Hva er impermanent loss?

Impermanent loss er et begrep som beskriver et midlertidig verditap du kan oppleve når du setter inn penger i en likviditetspool på en desentralisert børs (DEX). Slike pooler drives av automatiske market makere (AMM) som for eksempel Uniswap eller PancakeSwap. Når du som likviditetsleverandør setter inn to eiendeler i en pool (for eksempel ETH og NOK), får du en andel av handelsgebyrene som belønning. Men samtidig utsetter du deg for en risiko: Hvis prisene på eiendelene endrer seg i forhold til hverandre, kan verdien av din andel bli lavere enn om du bare hadde holdt eiendelene utenfor poolen.

Tapet kalles «impermanent» fordi det ikke er endelig så lenge du lar likviditeten stå i poolen. Hvis prisene går tilbake til samme nivå som da du satte inn, forsvinner tapet. Men hvis du trekker ut midlene mens prisforholdet er ugunstig, blir tapet permanent. Derfor er timingen avgjørende.

For norske investorer som er vant til tradisjonelle aksjer og fond, kan impermanent loss virke fremmed. Det finnes ingen direkte parallell i aksjemarkedet, men du kan tenke på det som en form for alternativkostnad: Du går glipp av avkastningen du kunne hatt hvis du bare hadde holdt eiendelene. I DeFi-verdenen er dette en av de viktigste risikoene å forstå før du begynner med yield farming eller likviditetsutlån.

Forstå impermanent loss

For å forstå impermanent loss må du først vite hvordan en AMM fungerer. I en likviditetspool som ETH/NOK, sørger en matematisk formel (ofte x * y = k) for at prisen alltid balanseres. Når noen handler, endres forholdet mellom de to eiendelene i poolen. Som likviditetsleverandør eier du en prosentandel av poolen, og når prisen på én eiendel stiger, vil poolen automatisk selge noe av den for å opprettholde balansen. Det betyr at du ender opp med mindre av den eiendelen som har steget i verdi, og mer av den som har falt.

Tenk deg at du setter inn 50 % ETH og 50 % NOK i en pool. Hvis ETH stiger kraftig i forhold til NOK, vil poolen selge noe av ETH-en din for å kjøpe NOK, slik at forholdet mellom verdiene forblir 50/50. Når du til slutt tar ut midlene, har du færre ETH og flere NOK enn du startet med. Siden ETH har steget mer enn NOK, er den totale verdien lavere enn om du bare hadde holdt ETH og NOK separat.

Impermanent loss måles i prosent og avhenger av hvor mye prisene har endret seg. Formelen som ofte brukes, er: Tap = (2 * √(r) / (1 + r)) - 1, der r er forholdet mellom den nye prisen og den opprinnelige prisen på den ene eiendelen (forutsatt at den andre er stabil). For eksempel gir en dobling av prisen (r=2) et tap på omtrent 5,7 %. En tredobling (r=3) gir omtrent 13,4 % tap. Legg merke til at tapet er symmetrisk – en halvering av prisen gir samme prosentvise tap.

Hvordan fungerer impermanent loss?

Mekanismen bak impermanent loss er enkel, men konsekvensene kan være overraskende. Når du setter inn likviditet i en pool, binder du to eiendeler i et fast forhold (ofte 50/50 i verdi). AMM-en justerer beholdningen automatisk basert på handelsaktivitet. Hvis prisen på én eiendel endrer seg utenfor poolen (for eksempel på en annen børs), vil arbitrasjører handle i poolen for å utligne prisen. Dette fører til at poolens sammensetning endres.

La oss si at du setter inn 10 000 NOK fordelt på 5 000 NOK i ETH og 5 000 NOK i NOK (som en stablecoin). ETH-kursen er 10 000 NOK per ETH, så du setter inn 0,5 ETH og 5 000 NOK. Hvis ETH stiger til 15 000 NOK, vil arbitrasjører kjøpe ETH fra poolen (fordi den er billigere der) til prisen justeres. Etter justeringen vil poolen ha mindre ETH og mer NOK. Din andel av poolen vil nå være verdt mindre enn 10 000 NOK pluss gevinsten du kunne hatt ved å bare holde ETH.

For å beregne tapet kan du bruke en tabell eller kalkulator. Mange DeFi-plattformer tilbyr verktøy som viser forventet impermanent loss ved ulike prisendringer. Det er viktig å huske at du samtidig tjener handelsgebyrer, som kan kompensere for tapet. Hvis gebyrene er høye nok, kan du likevel gå i pluss selv om du opplever impermanent loss.

Historisk bakgrunn

Impermanent loss ble først identifisert og beskrevet i sammenheng med fremveksten av desentraliserte børser og AMM-er rundt 2018–2020. Uniswap, som lanserte sin første versjon i 2018, populariserte konseptet med automatiske market makere. Tidligere var likviditet på børser hovedsakelig levert av market makere og order books, men AMM-er gjorde det mulig for vanlige brukere å bli likviditetsleverandører.

Etter hvert som DeFi-økosystemet vokste, oppdaget investorer at det å sette inn penger i likviditetspooler ikke var risikofritt. Mange ble lokket av høye årlige prosentvise avkastninger (APY) uten å forstå at impermanent loss kunne spise opp gevinstene. I 2020, under «DeFi-sommeren», opplevde mange store tap da priser på eiendeler som ETH og UNI svingte kraftig.

I Norge har interessen for DeFi også økt, men mange investorer er fortsatt uvitende om impermanent loss. Norske kryptobørser som Firi og NBX tilbyr ikke direkte likviditetspooler, men nordmenn kan bruke internasjonale plattformer som Uniswap, PancakeSwap eller SushiSwap. Det er derfor viktig å spre kunnskap om risikoen, spesielt når norske investorer vurderer å plassere deler av porteføljen i yield farming.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Du har 20 000 NOK som du ønsker å sette inn i en likviditetspool for ETH/NOK på en DEX. Du setter inn 10 000 NOK i ETH (til kurs 20 000 NOK per ETH, altså 0,5 ETH) og 10 000 NOK i en NOK-stablecoin (for eksempel NOKX). Du eier dermed 1 % av poolen.

Etter en måned har ETH-kursen steget til 30 000 NOK, en økning på 50 %. På grunn av arbitrasje har poolen justert seg, og din andel består nå av ca. 0,408 ETH og 12 247 NOK. Total verdi: 0,408 30 000 + 12 247 = 12 247 + 12 247 = 24 494 NOK. Hvis du i stedet hadde holdt 0,5 ETH og 10 000 NOK utenfor poolen, ville verdien vært 0,5 30 000 + 10 000 = 25 000 NOK. Forskjellen er 506 NOK, eller omtrent 2 % tap. Dette er impermanent loss.

Hvis du samtidig har tjent 1 % i handelsgebyrer (200 NOK), blir nettoresultatet 24 494 + 200 = 24 694 NOK, fortsatt lavere enn 25 000 NOK. Du har altså tapt penger sammenlignet med å bare holde eiendelene. Men hvis gebyrene var høyere, for eksempel 3 %, ville du gått i pluss. Dette viser at impermanent loss må vurderes sammen med forventede gebyrinntekter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å være likviditetsleverandør inkluderer muligheten til å tjene passiv inntekt gjennom handelsgebyrer og eventuelle ekstra belønninger (som governance-tokens). I perioder med lav volatilitet kan gebyrene mer enn oppveie impermanent loss. For investorer som allerede har tenkt å holde kryptovaluta over tid, kan det å sette dem i en likviditetspool gi ekstra avkastning uten å måtte selge.

Ulempene er åpenbare: Impermanent loss kan redusere eller eliminere gevinstene fra gebyrer. Ved ekstreme prisbevegelser kan tapet bli betydelig – for eksempel ved en 10-dobling av prisen (r=10) er tapet omtrent 48 %. I tillegg kommer risikoen for smartkontrakt-feil, hacks eller reguleringsendringer. Likviditet er også låst i poolen til du velger å ta den ut, noe som kan være upraktisk hvis du trenger pengene raskt.

En annen ulempe er at impermanent loss ofte undervurderes av nybegynnere. Mange ser bare på den høye APY-en og glemmer at den ofte er oppgitt før fradrag for tap. Det er derfor viktig å alltid se på netto avkastning etter justering for impermanent loss. En god tommelfingerregel er å unngå pooler med svært volatile eiendeler med mindre gebyrene er svært høye.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at impermanent loss er det samme som å tape penger. Det er ikke nødvendigvis sant – du kan fortsatt ha positiv avkastning hvis eiendelene dine stiger i verdi, men tapet er relativt til alternativet å holde. En annen misforståelse er at tapet er permanent med en gang prisene endrer seg. Det er det ikke – så lenge du ikke tar ut likviditeten, kan prisene snu og tapet forsvinne.

Noen tror også at impermanent loss bare skjer når prisen stiger. Det stemmer ikke – tapet oppstår uansett retning, fordi forholdet mellom eiendelene endres. En halvering av prisen gir samme prosentvise tap som en dobling. En tredje misforståelse er at du kan unngå tap ved å velge en pool med to stablecoins. Det er riktig at impermanent loss da er minimal, men avkastningen er også lavere fordi det er lite volatilitet og dermed færre handelsgebyrer.

Til slutt tror mange at impermanent loss er en form for svindel eller skjult kostnad. Det er heller en matematisk konsekvens av hvordan AMM-er fungerer. Plattformene oppgir ofte risikoen, men det er opp til investoren å sette seg inn i den. For norske investorer er det lurt å bruke kalkulatorer som viser forventet tap før man setter inn penger.

Oppsummering

Impermanent loss er en sentral risiko ved å tilby likviditet i desentraliserte børser. Det oppstår når prisforholdet mellom eiendelene i en pool endrer seg, og kan føre til at verdien av din andel blir lavere enn om du bare hadde holdt eiendelene. Tapet er midlertidig så lenge du ikke tar ut midlene, men kan bli permanent hvis du trekker deg ut på feil tidspunkt.

For å håndtere impermanent loss bør du alltid sammenligne forventede gebyrinntekter med potensielt tap. Velg pooler med eiendeler som har lav volatilitet eller høy korrelasjon, og vurder å bruke stablecoins som én av eiendelene for å redusere risikoen. Husk at høy APY ofte kommer med høy risiko for impermanent loss.

Som norsk investor er det viktig å sette seg grundig inn i mekanismene før du plasserer penger i DeFi-produkter. Bruk verktøy som impermanent loss-kalkulatorer, og ikke la deg blinde av høye avkastningstall. Med riktig forståelse kan likviditetsutlån være en nyttig måte å få ekstra avkastning på kryptobeholdningen din, men det krever kunnskap og kontinuerlig overvåking.