Hva er Justert EBITDA-margin?

Justert EBITDA-margin er en finansiell nøkkelindikator som måler et selskaps underliggende driftslønnsomhet i prosent av inntektene. Den utledes fra EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization), men justeres for poster som selskapet anser som engangshendelser eller ikke-repeterende. Typiske justeringer inkluderer nedskrivninger av goodwill og andre eiendeler, omstillingskostnader knyttet til nedbemanning eller restrukturering, gevinster eller tap ved salg av virksomheter, aksjebasert kompensasjon, og kostnader ved oppkjøp eller fusjoner. Formålet er å gi et renere bilde av hvor mye penger selskapet tjener på sin daglige drift, uavhengig av ekstraordinære hendelser. For norske investorer er dette et nyttig verktøy når man sammenligner selskaper som Equinor, Norsk Hydro eller Telenor, fordi det fjerner støy fra store engangsposter som kan forvrenge resultatene. I praksis rapporterer de fleste børsnoterte selskaper i Norge både EBITDA og justert EBITDA i kvartals- og årsrapporter.

Forstå Justert EBITDA-margin

For å forstå justert EBITDA-margin må man først forstå vanlig EBITDA-margin. EBITDA-margin er EBITDA delt på totale inntekter. Men EBITDA inkluderer fortsatt en del poster som ikke nødvendigvis gjenspeiler den løpende driften. For eksempel kan et selskap ha en stor nedskrivning av goodwill ett år, noe som reduserer EBITDA og dermed marginen. Hvis denne nedskrivningen er en engangshendelse, vil den justerte EBITDA-marginen fjerne denne effekten, slik at investoren ser den underliggende trenden. Justert EBITDA-margin brukes ofte i forbindelse med verdivurderinger, spesielt i selskaper med mye immaterielle eiendeler eller hyppige oppkjøp. I Norge er det vanlig at børsnoterte selskaper rapporterer både EBITDA og justert EBITDA i sine kvartalsrapporter. For eksempel presenterte Telenor i 2023 en justert EBITDA-margin på 34,5 prosent, mens den rapporterte EBITDA-marginen var lavere på grunn av omstillingskostnader. Forskjellen skyldes at Telenor justerte for kostnader knyttet til nedbemanning og restrukturering. Ved å bruke justert EBITDA-margin kan investorer sammenligne Telenors underliggende lønnsomhet med konkurrenter som Telia eller Swisscom, uten at engangsposter forstyrrer bildet.

Hvordan fungerer Justert EBITDA-margin?

Beregningen av justert EBITDA-margin starter med å finne EBITDA fra resultatregnskapet. Deretter identifiserer selskapet poster som er unormale eller ikke-gjentakende. Vanlige justeringer inkluderer: nedskrivninger av goodwill og andre eiendeler, gevinster/tap ved salg av virksomheter, kostnader ved oppkjøp eller fusjoner, aksjebasert kompensasjon, og omstillingskostnader. Disse postene trekkes fra eller legges til EBITDA for å få justert EBITDA. Deretter divideres justert EBITDA på totale inntekter og multipliseres med 100 for å få prosent. Formelen er: Justert EBITDA-margin = (Justert EBITDA / Omsetning) × 100 %. Det er viktig å merke seg at justeringene kan variere fra selskap til selskap, og noen ganger kan selskaper bruke justeringer for å fremstille resultatene i et bedre lys. Derfor bør investorer alltid lese fotnotene i regnskapet for å forstå hva som er justert. I Norge reguleres rapporteringen av IFRS-standarder, men justert EBITDA er ikke en IFRS-størrelse, så selskaper har en viss frihet i hvordan de definerer den. ESMA (European Securities and Markets Authority) har imidlertid gitt retningslinjer for alternative resultatmål (APM) som selskaper bør følge for å sikre åpenhet og sammenlignbarhet.

Historisk bakgrunn

EBITDA som begrep ble populært på 1980-tallet i USA, spesielt i forbindelse med oppkjøpsfinansiering og gjeldsanalyse. Investorer ønsket et mål som viste kontantstrøm fra drift før kapitalstruktur og skatt. Etter hvert ble det klart at EBITDA inkluderer en del poster som ikke gjenspeiler underliggende drift, som for eksempel nedskrivninger. Derfor begynte analytikere å justere EBITDA for å få et mer sammenlignbart mål. Justert EBITDA-margin ble særlig utbredt i teknologisektoren og i selskaper med mye immaterielle eiendeler, der nedskrivninger kan være store. I Norge har bruken av justert EBITDA-margin økt de siste tiårene, spesielt blant børsnoterte selskaper som ønsker å kommunisere sin underliggende lønnsomhet til investorer. Finanstilsynet og Oslo Børs har også kommet med retningslinjer for hvordan alternative resultatmål (APM) som justert EBITDA skal presenteres, for å sikre åpenhet og sammenlignbarhet. Etter finanskrisen i 2008 ble det enda viktigere for selskaper å vise stabilitet i driften, og justert EBITDA-margin ble et standardverktøy i investorrapporter.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Industri AS, med følgende tall for 2023: Omsetning: 1 000 millioner kroner. EBITDA: 200 millioner kroner. EBITDA-margin: 20 %. Selskapet hadde imidlertid en engangskostnad på 50 millioner kroner knyttet til nedbemanning, og en gevinst på 10 millioner kroner fra salg av en bygning. For å beregne justert EBITDA legger vi tilbake engangskostnaden (50 mill.) og trekker fra engangsgevinsten (10 mill.): Justert EBITDA = 200 + 50 - 10 = 240 millioner kroner. Justert EBITDA-margin = 240 / 1000 = 24 %. Den justerte marginen er altså 4 prosentpoeng høyere enn den rapporterte. Dette viser at den underliggende driften er sterkere enn det rapporterte tallet gir inntrykk av. Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellen: | Størrelse | Rapportert | Justert | |-----------|------------|---------| | EBITDA | 200 mill. | 240 mill. | | EBITDA-margin | 20 % | 24 % | | Engangsposter | - | +50 mill. (kostnad), -10 mill. (gevinst) | Investorer som ser på den justerte marginen får et bedre bilde av selskapets evne til å tjene penger på kjernevirksomheten. Hvis vi sammenligner med året før, der omsetningen var 900 mill. og justert EBITDA var 200 mill. (margin 22,2 %), ser vi en forbedring i underliggende lønnsomhet.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Justert EBITDA-margin gir et mer sammenlignbart bilde av underliggende drift på tvers av perioder og selskaper. Den fjerner støy fra engangsposter som kan forvrenge analysen. Dette gjør den nyttig for verdivurdering og sammenligning av selskaper i samme bransje. I tillegg er den mindre påvirket av ulike skatteregimer og kapitalstrukturer, noe som gjør den egnet for internasjonale sammenligninger. Ulemper: Justeringene er subjektive og kan variere mellom selskaper. Noen selskaper kan misbruke justeringer for å fremstille resultatene som bedre enn de faktisk er. For eksempel kan de klassifisere vanlige driftskostnader som engangsposter. I tillegg tar ikke justert EBITDA-margin hensyn til kapitalstruktur, skatt eller investeringsbehov. Derfor bør den alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som fri kontantstrøm og resultat per aksje. For norske investorer er det viktig å sjekke om selskapet følger ESMA-retningslinjer for alternative resultatmål, og å være kritisk til hvilke poster som justeres.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at justert EBITDA-margin alltid er bedre enn rapportert EBITDA-margin. Det er ikke nødvendigvis sant; justeringer kan også redusere marginen hvis det for eksempel er engangsinntekter som fjernes. En annen misforståelse er at justert EBITDA-margin er det samme som kontantstrøm. EBITDA er ikke kontantstrøm fordi den ikke tar hensyn til endringer i arbeidskapital, investeringer eller skattebetalinger. Justert EBITDA er heller ikke kontantstrøm, men et lønnsomhetsmål. Mange investorer tror også at jo høyere justert EBITDA-margin, jo bedre er selskapet. Men marginen må sees i sammenheng med bransjen. For eksempel har dagligvarekjeder typisk lave marginer (2-5 %), mens teknologiselskaper kan ha 30-40 %. En høy margin i en lavmarginbransje kan indikere monopol eller eksepsjonell effektivitet, men det kan også være et tegn på at selskapet underinvesterer i fremtiden. Til slutt tror noen at justeringene er objektive og standardiserte, men i praksis er det rom for skjønn, og ulike selskaper kan justere for ulike poster.

Oppsummering

Justert EBITDA-margin er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå et selskaps underliggende driftslønnsomhet. Ved å fjerne engangsposter og ikke-gjentakende forhold gir den et renere bilde enn ordinær EBITDA-margin. Men den er ikke uten svakheter: justeringene kan være subjektive, og målet bør alltid suppleres med andre nøkkeltall som fri kontantstrøm, resultat per aksje og gjeldsgrad. For norske investorer er det viktig å være kildekritiske og lese selskapenes forklaringer på justeringene. Bruk justert EBITDA-margin som en del av en bredere analyse, og sammenlign gjerne med konkurrenter i samme bransje over flere år. Med riktig forståelse kan dette nøkkeltallet gi verdifull innsikt i selskapers evne til å generere lønnsom vekst og motstå økonomiske svingninger.