Hva er import?

Import er en grunnleggende del av internasjonal handel og innebærer at varer eller tjenester kjøpes fra utlandet. For Norge, som er en liten åpen økonomi, utgjør import en stor del av bruttonasjonalproduktet (BNP). I 2023 importerte Norge varer for omtrent 1 200 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette inkluderer alt fra biler og elektronikk til matvarer og industriråvarer.

For investorer er import mer enn bare et makroøkonomisk begrep. Importkostnader påvirker direkte bunnlinjen til mange børsnoterte selskaper. Et selskap som Orkla importerer for eksempel kakao, sukker og andre råvarer til matproduksjon. Når importprisene stiger, kan det presse marginer og redusere aksjekursen. Derfor er importdata og valutakurser sentrale verktøy i aksjeanalyse.

Import må også sees i sammenheng med eksport. Norges handelsbalanse – forskjellen mellom eksport og import – er en viktig indikator for kronens verdi. Et stort handelsoverskudd (som Norge har takket være olje og gass) styrker gjerne kronen, mens et økende underskudd kan svekke den. For aksjeinvestorer betyr en svakere krone at importavhengige selskaper får høyere kostnader, mens eksportører tjener mer.

Forstå import

For å forstå importens rolle i aksjemarkedet må vi skille mellom ulike typer import. Først har vi råvareimport, som jernmalm, aluminium og energi. Deretter forbruksvareimport, som klær, elektronikk og biler. Til slutt har vi tjenesteimport, som reiser, forsikring og IT-tjenester. Hver type påvirker selskaper forskjellig.

Råvareimport er spesielt viktig for norske industriselskaper. Norsk Hydro importerer for eksempel bauksitt fra Australia og Brasil for å produsere aluminium. Prisen på bauksitt og energi i produksjonen er avgjørende for lønnsomheten. En investor som analyserer Hydro må derfor følge med på globale råvarepriser og fraktrater.

Forbruksvareimport er mer relevant for detaljhandelsselskaper som XXL eller Europris. Disse selskapene kjøper store deler av varelageret fra Kina og andre lavkostland. Endringer i tollsatser, fraktkostnader eller valutakurser kan raskt endre marginene. Under pandemien i 2020–2021 så vi hvordan forstyrrelser i globale forsyningskjeder førte til høyere importkostnader og lavere aksjekurser for slike selskaper.

Tjenesteimport har vokst kraftig de siste årene, spesielt innen IT og konsulenttjenester. Norske selskaper som Telenor importerer programvare og nettverksutstyr. Også finansielle tjenester som forsikring og banktjenester kan importeres. For investorer er det viktig å forstå hvor stor andel av et selskaps kostnader som er knyttet til import, og hvordan dette påvirkes av valutasvingninger.

Hvordan fungerer import?

Import skjer gjennom en kjede av aktører: produsent i utlandet, eksportør, speditør, tollvesen, importør og til slutt forbruker. For børsnoterte selskaper er det vanlig å bruke remburs (letter of credit) eller andre betalingsinstrumenter for å sikre transaksjoner. Valutakursen spiller en nøkkelrolle: når norske kroner svekkes, blir import dyrere, og omvendt.

La oss ta et konkret eksempel: En norsk bilforhandler som er børsnotert (f.eks. Møller Mobility Group) importerer biler fra Tyskland. Bilene prises i euro. Hvis euroen styrkes fra 10 til 11 NOK, øker importkostnaden med 10 prosent. Forhandleren må enten øke prisene til kundene (risikerer lavere salg) eller akseptere lavere margin. Begge deler påvirker aksjekursen negativt.

Import påvirkes også av toll og handelsavtaler. Norge er medlem av EØS, noe som gir tollfri handel med EU på de fleste varer. Men for varer fra land utenfor EØS, som Kina eller USA, kan det påløpe toll. Endringer i tollsatser – for eksempel USAs tolløkninger på kinesiske varer – får ringvirkninger for norske importører og deres konkurranseevne.

For investorer er det nyttig å følge med på importprisindeksen (importprisindeksen fra SSB) og valutakursutviklingen. Når importprisene stiger raskt, kan det være et tegn på økende inflasjon. Sentralbanken (Norges Bank) svarer ofte med å heve renten, noe som igjen påvirker aksjemarkedet negativt, spesielt for vekstselskaper med høy gjeld.

Historisk bakgrunn

Norge har alltid vært avhengig av import. På 1800-tallet importerte vi korn, tekstiler og maskiner i bytte mot trelast og fisk. Etter oljefunnet i 1969 endret handelsmønsteret seg dramatisk. Olje- og gasseksporten ga store inntekter, men samtidig økte importen av forbruksvarer og kapitalutstyr. I dag importerer Norge mer enn noen gang, målt i kroner.

Et historisk vendepunkt var finanskrisen i 2008. Da falt oljeprisen og kronen svekket seg kraftig. Importprisene steg, og mange importavhengige selskaper fikk problemer. For investorer ble det tydelig at valutasikring var viktig. Selskaper som ikke sikret seg mot valutasvingninger, tapte penger, mens de som gjorde det, klarte seg bedre.

De siste årene har globalisering og teknologisk utvikling gjort import enklere og billigere. Kinas inntreden i verdenshandelen på 2000-tallet førte til fall i importprisene på mange forbruksvarer. Dette gavnet norske forbrukere og importører, men presset også norske produsenter. For aksjeinvestorer betydde dette at selskaper med lavkostimport (som Europris) fikk bedre marginer, mens innenlandske produsenter (som tekstilfabrikker) tapte terreng.

Etter pandemien og krigen i Ukraina har vi sett en trend mot «reshoring» og økt fokus på forsyningssikkerhet. Dette kan redusere importavhengigheten på sikt, men foreløpig er import fortsatt helt sentralt for norsk økonomi og børsnoterte selskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel: Selskapet «Norsk Elektro AS» (NEAS) er børsnotert og importerer komponenter fra Kina for å produsere ladestasjoner til elbiler. I 2023 hadde NEAS en importkostnad på 200 millioner kroner, tilsvarende 40 prosent av driftskostnadene. Kinesiske komponenter faktureres i dollar.

I løpet av 2023 svekket kronen seg fra 9,5 til 10,5 per dollar. Det betydde at NEAS’ importkostnader steg med omtrent 10,5 prosent, eller 21 millioner kroner. Selskapet klarte ikke å øke salgsprisene tilsvarende, så resultatet falt. Aksjekursen gikk ned 15 prosent. Investorer som hadde analysert importavhengigheten og valutarisikoen, kunne ha solgt seg ned eller kjøpt valutasikring.

Dette eksemplet viser hvorfor importdata er viktig i aksjeanalyse. En grundig investor bør sjekke noteopplysninger i årsrapporten om valutaeksponering, samt importandelen av varekostnader. Tabellen under viser hvordan ulike valutascenarioer påvirker NEAS’ resultat:

Dollarkurs (NOK/USD)Importkostnad (mill. NOK)Resultateffekt (mill. NOK)
9,502000 (basis)
10,00210-10
10,50221-21
11,00232-32
Tabellen viser at en svekkelse av kronen på 1 krone (fra 9,50 til 10,50) koster selskapet 21 millioner kroner i økte kostnader. Dette er konkret informasjon som kan brukes i verdsettelse.

Fordeler og ulemper

Fordeler med import for investorer: Import gir norske selskaper tilgang til råvarer og komponenter som ikke finnes i Norge. Dette muliggjør produksjon av varer som ellers ikke ville vært mulig, og skaper konkurransefortrinn. For eksempel kan norske lakseoppdrettere importere fôr fra Sør-Amerika for å produsere laks som eksporteres til høye priser. Import bidrar også til lavere priser for forbrukere, noe som kan øke etterspørselen etter aksjer i detaljhandelsselskaper.

Ulemper for investorer: Import gjør selskaper sårbare for valutakurssvingninger, geopolitisk risiko og forstyrrelser i forsyningskjeder. Høy import kan også føre til handelsunderskudd, som svekker kronen og øker inflasjonen. Dette kan føre til høyere renter, noe som typisk er negativt for aksjemarkedet. I tillegg kan import konkurrere ut norske produsenter og føre til nedleggelser, som igjen påvirker lokale aksjer negativt.

Avveining for investorer: Investorer bør vurdere importavhengigheten i hvert enkelt selskap. Et selskap med høy importandel og lav prissettingsmakt (f.eks. dagligvare) er mer risikabelt enn et selskap som kan overvelte kostnader på kundene. Diversifisering på tvers av bransjer og valutaer kan redusere risikoen. For eksempel kan en investor kombinere aksjer i importavhengige selskaper med eksportrettede selskaper som tjener på svak krone.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Import er alltid negativt for økonomien. Mange tror at import er dårlig fordi det sender penger ut av landet. Sannheten er at import gir tilgang til varer vi ikke kan produsere selv, og det kan øke produktiviteten. For aksjemarkedet er import nødvendig for mange selskapers forretningsmodell. Uten import ville norske selskaper som Orkla og Yara ikke kunne produsere sine produkter.

Misforståelse 2: Import fører alltid til tap av arbeidsplasser. Import kan føre til omstilling, men ikke nødvendigvis netto tap av arbeidsplasser. Når importerte varer er billigere, frigjøres penger som kan brukes på andre varer og tjenester, noe som skaper arbeidsplasser andre steder. For investorer er det viktig å se på helheten: import kan gjøre norske selskaper mer konkurransedyktige internasjonalt.

Misforståelse 3: Import har ingen betydning for aksjekurser. Tvert imot – importkostnader påvirker marginer, resultater og dermed aksjekurser direkte. Spesielt for selskaper med lav margin og høy importandel, som dagligvarekjeder, kan små endringer i importpriser få store utslag. Investorer som ignorerer importdata, går glipp av viktige signaler.

Misforståelse 4: Import er det samme som handelsunderskudd. Import er bare den ene siden av handelsbalansen. Et land kan ha høy import og likevel ha handelsoverskudd hvis eksporten er enda høyere. Norge er et godt eksempel: vi importerer mye, men eksporterer enda mer olje og gass, så vi har et stort overskudd. For aksjemarkedet betyr dette at kronen ofte styrkes av oljeprisen, noe som igjen påvirker importkostnadene.

Oppsummering

Import er en uunnværlig del av norsk økonomi og aksjemarkedet. For investorer er det avgjørende å forstå hvordan importkostnader, valutakurser og handelsmønstre påvirker selskapers lønnsomhet. Ved å analysere importandelen i et selskaps kostnader, valutaeksponering og evne til å prise seg ut av kostnadsøkninger, kan investorer ta bedre beslutninger.

Historien viser at importavhengige selskaper er sårbare for valutasvingninger og globale forstyrrelser. Samtidig gir import muligheter for vekst og effektivisering. En balansert portefølje bør ta hensyn til både import- og eksportrelaterte selskaper for å spre risiko.

Husk at import ikke er et onde, men en realitet i en globalisert verden. Nøkkelen for investorer er å være oppmerksom på endringer i importpriser, tollregimer og valutakurser, og å bruke denne informasjonen i analysen av enkeltaksjer og markeder som helhet.