Hva er joint venture noteopplysning? – Forklaring for investorer

Hva er joint venture noteopplysning?

Joint venture noteopplysning er den delen av årsregnskapets noter som beskriver et selskaps investeringer i felles kontrollerte virksomheter. Når to eller flere selskaper går sammen om å kontrollere en økonomisk aktivitet, kalles dette et joint venture. I motsetning til datterselskaper som konsolideres fullt ut, blir joint ventures regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Det betyr at investeringen føres til kost på balansedagen og deretter justeres for selskapets andel av joint venture-ets resultat og utbytte.

Notene gir investorer og andre interessenter et detaljert bilde av hvordan joint ventures påvirker selskapets finansielle stilling. Uten disse opplysningene ville det være vanskelig å forstå den reelle eksponeringen mot felles prosjekter. For norske børsnoterte selskaper følger kravene til noteopplysning av IFRS 11 (Joint Arrangements) og IAS 28 (Investeringer i tilknyttede selskaper og joint ventures). Selskaper som rapporterer etter norsk god regnskapsskikk (NGAAP) må forholde seg til NRS 7.

Typisk omfatter noteopplysningen en oversikt over selskapets joint ventures, eierandel, balanseført verdi, andel av resultat, andel av andre inntekter og kostnader, samt eventuelle betingede forpliktelser. Målet er å gi leseren tilstrekkelig informasjon til å vurdere arten, omfanget og risikoen ved samarbeidene.

Forstå joint venture noteopplysning

For å forstå joint venture noteopplysning må man først skille mellom ulike typer fellesordninger. IFRS 11 deler fellesordninger i to kategorier: felles kontrollert virksomhet (joint venture) og felles operasjon (joint operation). I et joint venture har deltakerne felles kontroll over netto eiendeler, og investeringen føres etter egenkapitalmetoden. I en felles operasjon har deltakerne direkte rettigheter til eiendeler og forpliktelser, og de regnskapsfører sin andel linje for linje.

Noteopplysningen for joint ventures inneholder vanligvis følgende elementer: en liste over vesentlige joint ventures med navn og eierandel, avstemming av balanseført verdi fra periodens start til slutt, andel av resultat etter skatt, andel av andre inntekter og kostnader, samt samlet andel av eiendeler og forpliktelser. I tillegg skal det opplyses om eventuelle forpliktelser selskapet har påtatt seg i forbindelse med joint venturet, for eksempel garantier eller investeringsforpliktelser.

For investorer er det spesielt viktig å se på utviklingen i resultatandel over tid. En økende andel kan tyde på at samarbeidet er lønnsomt, mens en synkende andel kan indikere problemer. Samtidig må man være oppmerksom på at joint ventures ofte har høyere risiko enn konsoliderte virksomheter fordi kontrollen er delt. Noteopplysningen gir derfor et nødvendig grunnlag for å vurdere risikojustert avkastning.

Hvordan fungerer joint venture noteopplysning?

Prosessen med å utarbeide joint venture noteopplysning starter med at selskapet identifiserer alle fellesordninger det deltar i. Deretter må det vurderes om ordningen kvalifiserer som et joint venture eller en felles operasjon. Dette avgjør hvilken regnskapsmetode som skal brukes. For joint ventures benyttes egenkapitalmetoden, noe som innebærer at investeringen i balansen justeres årlig for selskapets andel av joint venture-ets resultat, utbytte og eventuelle nedskrivninger.

Notene må inneholde en avstemming som viser hvordan balanseført verdi har endret seg i løpet av året. Endringene skyldes typisk årets resultatandel, utbetalt utbytte, nye investeringer, salg og eventuelle valutakursendringer. I tillegg skal det opplyses om joint venture-ets samlede eiendeler, gjeld, inntekter og resultat, slik at leseren kan se den underliggende økonomien i fellesskapet.

Norske selskaper som Equinor må for eksempel i sine noter oppgi detaljer om joint ventures som Johan Sverdrup-feltet (hvor de har 42,6 % eierandel) og andre samarbeid. Tabellen nedenfor viser et forenklet eksempel på hvordan slike opplysninger kan presenteres:

Historisk bakgrunn

Regnskapsmessig behandling av joint ventures har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Før innføringen av IFRS i Norge i 2005, var det vanlig å bruke bruttometoden (proporsjonal konsolidering) for felles kontrollerte virksomheter. Dette innebar at selskapet tok inn sin andel av joint venture-ets inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld linje for linje i regnskapet. Metoden ga et mer detaljert bilde, men kunne også gjøre sammenligninger vanskelig.

I 2011 kom IFRS 11, som erstattet den tidligere standarden IAS 31. IFRS 11 innførte et skille mellom joint ventures (egenkapitalmetoden) og felles operasjoner (proporsjonal konsolidering). Endringen ble gjort for å øke sammenlignbarheten og fordi egenkapitalmetoden ble ansett som mer konsistent med behandlingen av tilknyttede selskaper. I Norge ble IFRS 11 tatt inn i norsk regnskapslovgivning fra 2013.

For selskaper som følger norsk god regnskapsskikk, har NRS 7 (Tilknyttede selskaper og joint ventures) vært gjeldende siden 2015. Standarden er i stor grad harmonisert med IFRS, men gir noen forenklinger for mindre foretak. Utviklingen viser en tydelig trend mot økt åpenhet og sammenlignbarhet i rapporteringen av fellesordninger.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel: Norsk Hydro ASA. Hydro har flere joint ventures innen bauksittutvinning, aluminiumproduksjon og resirkulering. I årsrapporten for 2023 opplyste Hydro i note 16 om sine joint ventures. Der fremgikk det at selskapet hadde en samlet balanseført verdi på joint ventures på omtrent 18 milliarder kroner. Andelen av resultat etter skatt utgjorde 3,2 milliarder kroner, en økning fra 2,1 milliarder året før.

Noten inneholdt også en fordeling på de største joint ventures: Qatalum (eid 50 %) med en balanseført verdi på 6,5 milliarder, og Alunorte (eid 34 %) med 4,8 milliarder. For hvert joint venture ble det oppgitt andel av eiendeler (totalt 42 milliarder) og gjeld (24 milliarder). I tillegg opplyste Hydro om at de hadde stilt garantier for 1,2 milliarder kroner knyttet til joint ventures.

For en investor som analyserer Hydro, gir disse opplysningene verdifull innsikt. Man kan for eksempel se at joint ventures står for en betydelig del av Hydros verdiskaping, men også medfører forpliktelser. Ved å sammenligne noteopplysningene over flere år, kan man identifisere trender i lønnsomhet og risiko. Dette er et godt eksempel på hvorfor joint venture noteopplysning er en viktig del av fundamentalanalyse.

Fordeler og ulemper

Joint venture noteopplysning har flere fordeler for investorer. For det første gir den innsikt i virksomhet som ikke konsolideres, men som likevel kan ha stor innvirkning på selskapets resultat og finansielle stilling. For det andre gjør standardiserte krav til opplysning det mulig å sammenligne joint ventures på tvers av selskaper og bransjer. For det tredje kan notene avsløre risiko som garantier eller betingede forpliktelser som ellers ville vært skjult.

Ulempene er blant annet at egenkapitalmetoden kan skjule den underliggende detaljerte økonomien i joint venturet. For eksempel vil joint venture-ets omsetning og kostnader ikke vises i selskapets resultatregnskap, noe som kan gjøre det vanskeligere å vurdere driftsmarginene. I tillegg kan joint ventures være komplekse, og noteopplysningene kan være omfattende og tidkrevende å sette seg inn i.

For selskaper er ulempen at de må bruke ressurser på å utarbeide detaljerte noter, men fordelen er at investorer får tillit til åpenheten. Samlet sett er joint venture noteopplysning et nyttig verktøy for å forstå selskapets samarbeidsprosjekter, men det krever at investoren setter seg inn i detaljene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at joint venture noteopplysning er det samme som konsolidering. I realiteten er joint ventures ikke konsolidert linje for linje, men ført etter egenkapitalmetoden. Det betyr at bare nettoinvesteringen vises i balansen, og at resultatandelen vises som en linje i resultatregnskapet. Dette er en vesentlig forskjell fra datterselskaper, hvor alle eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader inngår fullt ut.

En annen misforståelse er at joint venture noteopplysning bare er relevant for store, internasjonale selskaper. Selv mindre norske selskaper kan ha joint ventures, for eksempel i eiendomsutvikling eller teknologiprosjekter. Også de må opplyse om dette i notene, selv om kravene er forenklet for små foretak.

Noen investorer tror også at noteopplysningen gir et fullstendig bilde av joint venture-ets verdi. Men balanseført verdi etter egenkapitalmetoden er ikke nødvendigvis lik markedsverdi. Joint ventures kan ha betydelig merverdi som ikke kommer frem i regnskapet, for eksempel immaterielle eiendeler eller synergier. Derfor bør investorer alltid vurdere noteopplysningen sammen med annen informasjon.

Oppsummering

Joint venture noteopplysning er en sentral del av årsregnskapet for selskaper som deltar i felles kontrollerte virksomheter. Den gir investorer innsikt i resultatandel, balanseposter og forpliktelser knyttet til joint ventures, og bidrar til åpenhet og sammenlignbarhet. For norske investorer er det viktig å forstå forskjellen mellom joint ventures og tilknyttede selskaper, samt å kunne lese og tolke notene.

Ved å studere joint venture noteopplysning kan man avdekke risiko og muligheter som ikke fremgår av hovedregnskapet. Eksempler fra selskaper som Equinor, Norsk Hydro og Yara viser hvor omfattende slike samarbeid kan være. Selv om notene kan være detaljerte, er de en uunnværlig kilde for fundamental analyse.

For å bli en bedre investor bør du derfor sette deg inn i hvordan joint ventures rapporteres, og alltid lese notene grundig før du tar investeringsbeslutninger. Åpenhet er nøkkelen til å forstå selskapets virkelige eksponering.