Junk bond – hva er det? Forklaring og eksempler

Hva er junk bond?

En junk bond, også kalt høyrenteobligasjon eller high-yield bond, er en obligasjon som har fått en lav kredittrating av anerkjente ratingbyråer som Standard & Poor's (S&P), Moody's eller Fitch. For å bli klassifisert som en junk bond må ratingen være under investment grade, det vil si under BBB- hos S&P eller under Baa3 hos Moody's. Disse obligasjonene utstedes ofte av selskaper med svakere økonomi, høy gjeldsbelastning eller som opererer i usikre bransjer.

Fordi risikoen for at utstederen ikke klarer å betale renter eller tilbakebetale hovedstolen (mislighold) er høyere, må junk bonds tilby en høyere rente for å tiltrekke seg investorer. Denne merrenten kalles kredittspread og er forskjellen mellom renten på junk bonden og en tilsvarende risikofri statsobligasjon. For eksempel kan en norsk statsobligasjon med 5 års løpetid gi 2 % rente, mens en junk bond fra et norsk eiendomsselskap med samme løpetid kan gi 8 %.

I Norge har markedet for høyrenteobligasjoner vokst betydelig de siste tiårene, spesielt blant selskaper innen oljeservice, eiendom og shipping. Norske investorer kan kjøpe slike obligasjoner direkte eller gjennom fond. Det er viktig å være klar over at selv om navnet «junk» høres negativt ut, er ikke alle junk bonds dårlige investeringer – de kan være en kilde til høy avkastning for den som er villig til å ta risiko.

Forstå junk bond

For å forstå junk bonds må man først sette seg inn i kredittratingens verden. Ratingbyråene vurderer selskapers evne til å betale tilbake gjeld og gir en karakter. Tabellen under viser de vanligste ratingkategoriene:

Historisk har den gjennomsnittlige årlige misligholdsraten for junk bonds ligget på rundt 3–4 %, men den kan stige til over 10 % i dype resesjoner. For eksempel under finanskrisen i 2008–2009 var misligholdsraten for amerikanske high-yield obligasjoner over 12 %. I Norge har vi sett lignende mønstre, blant annet da oljeprisen falt i 2014–2016, noe som førte til flere mislighold blant norske oljeservice-selskaper.

Hvordan fungerer junk bond?

En junk bond fungerer på samme måte som andre obligasjoner. Utstederen låner penger av investorer og betaler en fast eller flytende rente (kupong) i en bestemt periode. Ved forfall får investorene tilbake hovedstolen (pålydende verdi). Forskjellen ligger i risikoen og dermed prisen.

Prisen på en junk bond påvirkes av flere faktorer: endringer i det generelle rentenivået, utstederens kredittverdighet og markedets risikovilje. Når rentene stiger, faller prisen på alle obligasjoner, men junk bonds faller ofte mer fordi investorene krever høyere kompensasjon for risiko. Omvendt, hvis selskapets økonomi bedrer seg og ratingen heves, kan prisen stige betydelig.

Avkastningen på en junk bond måles ofte som yield to maturity (YTM), som tar hensyn til kupongbetalinger og eventuell kursgevinst eller kurstap dersom obligasjonen holdes til forfall. For eksempel: En junk bond med pålydende 1 000 kroner, kupong 8 % og gjenværende løpetid 5 år kan koste 950 kroner i dag. Da blir YTM høyere enn 8 % fordi investoren også tjener på kursstigningen mot forfall.

Likviditeten i junk bond-markedet er ofte lavere enn i investment grade-markedet. Det betyr at det kan være færre kjøpere og selgere, noe som kan føre til større prissvingninger og høyere transaksjonskostnader. For investorer som trenger å selge raskt, kan dette være en ulempe.

Historisk bakgrunn

Markedet for junk bonds slik vi kjenner det i dag, ble for alvor utviklet på 1980-tallet i USA. En sentral person var Michael Milken, som jobbet i meglerhuset Drexel Burnham Lambert. Han så potensialet i å finansiere selskaper som ikke fikk lån i tradisjonelle banker, og han hjalp dem med å utstede høyrenteobligasjoner. Dette førte til en boom i oppkjøp og omstruktureringer, men også til kontroverser og til slutt Milken-dommen for verdipapirsvindel.

I Norge vokste markedet for høyrenteobligasjoner særlig etter årtusenskiftet. Banker ble mer restriktive med utlån, og selskaper innen eiendom, shipping og oljeservice så på obligasjonsmarkedet som en alternativ finansieringskilde. Oslo Børs etablerte en egen liste for obligasjoner, og i dag er det et aktivt annenhåndsmarked.

Finanskrisen i 2008 førte til en kraftig økning i mislighold, men markedet kom seg raskt. De siste årene har vi sett en økning i såkalte «fallen angels» – obligasjoner som opprinnelig var investment grade, men som blir nedgradert til junk-status. Dette skjedde blant annet med flere norske selskaper under pandemien i 2020. Fallen angels kan være attraktive for investorer fordi de ofte har lavere risiko enn typiske junk bonds, men likevel gir høy avkastning.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap: Norsk Eiendom AS. Selskapet har en del gjeld og ønsker å finansiere et nytt boligprosjekt. Banken tilbyr lån til 5 % rente, men krever mer sikkerhet enn selskapet kan stille. I stedet utsteder Norsk Eiendom en 5-årig obligasjon på 100 millioner kroner med en årlig kupong på 8 %. Obligasjonen får rating B+ fra S&P, altså en junk bond.

En investor som kjøper denne obligasjonen for 100 000 kroner, vil motta 8 000 kroner i rente hvert år i 5 år, og ved forfall få tilbake 100 000 kroner. Dersom alt går bra, blir den årlige avkastningen 8 %. Men hvis Norsk Eiendom får økonomiske problemer og ikke kan betale renter, kan obligasjonen miste mye av verdien. I verste fall går selskapet konkurs, og investoren kan tape hele investeringen.

Sammenlign med en norsk statsobligasjon med samme løpetid som gir 2 % rente. Differansen på 6 prosentpoeng er kompensasjonen for risikoen. Tabellen under oppsummerer scenarioene:

Fordeler og ulemper

Fordelene med junk bonds er først og fremst den høye avkastningen. I perioder med lavkonjunktur og lave renter kan de gi et etterlengtet bidrag til porteføljeavkastningen. De kan også fungere som en diversifisering, fordi kursutviklingen ikke alltid følger aksjemarkedet. I tillegg har mange junk bonds en relativt kort løpetid (2–5 år), noe som reduserer renterisikoen sammenlignet med lange statsobligasjoner.

Ulempene er likevel mange. Den største er misligholdsrisikoen. Selv om gjennomsnittlig mislighold er 3–4 %, kan enkeltobligasjoner tape hele verdien. Likviditetsrisikoen gjør at du kan bli tvunget til å selge til en dårlig kurs i en krise. Junk bonds er også følsomme for endringer i den økonomiske syklusen; i en resesjon faller prisene kraftig.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at junk bonds alltid er dårlige investeringer. I virkeligheten kan de være et nyttig verktøy for å øke avkastningen i en portefølje, så lenge man er klar over risikoen og sprer investeringene på flere utstedere.

En annen misforståelse er at junk bonds alltid gir høy avkastning. Det stemmer ikke – dersom selskapet går konkurs, kan tapet overstige alle mottatte renter. Historisk har indekser for junk bonds gitt god avkastning over tid, men enkeltobligasjoner kan gi store tap.

Noen tror også at junk bonds er det samme som aksjer. Det er feil. En obligasjon er gjeld, ikke egenkapital. Som obligasjonseier har man prioritet foran aksjonærene ved konkurs, men etter andre kreditorer. Rettighetene er forskjellige.

Endelig tror mange at bare selskaper i krise utsteder junk bonds. Det er ikke sant. Mange selskaper velger bevisst å utstede høyrenteobligasjoner for å finansiere vekst eller oppkjøp, selv om de kunne fått bedre rating om de ønsket. For eksempel har flere norske teknologiselskaper brukt junk bonds for å skalere raskt.

Oppsummering

Junk bonds er høyrenteobligasjoner med lav kredittrating og høy risiko. De tilbyr en høyere rente for å kompensere for den økte sjansen for mislighold. For investorer som forstår risikoen og sprer investeringene, kan de være en verdifull del av en diversifisert portefølje.

Det er viktig å sette seg grundig inn i utstederens økonomi, bransje og rating før man kjøper. Bruk gjerne verdipapirfond som spesialiserer seg på high-yield for å redusere enkeltrisiko. Husk at høy avkastning alltid kommer med høy risiko – det finnes ingen gratis lunsj i finansmarkedene.

Søk gjerne profesjonell rådgivning hvis du er usikker, og vær oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidige resultater. Med riktig tilnærming kan junk bonds være et spennende tilskudd til sparingen.