Inflasjonsjustert omsetningsvekst – forklaring og norske eksempler

Hva er inflasjonsjustert omsetningsvekst?

Inflasjonsjustert omsetningsvekst er et nøkkeltall som måler hvor mye et selskaps inntekter faktisk har vokst, etter at man har fjernet effekten av prisstigning i økonomien. Når vi snakker om omsetningsvekst i media, er det som regel den nominelle veksten som oppgis – altså den prosentvise endringen i kroner uten å ta hensyn til at verdien av kronen endrer seg over tid. Men for å forstå om et selskap virkelig selger mer, eller bare tar høyere priser på grunn av inflasjon, må vi justere for inflasjon.

Tenk deg at et selskap øker omsetningen med 10 prosent fra ett år til et annet. Hvis inflasjonen samme periode er 8 prosent, betyr det at den reelle veksten bare er omtrent 2 prosent. Selskapet har ikke solgt vesentlig mer i volum – det har i stor grad bare økt prisene i takt med generell prisstigning. Inflasjonsjustert omsetningsvekst avdekker denne forskjellen og gir et mer ærlig bilde av selskapets underliggende prestasjon.

For investorer er dette nøkkeltallet avgjørende når de skal vurdere om et selskap faktisk vokser, eller om veksten er en illusjon skapt av inflasjon. Det hjelper også med å sammenligne selskaper på tvers av ulike tidsperioder med forskjellig inflasjonsnivå, eller på tvers av land med ulik prisstigning.

Forstå inflasjonsjustert omsetningsvekst

For å forstå begrepet må vi først skille mellom nominelle og reelle størrelser. Nominell omsetning er det beløpet som står i regnskapet – antall kroner selskapet har fakturert. Reell omsetning er den samme omsetningen justert for kjøpekraftsendringer. Inflasjon spiser av kjøpekraften, så en krone i dag er mindre verdt enn en krone for ett år siden hvis prisene har steget.

Når et selskap rapporterer omsetningsvekst, kan veksten komme fra tre kilder: økt volum (flere enheter solgt), høyere priser (priseffekt), eller en kombinasjon. Inflasjonsjusteringen fjerner priseffekten som skyldes generell prisstigning i økonomien, men ikke nødvendigvis prisøkninger som er spesifikke for selskapets bransje eller produkt. Likevel er det vanlig å bruke konsumprisindeksen (KPI) som et mål på generell inflasjon.

La oss ta et praktisk eksempel: Et dagligvareselskap øker omsetningen med 6 prosent nominelt. Samtidig stiger matvareprisene med 5 prosent på grunn av inflasjon. Da er den reelle omsetningsveksten bare rundt 1 prosent. Selskapet selger omtrent like mye i volum, men tjener mer fordi prisene er høyere. For en investor som ønsker å forst om selskapet vokser i markedsandeler eller har sterk etterspørsel, er den inflasjonsjusterte veksten langt mer relevant enn den nominelle.

Hvordan fungerer inflasjonsjustert omsetningsvekst?

Beregningen av inflasjonsjustert omsetningsvekst er grei, men krever at man har data for både nominell omsetning og inflasjonsraten i perioden. Den mest presise formelen er:

Reell vekst = ((1 + nominell vekst) / (1 + inflasjonsrate)) – 1

Her er nominell vekst den prosentvise endringen i omsetning fra år 1 til år 2, og inflasjonsraten er den prosentvise endringen i KPI i samme periode. Resultatet er den reelle prosentvise veksten.

Alternativt kan man justere omsetningen direkte: Justert omsetning år 2 = Omsetning år 2 / (1 + inflasjonsrate). Deretter beregner man veksten mellom justert omsetning år 2 og omsetning år 1. Begge metodene gir samme svar.

Det er viktig å velge riktig inflasjonsindeks. I Norge brukes ofte KPI fra Statistisk sentralbyrå (SSB). For internasjonale selskaper kan man bruke landetsspesifikke indekser. Noen analytikere foretrekker å justere for bransjespesifikk prisstigning, for eksempel produsentprisindeksen (PPI) for industribedrifter, for å få et mer nøyaktig bilde av volumveksten.

Historisk bakgrunn

Behovet for å justere for inflasjon ble særlig tydelig under oljekrisene på 1970-tallet, da mange vestlige land opplevde tosifret inflasjon. Selskaper kunne rapportere imponerende nominell vekst, mens den reelle veksten var negativ. Investorer som ikke justerte for inflasjon, risikerte å overvurdere selskapenes prestasjoner og betale for mye for aksjer.

I Norge var inflasjonen spesielt høy på 1980-tallet, med toppår som 1981 (13,6 prosent) og 1987 (8,7 prosent). I slike perioder var det avgjørende å se på reelle tall for å skille mellom vekst og prisdrevet omsetningsøkning. Etter at inflasjonen falt til lave nivåer på 1990- og 2000-tallet, ble inflasjonsjustering mindre fremtredende i offentlig rapportering, men den har fått ny aktualitet etter pandemien da inflasjonen igjen steg kraftig.

I dag er det vanlig at større norske børsnoterte selskaper i årsrapportene presenterer både nominelle og justerte nøkkeltall. Likevel er det fortsatt mange investorer som ukritisk fokuserer på nominell vekst, noe som kan føre til feilaktige konklusjoner. Finanstilsynet og Norsk Regnskapsstiftelse har også understreket viktigheten av å opplyse om effekten av inflasjon i perioder med høy prisstigning.

Praktisk eksempel

La oss se på Veidekke, et norsk entreprenørkonsern. I 2016 rapporterte Veidekke en omsetning på 30,1 milliarder kroner, opp fra 24,5 milliarder i 2015 – en nominell vekst på 23 prosent. Samme år var den norske inflasjonen (KPI) 3,6 prosent (ifølge SSB). Den reelle veksten blir da:

Reell vekst = ((1 + 0,23) / (1 + 0,036)) – 1 = 1,23 / 1,036 – 1 ≈ 0,187 = 18,7 prosent.

Selv om 23 prosent nominell vekst høres svært bra ut, viser den reelle veksten at den underliggende volumveksten var 18,7 prosent – fortsatt imponerende, men lavere enn det nominelle tallet antyder.

Reell vekst = (1,055 / 1,025) – 1 ≈ 2,9 prosent.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Inflasjonsjustert omsetningsvekst gir et mer korrekt bilde av selskapets underliggende vekst i volum og markedsandeler.
• Det gjør det mulig å sammenligne vekst over tid, selv når inflasjonsnivået endrer seg.
• Det hjelper investorer å unngå å bli lurt av «pengeillusjon» – at nominell vekst ser bra ut, men i realiteten er svak.
• Det er spesielt nyttig i perioder med høy eller volatil inflasjon, som etter pandemien.

Ulemper:

• Valget av inflasjonsindeks (KPI, PPI, etc.) kan påvirke resultatet, og det er ikke alltid opplagt hvilken indeks som er mest relevant for et gitt selskap.
• Inflasjonsjustering fjerner kun generell prisstigning, ikke bransjespesifikke prissvingninger. Et selskap som opererer i en bransje med rask teknologisk utvikling og fallende priser (f.eks. elektronikk), kan få en for høy reell vekst hvis man bruker KPI.
• Beregningen krever tilgang på pålitelige inflasjonsdata, noe som kan være en utfordring for selskaper i land med dårlig statistikk.
• For selskaper med stor andel av omsetningen i utlandet, må man justere for ulike lands inflasjon, noe som kompliserer analysen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at nominell omsetningsvekst alltid er et godt tegn. Mange investorer jubler over tosifret nominell vekst uten å undersøke om den skyldes prisøkninger eller volumvekst. I perioder med høy inflasjon kan nominell vekst være høy selv om selskapet selger færre enheter.

En annen misforståelse er at inflasjonsjustering bare er relevant for makroøkonomer eller sentralbanker. I virkeligheten er det et verktøy enhver investor bør bruke når de analyserer enkeltaksjer. Å se på reell vekst gir et bedre grunnlag for å vurdere selskapets konkurransekraft og fremtidsutsikter.

Noen tror også at inflasjonsjustert omsetningsvekst er det samme som justert for valutaeffekter. Det er to forskjellige justeringer. Valutajustering fjerner effekten av endringer i valutakurser, mens inflasjonsjustering fjerner effekten av prisstigning. Begge kan være nødvendige for å få et fullstendig bilde, spesielt for internasjonale selskaper.

Oppsummering

Inflasjonsjustert omsetningsvekst er et sentralt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den reelle veksten i et selskap. Ved å justere for prisstigning får man et mer nøyaktig bilde av om selskapet faktisk selger mer, eller bare tar høyere priser. Beregningen er enkel: (1 + nominell vekst) / (1 + inflasjon) – 1.

Norske eksempler som Veidekke, Felleskjøpet og Thon Gruppen viser at forskjellen mellom nominell og reell vekst kan være betydelig, spesielt i år med moderat til høy inflasjon. Investorer bør derfor alltid etterspørre eller selv beregne inflasjonsjusterte tall før de trekker konklusjoner om et selskaps vekst.

Husk at selv om inflasjonsjustering ikke er perfekt – på grunn av valg av indeks og bransjespesifikke forhold – er det et langt bedre mål enn nominell vekst alene. I en tid med økende prisstigning er dette verktøyet viktigere enn noen gang.