) = (Rentebærende gjeld – Kontanter og kontantekvivalenter) / Egenkapital × 100

Hver variabel har en klar definisjon:

• Rentebærende gjeld: All gjeld som påløper rentekostnader, for eksempel banklån, obligasjonslån og finansielle leieavtaler.
• Kontanter og kontantekvivalenter: Bankinnskudd, likvide verdipapirer og andre midler som kan konverteres til kontanter innen tre måneder.
• Egenkapital: Selskapets bokførte egenkapital, inkludert aksjekapital, overkurs og opptjent egenkapital.

Eksempel: Et selskap har 100 millioner kroner i rentebærende gjeld, 20 millioner kroner i kontanter og 50 millioner kroner i egenkapital. Netto gjeld blir 100 – 20 = 80 millioner. Justert gjeldsgrad blir 80 / 50 × 100 = 160 %. Til sammenligning ville vanlig gjeldsgrad vært 100 / 50 × 100 = 200 %. Forskjellen på 40 prosentpoeng viser at kontantbeholdningen reduserer den finansielle risikoen.

Tallet kan også bli negativt dersom kontantene overstiger den rentebærende gjelden. Da er netto gjeld negativ, noe som indikerer at selskapet har mer likvide midler enn gjeld – en svært solid posisjon.

Historisk bakgrunn

Begrepet justert gjeldsgrad ble mer utbredt etter finanskrisen i 2008–2009. Før krisen fokuserte investorer ofte på vanlig gjeldsgrad og resultatbaserte nøkkeltall. Finanskrisen viste imidlertid at mange selskaper med tilsynelatende moderat gjeld likevel kom i problemer fordi de manglet likvide reserver.

I Norge ble bruken av justert gjeldsgrad særlig vanlig blant aksjeanalytikere og i rapporter fra Finanstilsynet. Finanstilsynet bruker justert gjeldsgrad i sine stresstester av banker og forsikringsselskaper. Også i boliglånsforskriften er gjeldsgrad et sentralt element, men der brukes inntektsbasert gjeldsgrad for privatpersoner.

Internasjonalt har begrepet net gearing lenge vært standard i regnskapsanalyse. Norske investorer har i økende grad tatt i bruk justert gjeldsgrad de siste ti årene, delvis på grunn av økt fokus på kontantstrøm og likviditet i etterkant av oljeprisfallet i 2014 og koronapandemien.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Vindkraft AS, som driver vindmølleparker. Selskapet har følgende tall fra årsregnskapet:

• Rentebærende gjeld: 800 millioner kroner
• Kontanter og kontantekvivalenter: 150 millioner kroner
• Egenkapital: 400 millioner kroner

Vanlig gjeldsgrad = 800 / 400 × 100 = 200 % Justert gjeldsgrad = (800 – 150) / 400 × 100 = 650 / 400 × 100 = 162,5 %

Forskjellen på 37,5 prosentpoeng skyldes kontantbeholdningen på 150 millioner. Uten justeringen ville investorer tro at selskapet har dobbelt så mye gjeld som egenkapital, mens den reelle gjeldsbelastningen er lavere.

Sammenlign med et annet selskap i samme bransje, Norsk Solkraft AS, med:

• Rentebærende gjeld: 500 millioner
• Kontanter: 50 millioner
• Egenkapital: 300 millioner

Vanlig gjeldsgrad: 500 / 300 × 100 = 166,7 % Justert gjeldsgrad: (500 – 50) / 300 × 100 = 450 / 300 × 100 = 150 %

Selv om Norsk Vindkraft har høyere vanlig gjeldsgrad (200 % mot 166,7 %), har de en lavere justert gjeldsgrad (162,5 % mot 150 %). Dette viser at kontantbeholdningen kan endre rangeringen av finansiell risiko.

Selskap	Rentebærende gjeld (mill. kr)	Kontanter (mill. kr)	Egenkapital (mill. kr)	Vanlig gjeldsgrad	Justert gjeldsgrad
Norsk Vindkraft AS	800	150	400	200 %	162,5 %
Norsk Solkraft AS	500	50	300	166,7 %	150 %

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer realistisk bilde av finansiell risiko enn vanlig gjeldsgrad.
• Tar hensyn til selskapets likviditetsbuffer, noe som er spesielt viktig i usikre tider.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper med ulik kontantbeholdning.
• Brukes av kredittvurderingsbyråer og analytikere, noe som øker dens relevans.

Ulemper:

• Kan manipuleres dersom selskapet har kontanter som er bundet (f.eks. sikkerhetsstillelse) eller ikke lett tilgjengelige.
• Tar ikke hensyn til forfallsstruktur på gjelden; kortsiktig gjeld kan være mer risikabel enn langsiktig, uavhengig av kontanter.
• Krever tilgang til detaljerte regnskapsposter; ikke alle selskaper oppgir rentebærende gjeld separat.
• Negativ justert gjeldsgrad kan gi et falskt inntrykk av at selskapet er risikofritt, men store kontanter kan også indikere ineffektiv kapitalallokering.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy justert gjeldsgrad er alltid dårlig. Sannheten er at høy justert gjeldsgrad kan være akseptabel i bransjer med stabile kontantstrømmer, som kraftproduksjon eller eiendom. Det viktige er å sammenligne med bransjesnitt og historiske nivåer.

Misforståelse 2: Lav eller negativ justert gjeldsgrad betyr at selskapet er en god investering. Negativ justert gjeldsgrad kan bety at selskapet har for mye kontanter og ikke investerer dem lønnsomt. Det kan også skyldes høy egenkapital som følge av tidligere emisjoner. Investorer bør også vurdere avkastning på egenkapital og vekstpotensial.

Misforståelse 3: Justert gjeldsgrad erstatter vanlig gjeldsgrad. Begge tallene har sin plass. Vanlig gjeldsgrad viser total gjeldsbelastning, mens justert gjeldsgrad fokuserer på netto risiko. Mange analytikere beregner begge for å få et helhetlig bilde.

Misforståelse 4: Kontanter i justert gjeldsgrad inkluderer alle likvide midler. I praksis kan noen kontanter være bundet som sikkerhet eller være underlagt restriksjoner. Derfor bør investorer sjekke fotnoter i regnskapet for å vurdere om kontantene virkelig er frie.

Oppsummering

Justert gjeldsgrad er et verdifullt nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere et selskaps finansielle risiko mer presist. Ved å trekke fra kontanter og kontantekvivalenter fra den rentebærende gjelden, får man et bilde av hvor avhengig selskapet er av ekstern finansiering.

Husk at tallet må tolkes i lys av bransje, selskapets kontantstrøm og gjeldsstruktur. Det bør ikke brukes isolert, men sammen med andre soliditets- og likviditetsmål. For norske investorer er justert gjeldsgrad spesielt nyttig ved analyse av børsnoterte selskaper i kapitalintensive sektorer.

Ved å forstå og anvende justert gjeldsgrad kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og unngå å bli lurt av selskaper som ser mindre gjeldsbelastede ut enn de egentlig er.