Hva er inflasjonsjustert EBIT-margin? Forklaring og eksempler

Hva er inflasjonsjustert EBIT-margin?

Inflasjonsjustert EBIT-margin er en finansiell nøkkeltall som måler et selskaps driftsmargin etter at man har tatt hensyn til endringer i pengeverdien som følge av inflasjon. EBIT (resultat før renter og skatt) og omsetning justeres slik at de reflekterer samme kjøpekraft, typisk ved å omregne tallene til et basisår. Dette gjør det mulig å sammenligne lønnsomheten i et selskap over tid uten at inflasjon forstyrrer bildet.

For en investor som følger et norsk selskap over flere år, vil nominell EBIT-margin kunne være misvisende. Hvis marginen ser stabil ut på 10 %, men inflasjonen har vært 3 % årlig, kan den reelle inntjeningen per krone faktisk være synkende. Inflasjonsjustert EBIT-margin avdekker slike forhold og gir et mer ærlig grunnlag for beslutninger.

I praksis finnes det flere måter å beregne denne justerte marginen på. Den enkleste metoden er å justere EBIT med en generell prisindeks (som konsumprisindeksen, KPI) og deretter dele på nominell omsetning. En mer avansert metode justerer både EBIT og omsetning til samme pengeverdi, men da blir marginen matematisk sett den samme som den nominelle dersom samme indeks brukes for begge. Derfor velger mange analytikere å justere bare EBIT for å få et mål på reell driftsmargin.

Forstå inflasjonsjustert EBIT-margin

For å forstå hvorfor inflasjonsjustering er viktig, må man først se hvordan inflasjon påvirker regnskapstall. Inflasjon fører til at både inntekter og kostnader stiger i nominelle kroner, men de stiger sjelden i samme takt. Et selskap kan for eksempel øke prisene sine i takt med inflasjonen, mens lønnskostnadene øker raskere. Da vil nominell EBIT-margin falle, men uten justering kan man tro at fallet skyldes dårligere drift i stedet for rene kostnadspress.

Ved å justere for inflasjon isolerer man den underliggende driftsutviklingen. En stabil inflasjonsjustert margin indikerer at selskapet klarer å opprettholde sin reelle lønnsomhet, mens en fallende margin kan være et varseltegn selv om den nominelle marginen holder seg oppe.

Det er også verdt å merke seg at ulike bransjer påvirkes forskjellig. For eksempel vil et varehandelsselskap med høye varekostnader være mer utsatt for inflasjon i råvarepriser, mens et tjenesteselskap med høy andel lønnskostnader påvirkes mer av lønnsvekst. Derfor bør man ved inflasjonsjustering vurdere å bruke bransjespesifikke prisindekser for å få et mer presist bilde.

Hvordan fungerer inflasjonsjustert EBIT-margin?

Beregningen av inflasjonsjustert EBIT-margin kan gjøres i flere trinn. Den enkleste metoden er som følger:

1. Bestem et basisår (for eksempel 2023) som alle tall skal omregnes til. 2. Finn kumulativ inflasjonsfaktor for hvert år ved hjelp av en prisindeks (f.eks. KPI). For et år t er faktoren = (KPI_basisår / KPI_t). 3. Juster EBIT for hvert år: Real EBIT = Nominell EBIT × inflasjonsfaktor. 4. Beregn inflasjonsjustert EBIT-margin = Real EBIT / Nominell omsetning.

Denne metoden justerer kun EBIT, mens omsetningen forblir nominell. Det gir et mål på hvor mye reell driftsinntjening selskapet genererer per omsatt krone i dagens priser. En alternativ metode justerer også omsetningen: Real omsetning = Nominell omsetning × inflasjonsfaktor, og margin = Real EBIT / Real omsetning. Da blir marginen lik den nominelle marginen i basisåret, men man kan i stedet studere veksten i realomsetning og real EBIT hver for seg.

For investorer som ønsker å sammenligne selskaper på tvers av land med ulik inflasjon, kan man også justere til en felles valuta og felles prisnivå. Dette er mer avansert, men prinsippet er det samme: fjern effekten av pengeverdien for å se den underliggende driften.

Historisk bakgrunn

Behovet for inflasjonsjusterte nøkkeltall ble særlig tydelig under høykonjunkturen på 1970- og 1980-tallet, da mange vestlige land opplevde tosifret inflasjon. I Norge var inflasjonen i 1981 på hele 13,6 %. I slike perioder kunne nominelle marginer være svært misvisende – et selskap kunne vise god resultatvekst i kroner, men i realiteten tape kjøpekraft.

Regnskapsstandarder har siden utviklet seg, men inflasjonsjustering er fortsatt ikke påkrevd i ordinære årsrapporter. Likevel bruker profesjonelle investorer og analytikere ofte inflasjonsjusterte mål for å vurdere langsiktig verdiskaping. I Norge har Norges Bank og SSB publisert detaljerte inflasjonsdata (KPI og KPI-JAE) som gjør det enkelt å foreta slike justeringer.

I nyere tid har vi sett perioder med lav inflasjon, men etter koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina steg inflasjonen igjen – i Norge til over 7 % i 2022. Dette har aktualisert bruken av inflasjonsjusterte nøkkeltall, også for mindre investorer som ønsker å forstå om selskapene de eier faktisk tjener penger i faste kroner.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, med følgende tall for årene 2021–2023. Vi bruker konsumprisindeksen (KPI) for å justere EBIT til 2023-kroner. Inflasjonsratene er hentet fra SSB (forenklet): 2021: 3,5 %, 2022: 5,0 %, 2023: 4,0 %. Kumulativ faktor for 2021 til 2023: 1,035 × 1,05 × 1,04 = 1,130. For 2022 til 2023: 1,05 × 1,04 = 1,092. For 2023: 1,04.

Hadde vi i stedet justert også omsetningen, ville marginen blitt 10 % i alle år, men da ville vi sett at realomsetningen i 2021 var 113,0 MNOK (100 × 1,130), i 2022: 120,1 MNOK og i 2023: 125,8 MNOK. Veksten i realomsetning og real EBIT kan da analyseres separat.

Fordeler og ulemper

Fordelene med inflasjonsjustert EBIT-margin er flere. For det første gir den et mer realistisk bilde av driftslønnsomhet over tid, spesielt i perioder med høy eller varierende inflasjon. For det andre gjør den sammenligninger mellom selskaper i samme bransje mer rettferdige, fordi man fjerner effekten av ulik inflasjonseksponering. For det tredje hjelper den investorer med å identifisere om en marginforbedring skyldes reell driftseffektivitet eller bare inflasjonsdrevet prisvekst.

Ulempene inkluderer at valg av prisindeks kan være subjektivt – bruk av KPI versus produsentprisindeks kan gi ulike resultater. Videre kan metoden være tidkrevende for enkeltinvestorer som ikke har tilgang til detaljerte inflasjonsdata. I tillegg kan justering av kun EBIT (og ikke omsetning) gi et skjevt bilde, ettersom omsetningen også påvirkes av inflasjon. Til slutt er det viktig å huske at inflasjonsjustert EBIT-margin ikke sier noe om selskapets evne til å håndtere gjeldsforpliktelser eller kontantstrøm – det er kun et mål på driftsmargin.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at inflasjonsjustert EBIT-margin alltid er lavere enn den nominelle. Som eksemplet over viser, kan den faktisk være høyere hvis man justerer EBIT opp til et senere basisår. Det avhenger av hvilket år man velger som referanse.

En annen misforståelse er at man kan ignorere inflasjonsjustering i perioder med lav inflasjon. Selv med 2 % inflasjon over ti år vil kjøpekraften reduseres med over 20 %, noe som kan ha betydning for langsiktige sammenligninger. Derfor bør investorer alltid vurdere inflasjonsjustering når de analyserer tidsserier.

Noen tror også at inflasjonsjustert margin er det samme som å bruke EBITDA-margin justert for inflasjon. EBITDA inkluderer av- og nedskrivninger, som også påvirkes av inflasjon, men justeringen gjøres på samme måte. Forskjellen ligger i hvilke kostnader som ekskluderes, ikke i justeringsmetoden.

Oppsummering

Inflasjonsjustert EBIT-margin er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende driftslønnsomheten i et selskap. Ved å justere for inflasjon fjerner man støyen fra pengeverdien og kan fokusere på reell verdiskaping. Enten man bruker en enkel metode (justere EBIT) eller en mer avansert (justere begge komponentene), gir det et bedre grunnlag for å sammenligne utvikling over tid og mellom selskaper.

For norske investorer er det enkelt å finne pålitelige inflasjonsdata fra SSB og Norges Bank. Ved å inkludere inflasjonsjustert EBIT-margin i analysen, kan man unngå å bli lurt av nominelle tall som ser fine ut, men som i realiteten skjuler en svekkelse. Husk alltid å være bevisst på hvilken justeringsmetode du bruker, og vurder å kombinere med andre nøkkeltall som kontantstrøm og gjeldsgrad.