Hva er justert EBITDA? – Forklaring og eksempler

Hva er justert EBITDA?

Justert EBITDA er et finansielt nøkkeltall som brukes til å måle et selskaps underliggende driftsresultat. Det står for 'earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization' – altså resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger – men justert for engangsposter og andre ikke-driftsrelaterte inntekter og kostnader. Målet er å gi et bilde av hvor mye penger selskapet tjener på sin kjernevirksomhet, uavhengig av midlertidige eller uvanlige hendelser. For norske investorer er dette et nyttig verktøy når man sammenligner selskaper i samme bransje, eller når man vurderer oppkjøpspotensial.

Justert EBITDA skiller seg fra vanlig EBITDA ved at det korrigerer for poster som selskapets ledelse mener ikke gjenspeiler den normale driften. Dette kan være kostnader knyttet til omstrukturering, nedbemanning, oppkjøpsrelaterte utgifter, eller gevinster fra salg av eiendeler. Ved å fjerne disse postene får man et tall som er mer sammenlignbart over tid og mellom selskaper. Det er viktig å merke seg at justert EBITDA ikke er regulert av regnskapsstandarder som IFRS eller NGAAP, så selskaper har stor frihet til å bestemme hva som skal justeres. Derfor bør investorer alltid undersøke hvilke justeringer som er gjort.

I praksis ser vi ofte at børsnoterte selskaper presenterer justert EBITDA i kvartalsrapportene sine, gjerne sammen med vanlig EBITDA og nettoresultat. For eksempel kan et norsk oljeselskap som Equinor rapportere justert EBITDA for å vise resultatet fra kjernevirksomheten, ekskludert effekter av engangssalg av lisenser eller nedskrivninger. Dette gir analytikere og investorer et renere bilde av driften.

Forstå justert EBITDA

For å forstå justert EBITDA må man først forstå vanlig EBITDA. EBITDA er et mål på driftsresultat før finansielle og regnskapsmessige poster som renter, skatt og avskrivninger. Men selv EBITDA kan inneholde engangsposter som forstyrrer sammenlignbarheten. Justert EBITDA tar dette et skritt videre ved å filtrere bort slike poster. Tenk på det som et 'normalisert' driftsresultat.

En viktig egenskap ved justert EBITDA er at det ofte brukes i verdsettelse. Mange investorer og analytikere bruker multipler som EV/EBITDA (enterprise value delt på EBITDA) for å sammenligne selskaper. Når EBITDA er justert, blir multiplene mer representative for den underliggende verdien. For eksempel, hvis et selskap har en engangskostnad på 50 millioner kroner som reduserer EBITDA, vil en justering øke EBITDA og dermed senke EV/EBITDA-multippelen, noe som kan gjøre selskapet se billigere ut. Derfor er det viktig å forstå hva som justeres.

Justert EBITDA er også mye brukt i låneavtaler og obligasjonsvilkår. Långivere kan sette krav til justert EBITDA for å måle selskapets evne til å betjene gjeld. Hvis selskapet misligholder et krav, kan det få alvorlige konsekvenser. Derfor er det i selskapets interesse å presentere et justert EBITDA som reflekterer en sunn drift.

Hvordan fungerer justert EBITDA?

Justert EBITDA beregnes ved å starte med rapportert EBITDA og deretter legge til eller trekke fra justeringsposter. Typiske justeringer inkluderer:

• Engangskostnader: nedbemanning, omstrukturering, oppkjøpsutgifter.
• Engangsinntekter: gevinst ved salg av eiendeler, forsikringsoppgjør.
• Ikke-driftsrelaterte poster: valutagevinster/-tap, nedskrivninger av goodwill.
• Aksjebasert kompensasjon: noen selskaper justerer for kostnader knyttet til opsjoner og aksjer til ansatte.

Prosessen er ikke standardisert, så det er viktig å lese fotnotene i regnskapet. For eksempel kan et norsk medieselskap som Schibsted justere for kostnader knyttet til avhendelse av aviser, mens et teknologiselskap som Kahoot! kan justere for oppkjøpsrelaterte kostnader. Investorer bør være skeptiske hvis et selskap konsekvent justerer bort tap, men ikke gevinster.

En enkel formel er: Justert EBITDA = Rapportert EBITDA + Justeringer (positive for kostnader som trekkes fra, negative for inntekter som legges til). Men det er også mulig å beregne fra nettoresultat: Justert EBITDA = Nettoresultat + Skatt + Renteutgifter + Avskrivninger + Nedskrivninger ± Justeringer. Uansett metode er målet det samme: å vise driftsresultatet uten støy.

Historisk bakgrunn

EBITDA som begrep ble først tatt i bruk på 1980-tallet av investorer og analytikere som ønsket et mål på kontantstrøm før kapitalstruktur og skatt. Det ble særlig populært i forbindelse med oppkjøpsfinansiering, der långivere ville vurdere selskapets evne til å betjene gjeld. Justert EBITDA oppsto senere som en videreutvikling, da man innså at selv EBITDA kunne inneholde engangsposter som ga et misvisende bilde.

I Norge har justert EBITDA blitt stadig mer vanlig i børsrapporter de siste 10–15 årene. Spesielt i bransjer med mange oppkjøp og omstruktureringer, som olje, shipping og teknologi, har det blitt et standard nøkkeltall. Finanstilsynet og Oslo Børs har ikke egne regler for justert EBITDA, men de krever at selskaper forklarer justeringene tydelig.

Internasjonalt har justert EBITDA fått kritikk for å kunne misbrukes. Noen selskaper har blitt anklaget for å justere bort vanlige driftskostnader for å fremstå som mer lønnsomme. Dette førte til at Securities and Exchange Commission (SEC) i USA innførte strengere krav til presentasjon av ikke-GAAP-tall. I Norge følger vi lignende prinsipper gjennom Oslo Børs' løpende informasjonsplikt.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Fjordkraft Industri AS, som driver med produksjon av fornybar energi. I 2023 rapporterte selskapet et EBITDA på 200 millioner kroner. I løpet av året hadde de følgende engangsposter:

• Nedbemanningskostnad på 30 millioner kroner (kostnad som reduserte EBITDA).
• Gevinst ved salg av et vindkraftverk på 15 millioner kroner (inntekt som økte EBITDA).
• Kostnad til rettslig tvist på 5 millioner kroner (engangskostnad).

Fordeler og ulemper

Fordelene med justert EBITDA er flere. For det første gir det et bedre sammenligningsgrunnlag mellom selskaper og over tid, fordi engangsposter fjernes. For det andre fokuserer det på den underliggende driften, noe som er nyttig for verdsettelse og lånevurderinger. For det tredje er det et fleksibelt verktøy som kan tilpasses ulike bransjer.

Ulempene er imidlertid betydelige. Siden justeringene er subjektive, kan selskaper misbruke dem til å fremstille et kunstig godt resultat. For eksempel kan et selskap justere bort kostnader som faktisk oppstår regelmessig, som aksjebasert kompensasjon eller forskning og utvikling. Dette kan villede investorer. I tillegg tar ikke justert EBITDA hensyn til kapitalbehov, endringer i arbeidskapital eller gjeldsbetjening, så det er ikke et mål på kontantstrøm.

Derfor bør justert EBITDA alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som fri kontantstrøm, nettoresultat og gjeld. En tommelfingerregel er å være ekstra oppmerksom hvis et selskaps justerte EBITDA konsekvent er mye høyere enn rapportert EBITDA, uten at det gis gode forklaringer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at justert EBITDA er det samme som kontantstrøm fra driften. Det stemmer ikke. EBITDA er et resultatmål, ikke et kontantstrømmål. Justert EBITDA tar heller ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, investeringer eller skattebetalinger. For å få et bilde av kontantstrømmen må man se på fri kontantstrøm.

En annen misforståelse er at jo høyere justert EBITDA, desto bedre er selskapet. Selv om høy EBITDA ofte er positivt, må det sees i sammenheng med gjeld, investeringsbehov og bransje. Et selskap med høy justert EBITDA, men stor gjeld, kan være risikabelt.

Noen tror også at justert EBITDA er et standardisert mål på linje med nettoresultat. Det er det ikke. Siden det ikke er regulert, må investorer selv vurdere kvaliteten på justeringene. En god tommelfingerregel er å sammenligne justert EBITDA med rapportert EBITDA over flere år, og se om justeringene er konsistente og fornuftige.

Oppsummering

Justert EBITDA er et nyttig nøkkeltall for å vurdere et selskaps underliggende drift, men det må brukes med forsiktighet. Det gir et renere bilde ved å fjerne engangsposter, noe som gjør det lettere å sammenligne selskaper og perioder. Samtidig er det subjektivt og kan misbrukes.

For norske investorer er det viktig å lese regnskapsnotene og forstå hvilke justeringer selskapet gjør. Kombiner gjerne justert EBITDA med andre mål som fri kontantstrøm, EBIT og nettoresultat. Husk at justert EBITDA ikke er et mål på kontantstrøm eller lønnsomhet i seg selv, men et verktøy for analyse.

Ved å bruke justert EBITDA på en kritisk måte, kan du få bedre innsikt i selskaper du vurderer å investere i. Det er et av mange verktøy i verktøykassen, men ikke det eneste.