Investeringskontantstrøm – forklaring og norske eksempler

Hva er investeringskontantstrøm?

Investeringskontantstrøm er en av tre hoveddeler i kontantstrømoppstillingen, sammen med driftskontantstrøm og finansieringskontantstrøm. Den viser alle inn- og utbetalinger knyttet til selskapets investeringer i langsiktige eiendeler. Dette inkluderer kjøp og salg av varige driftsmidler som maskiner, bygninger og tomter, samt kjøp og salg av aksjer, obligasjoner og andre finansielle investeringer. I tillegg omfatter den utlån og innbetalinger fra lån som selskapet har gitt til andre.

For å forstå investeringskontantstrøm er det nyttig å se på et eksempel. Når et norsk selskap som Norsk Hydro kjøper en ny aluminiumsproduksjonslinje for 500 millioner kroner, føres dette som en utbetaling i investeringskontantstrømmen. Hvis de samtidig selger en gammel fabrikk for 100 millioner kroner, blir dette en innbetaling. Nettoeffekten er en negativ investeringskontantstrøm på 400 millioner kroner.

Investeringskontantstrømmen gir et bilde av hvor mye selskapet reinvesterer i egen virksomhet. En negativ investeringskontantstrøm betyr at selskapet bruker mer penger på investeringer enn det får inn fra salg av eiendeler. Dette er normalt for selskaper i vekst, men det må være finansiert av positiv driftskontantstrøm eller ekstern finansiering.

Forstå investeringskontantstrøm

Investeringskontantstrøm er avgjørende for å vurdere et selskaps fremtidige inntjeningsevne. Mens driftskontantstrøm viser penger generert fra kjernevirksomheten, viser investeringskontantstrøm hvordan selskapet bruker penger på å opprettholde eller utvide kapasiteten. Et selskap som konsekvent har negativ investeringskontantstrøm investerer i vekst, mens et selskap med positiv investeringskontantstrøm kan være i en fase der det selger unna eiendeler.

Det er viktig å skille mellom vedlikeholdsinvesteringer og vekstinvesteringer. Vedlikeholdsinvesteringer er nødvendige for å opprettholde dagens drift, for eksempel utskifting av utslitt utstyr. Vekstinvesteringer er ekstra investeringer som skal øke produksjonen eller kapasiteten. Investeringskontantstrømmen skiller imidlertid ikke mellom disse; det må investoren vurdere selv.

For aksjeinvestorer er investeringskontantstrøm en nøkkelkomponent i beregningen av fri kontantstrøm. Fri kontantstrøm = driftskontantstrøm – investeringskontantstrøm (justert for visse poster). En høy fri kontantstrøm gir rom for utbytte, tilbakekjøp av aksjer eller nedbetaling av gjeld. Derfor overvåker investorer nøye utviklingen i investeringskontantstrøm over tid.

Hvordan fungerer investeringskontantstrøm?

Investeringskontantstrøm består av flere typer transaksjoner. De vanligste postene er:

• Kjøp av varige driftsmidler (CAPEX): Utbetalinger for kjøp av maskiner, bygninger, biler, inventar osv.
• Salg av varige driftsmidler: Innbetalinger fra salg av slike eiendeler.
• Kjøp av aksjer og andeler: Investeringer i andre selskaper, datterselskaper eller tilknyttede selskaper.
• Salg av aksjer og andeler: Innbetalinger ved salg av slike investeringer.
• Kjøp av obligasjoner og andre verdipapirer: Plassering av overskuddslikviditet i rentebærende papirer.
• Salg av obligasjoner: Innbetalinger ved salg.
• Utlån til andre: Penger lånt ut til ansatte, leverandører eller andre.
• Innbetalinger fra lån: Tilbakebetaling av utlån.

Tabellen under viser et forenklet eksempel på investeringskontantstrøm for et tenkt norsk selskap, ABC AS, i 2023:

Post	Beløp (MNOK)
Kjøp av maskiner	-150
Salg av tomt	30
Kjøp av aksjer i datterselskap	-50
Salg av obligasjoner	20
Utlån til leverandør	-10
Netto investeringskontantstrøm	-160

Netto investeringskontantstrøm på -160 millioner kroner betyr at selskapet har brukt 160 millioner kroner mer på investeringer enn det har fått inn. Dette er typisk for et selskap som ekspanderer.

Historisk bakgrunn

Frem til 1980-tallet var kontantstrømoppstillingen ikke en obligatorisk del av årsregnskapet i de fleste land. Investorer og analytikere baserte seg hovedsakelig på resultatregnskap og balanse. Dette endret seg etter flere regnskapsskandaler der selskaper viste gode resultater, men manglet likvide midler. I USA ble SFAS 95 innført i 1987, som krevde at børsnoterte selskaper skulle utarbeide en kontantstrømoppstilling.

I Norge kom tilsvarende krav gjennom regnskapsloven og Norsk Regnskapsstandard (NRS) 7. I dag er kontantstrømoppstillingen en standard del av årsregnskapet for alle aksjeselskaper. Investeringskontantstrømmen har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene, spesielt i forbindelse med verdsettelse av selskaper og beregning av fri kontantstrøm.

Historisk sett har det vært en utvikling fra å fokusere på regnskapsmessig resultat til å fokusere på kontantstrøm. Dette skyldes at kontantstrøm er vanskeligere å manipulere enn resultatet. Investeringskontantstrømmen gir et mer ærlig bilde av hvor mye penger som faktisk forlater eller kommer inn i selskapet som følge av investeringsbeslutninger.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med et fiktivt norsk industriselskap, Fjord Industri AS. Selskapet produserer og selger maskiner. For regnskapsåret 2023 hadde Fjord Industri følgende kontantstrømmer:

• Driftskontantstrøm: 200 millioner kroner (positiv, fra salg av maskiner)
• Investeringskontantstrøm: -120 millioner kroner (kjøp av ny produksjonshall og maskiner)
• Finansieringskontantstrøm: -50 millioner kroner (utbetalt utbytte og nedbetalt lån)

Netto endring i kontanter: 200 - 120 - 50 = 30 millioner kroner. Selskapet endte året med 30 millioner mer i banken.

Investeringskontantstrømmen på -120 millioner bestod av:

• Kjøp av ny produksjonshall: -80 MNOK
• Kjøp av nye CNC-maskiner: -50 MNOK
• Salg av gammel maskinpark: +10 MNOK
• Netto: -120 MNOK

Tabellen under oppsummerer kontantstrømmene:

Fordeler og ulemper

Fordeler: 1. Investeringskontantstrøm gir innsikt i selskapets investeringsstrategi. Du kan se om ledelsen satser på vekst eller konsolidering. 2. Den er en nøkkelkomponent i beregning av fri kontantstrøm, som er mye brukt i verdsettelse (DCF-modeller). 3. Den kan avsløre om et selskap bruker for mye penger på investeringer i forhold til driftskontantstrømmen. 4. Sammenlignet med resultatregnskapet er kontantstrømmen vanskeligere å manipulere, noe som gir et mer pålitelig bilde.

Ulemper: 1. Investeringskontantstrøm kan være svært volatil fra år til år på grunn av store engangsinvesteringer eller salg. Det kan være vanskelig å se trender. 2. Den skiller ikke mellom vedlikehold og vekst. To selskaper med samme investeringskontantstrøm kan ha svært ulik fremtidig inntjening. 3. Sammenligning på tvers av bransjer er utfordrende. Et kapitalintensivt selskap som et oljeselskap vil naturlig ha mye større negativ investeringskontantstrøm enn et konsulentselskap. 4. Regnskapsstandarder kan påvirke hva som klassifiseres som investeringskontantstrøm. For eksempel kan leasing av anleggsmidler tidligere ha vært klassifisert som drift, men etter nye standarder (IFRS 16) kan det påvirke investeringskontantstrømmen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Negativ investeringskontantstrøm er alltid dårlig. Mange investorer blir bekymret når de ser en stor negativ investeringskontantstrøm. Men for vekstselskaper er dette normalt og ofte et positivt signal. Det betyr at selskapet investerer i fremtidig vekst. Problemet oppstår hvis investeringene ikke gir avkastning, eller hvis driftskontantstrømmen ikke er stor nok til å finansiere dem.

Misforståelse 2: Investeringskontantstrøm inkluderer utbytte. Utbytte til aksjonærene er en del av finansieringskontantstrømmen, ikke investeringskontantstrømmen. Investeringskontantstrøm handler kun om kjøp og salg av langsiktige eiendeler.

Misforståelse 3: Positiv investeringskontantstrøm er alltid bra. Positiv investeringskontantstrøm kan være et resultat av at selskapet selger unna viktige eiendeler for å skaffe penger. Dette kan være et tegn på økonomiske problemer. Det er viktig å forstå årsaken til den positive investeringskontantstrømmen.

Misforståelse 4: CAPEX er det samme som investeringskontantstrøm. CAPEX (Capital Expenditure) er en viktig del av investeringskontantstrømmen, men ikke alt. Kjøp og salg av aksjer, obligasjoner og utlån er også inkludert. Derfor må man se på hele investeringskontantstrømmen.

Oppsummering

Investeringskontantstrøm er en sentral del av kontantstrømoppstillingen som viser selskapets investeringsaktivitet. Den gir verdifull informasjon om hvor mye selskapet reinvesterer i egen virksomhet, og om investeringene er bærekraftige. Negativ investeringskontantstrøm er vanlig for vekstselskaper, mens positiv investeringskontantstrøm kan indikere salg av eiendeler.

For investorer er det viktig å analysere investeringskontantstrømmen sammen med driftskontantstrømmen for å vurdere selskapets finansielle helse. Fri kontantstrøm, som er driftskontantstrøm minus investeringskontantstrøm, er en nøkkelindikator for verdsettelse.

Husk at investeringskontantstrømmen må ses i sammenheng med selskapets strategi og bransje. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er en «riktig» investeringskontantstrøm. Ved å forstå begrepet bedre kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.