Hva er impact fund do no significant harm? – En enkel forklaring

Hva er impact fund do no significant harm?

«Impact fund do no significant harm» er en forkortelse for prinsippet om at et impact-fond ikke skal forårsake betydelig skade på miljøet eller samfunnet mens det samtidig skaper positive, målrettede effekter. Prinsippet er en sentral del av EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet og Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR). Kort sagt: Et fond kan ikke kalle seg bærekraftig eller impact-basert dersom investeringene bidrar til avskoging, forurensning eller andre alvorlige miljøproblemer, selv om de for eksempel reduserer CO₂-utslipp. DNSH fungerer som en sikkerhetsventil som hindrer at investorer ubevisst støtter aktiviteter som undergraver andre bærekraftsmål. For norske investorer betyr dette at et impact-fond som investerer i norsk havvind må dokumentere at prosjektene ikke skader sårbare fuglebestander eller havbunnen, samtidig som de leverer fornybar energi.

Forstå impact fund do no significant harm

For å forstå DNSH må man først vite at impact-fond har et dobbelt mål: de skal oppnå en målbar, positiv effekt (for eksempel reduksjon i klimagassutslipp eller bedre sosial inkludering) og samtidig gi økonomisk avkastning. DNSH legger til en tredje dimensjon: fondet må aktivt unngå å skade andre bærekraftsmål. EUs taksonomi definerer seks miljømål: (1) begrensning av klimaendringer, (2) tilpasning til klimaendringer, (3) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser, (4) omstilling til sirkulærøkonomi, (5) forebygging og bekjempelse av forurensning, og (6) beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer. DNSH innebærer at en investering ikke kan stride vesentlig mot noen av disse målene. For eksempel kan et fond som investerer i et stort vannkraftverk ha positiv effekt på klimamål (fornybar energi), men dersom demningen ødelegger et viktig laksehabitat, kan det bryte DNSH-kravet for biologisk mangfold. Prinsippet er derfor ikke bare et filter, men også et verktøy for å sikre helhetlig bærekraft.

Hvordan fungerer impact fund do no significant harm?

I praksis fungerer DNSH som en to-trinns test for fond som ønsker å bli klassifisert som bærekraftige under SFDR (artikkel 8 eller 9). Først må fondet vise at det bidrar vesentlig til minst ett av EUs miljømål. Deretter må det dokumentere at ingen av investeringene gjør betydelig skade på de andre målene. Fondene må gjennomføre en grundig due diligence-prosess der de kartlegger potensielle negative påvirkninger. For hver investering må de vurdere indikatorer som klimagassutslipp, vannforbruk, avfallsmengder, arealbruk og påvirkning på truede arter. Dersom en investering har negativ effekt på et av målene, må fondet enten avstå fra investeringen eller iverksette avbøtende tiltak som reduserer skaden til et nivå som ikke anses som «betydelig». EUs tekniske screeningskriterier gir detaljerte terskelverdier for hva som regnes som betydelig skade. For norske fond som forvalter pensjonssparing eller livsforsikring, er dette blitt en standard del av investeringsanalysen. Fondene rapporterer årlig om hvordan de har etterlevd DNSH, og dette blir gransket av revisor eller tilsynsmyndigheter.

Historisk bakgrunn

DNSH-prinsippet ble først introdusert i EUs handlingsplan for bærekraftig finans i 2018, og ble formalisert gjennom taksonomiforordningen (EU 2020/852) som trådte i kraft i juli 2020. Bakgrunnen var et ønske om å hindre grønnvasking og skape et felles rammeverk for hva som faktisk er en bærekraftig investering. Før DNSH kunne et fond enkelt markedsføre seg som «grønt» ved å fokusere på én positiv effekt, for eksempel karbonnøytralitet, uten å ta hensyn til at selskapet samtidig drev med avskoging i Amazonas. Norge har som EØS-land implementert taksonomien og SFDR i norsk rett, og Finanstilsynet fører tilsyn med at fondene etterlever kravene. I 2021 publiserte EU Kommisjonen tekniske screeningskriterier for de to første miljømålene, og i 2023 kom kriterier for de resterende fire. Dette har gjort DNSH mer konkret og etterprøvbart. For norske impact-fond betyr utviklingen at de må ha dedikerte ressurser til bærekraftsanalyse, og at rapporteringskravene har økt betydelig de siste årene.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Impact-fondet «Grønn Vekst Norge» forvalter 2 milliarder kroner og investerer i norske oppdrettsselskaper som bruker lukkede merder for å redusere lakselus og rømming. Fondet markedsføres som et impact-fond med mål om å beskytte marine økosystemer (miljømål 3). For å oppfylle DNSH må fondet sjekke at investeringene ikke skader de andre målene. De undersøker blant annet:

• Klimautslipp: produserer selskapet store mengder CO₂ gjennom fôrproduksjon og transport? (mål 1)
• Forurensning: slippes det ut næringssalter eller kjemikalier som kan skade fjordmiljøet? (mål 5)
• Biologisk mangfold: påvirker merdene gyteområder for villfisk? (mål 6)

Fondet finner at ett selskap planlegger å etablere en stor anlegg i en fjord som er gyteområde for torsk. Selv om selskapet bruker lukkede merder, vil anlegget legge beslag på et viktig habitat. Fondet vurderer at dette er en betydelig skade på biologisk mangfold, og velger derfor å ikke investere, med mindre selskapet flytter anlegget til et mindre sårbart område. Dette eksemplet viser hvordan DNSH fungerer som et reelt filter, ikke bare en formalitet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Øker troverdigheten til impact-fond og reduserer risikoen for grønnvasking.
• Tvinger fond til å tenke helhetlig om bærekraft, noe som kan føre til bedre risikoanalyse.
• Gir investorer en klarere forståelse av hva fondet faktisk gjør og ikke gjør.
• Fremmer innovasjon ved at selskaper må finne løsninger som unngår negative sideeffekter.

Ulemper:

• Betydelige administrative kostnader for fondene, særlig små og mellomstore aktører.
• Komplekse og til dels uklare kriterier kan føre til ulik tolkning og rettsusikkerhet.
• Kan føre til at fond unngår ellers gode impact-prosjekter fordi dokumentasjonsbyrden blir for stor.
• Risiko for at DNSH blir en ren «tikk-i-boks»-øvelse uten reell effekt dersom tilsynet er svakt.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: DNSH betyr at fondet ikke kan ha noen negativ påvirkning i det hele tatt. Sannheten er at DNSH kun forbyr betydelig skade. Små, midlertidige eller ubetydelige negative effekter er akseptable så lenge de ikke undergraver miljømålene. For eksempel kan et solcelleanlegg kreve areal, men så lenge det ikke ødelegger et kritisk økosystem, er det greit.

Misforståelse 2: DNSH gjelder bare for miljø, ikke sosiale forhold. Prinsippet er primært utviklet for miljømål, men SFDR har også et sosialt «do no significant harm»-krav for fond som markedsføres med sosiale mål. Norske fond som fokuserer på for eksempel likestilling eller arbeidsforhold må også dokumentere at de ikke skader andre sosiale mål.

Misforståelse 3: DNSH er det samme som å følge nasjonale miljølover. Å overholde norsk lov er et minimum, men DNSH går lenger. For eksempel kan et prosjekt være lovlig i Norge, men likevel forårsake betydelig skade på biologisk mangfold i henhold til EUs kriterier. Fond må derfor vurdere mer enn bare lovlighet.

Oppsummering

Prinsippet «do no significant harm» er en hjørnestein i EUs rammeverk for bærekraftig finans og har direkte betydning for norske impact-fond. Det sikrer at fond som hevder å skape positive effekter, ikke samtidig påfører miljøet eller samfunnet uakseptabel skade. For investorer betyr DNSH at de kan ha større tillit til at fondets bærekraftspåstander er helhetlige og gjennomtenkte. Samtidig medfører prinsippet økte kostnader og kompleksitet for fondsforvaltere. Som investor bør du derfor spørre fondet hvordan de konkret vurderer DNSH, og om de har eksempler på investeringer som ble avvist på grunn av prinsippet. På den måten får du et reelt bilde av om fondet lever opp til ambisjonene – eller om DNSH bare er en formalitet i prospektet.