Hva er immaterielle eiendeler sensitivitetsanalyse?

Immaterielle eiendeler sensitivitetsanalyse er en teknikk for å vurdere hvor følsom verdien av en immateriell eiendel er for endringer i de underliggende forutsetningene. Mens en vanlig verdsettelse gir ett estimat, viser sensitivitetsanalysen et spekter av mulige utfall. Dette er spesielt nyttig fordi immaterielle eiendeler ofte mangler et aktivt marked og derfor er avhengige av modellbaserte anslag.

Analysen tar utgangspunkt i en verdsettelsesmodell – ofte en neddiskontert kontantstrøm (DCF) – og varierer én parameter om gangen mens de andre holdes konstante. For eksempel kan man øke diskonteringsrenten med 0,5 prosentpoeng og se hvor mye nåverdien av et patent synker. Resultatet viser hvilke parametere som utgjør størst risiko for verdien.

For investorer er dette et viktig verktøy for å forstå usikkerheten i et selskaps balanse. Hvis en liten endring i for eksempel vekstraten fører til et stort verdifall, er eiendelen svært sensitiv og dermed mer risikabel. Dette påvirker aksjens risiko- og avkastningsprofil.

Forstå immaterielle eiendeler sensitivitetsanalyse

For å forstå sensitivitetsanalyse må man først vite hva immaterielle eiendeler er. Dette er eiendeler uten fysisk form, som patenter, varemerker, opphavsrettigheter, kunderelasjoner og goodwill. I mange moderne selskaper utgjør immaterielle eiendeler en stor del av totalkapitalen. For eksempel hadde Telenor i 2023 immaterielle eiendeler for over 60 milliarder kroner, hovedsakelig goodwill og lisenser.

Sensitivitetsanalyse blir ofte brukt i forbindelse med årlige nedskrivningstester. Ifølge IFRS (International Financial Reporting Standards) må selskaper teste goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid for verdifall minst én gang i året. Da gjennomfører ledelsen en sensitivitetsanalyse for å vise hvordan endringer i forutsetninger kan påvirke gjenvinnbart beløp.

For investorer gir analysen innsikt i ledelsens egne forutsetninger og hvor robust verdsettelsen er. Hvis et selskap rapporterer at en 1 prosents økning i diskonteringsrenten vil redusere verdien av goodwill med 20 prosent, bør investoren være oppmerksom på risikoen for at en renteøkning kan utløse nedskrivninger. Slike nedskrivninger reduserer egenkapitalen og kan presse aksjekursen.

Hvordan fungerer immaterielle eiendeler sensitivitetsanalyse?

Prosessen starter med å identifisere de viktigste parameterne som påvirker verdien. For et patent kan dette være diskonteringsrente, forventet årlig kontantstrøm, vekstrate i royaltyinntekter og gjenværende patentlevetid. For goodwill er det ofte diskonteringsrente, langsiktig vekstrate og driftsmargin.

Deretter bygges en verdsettelsesmodell. For eksempel kan nåverdien av et patent beregnes som summen av neddiskonterte fremtidige royaltyinntekter. Så varieres hver parameter innenfor et realistisk intervall, for eksempel +/- 1 prosentpoeng for diskonteringsrenten, og effekten på verdien registreres.

Resultatene presenteres ofte i en tabell eller et tornado-diagram. Et tornado-diagram viser parametere sortert etter hvor stor effekt de har – de med størst utslag øverst. Dette gir et raskt visuelt inntrykk av hvilke faktorer som utgjør størst risiko. I praksis bruker norske selskaper som Schibsted og Yara slike analyser i sine årsrapporter for å opplyse investorer om usikkerhet i verdsettelsen av immaterielle eiendeler.

Historisk bakgrunn

Sensitivitetsanalyse som begrep har røtter i beslutningsteori og operasjonsanalyse fra midten av 1900-tallet. Innen finans ble det først brukt til å vurdere prosjektinvesteringer, men etter hvert også for verdsettelse av eiendeler. For immaterielle eiendeler ble analysen særlig aktuell etter at regnskapsstandardene IFRS ble innført i 2005.

Før IFRS ble goodwill og andre immaterielle eiendeler i mange land avskrevet lineært over en fast periode. IFRS innførte i stedet en årlig nedskrivningstest, der selskapene må sammenligne balanseført verdi med gjenvinnbart beløp. For å dokumentere denne testen kreves det ofte en sensitivitetsanalyse, spesielt når gjenvinnbart beløp er tett opp mot balanseført verdi.

I Norge har Norsk Regnskapsstandard (NRS) tilsvarende krav for selskaper som ikke rapporterer etter IFRS. Dermed har sensitivitetsanalyse av immaterielle eiendeler blitt en standard del av regnskapsrapporteringen for børsnoterte selskaper. I dag ser man det i årsrapporter fra selskaper som Kongsberg Gruppen og Tomra, der ledelsen redegjør for forutsetningene og deres følsomhet.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Legemiddel AS», som har et patent på et nytt hjertemedikament. Patentet har 10 år gjenværende levetid og forventes å gi årlige royaltyinntekter på 15 millioner kroner. Diskonteringsrenten er satt til 9 prosent basert på selskapets kapitalkostnad. Nåverdien av patentet blir da omtrent 96,3 millioner kroner.

Selskapet gjennomfører en sensitivitetsanalyse med tre parametere: diskonteringsrente, årlig kontantstrøm og levetid. Tabellen under viser resultatene:

ParameterEndringNy verdi (MNOK)Verdiendring (%)
Diskonteringsrente+1 %-poeng (til 10 %)89,5-7,1 %
Diskonteringsrente-1 %-poeng (til 8 %)104,0+8,0 %
Årlig kontantstrøm+10 % (til 16,5 MNOK)105,9+10,0 %
Årlig kontantstrøm-10 % (til 13,5 MNOK)86,7-10,0 %
Levetid-2 år (til 8 år)80,1-16,8 %
Analysen viser at patentets verdi er mest sensitiv for endringer i levetid og kontantstrøm, mens diskonteringsrenten har moderat effekt. Dette gir investorer et nyttig bilde: Hvis det kommer konkurrerende medisiner som forkorter patentets effektive levetid, kan verdien falle kraftig. Slik informasjon kan brukes i en risikovurdering av aksjen.

Fordeler og ulemper

Fordelene med sensitivitetsanalyse av immaterielle eiendeler er flere. For det første gir den et nyansert bilde av risiko – i stedet for ett tall får man et spekter. For det andre hjelper den investorer med å identifisere hvilke forutsetninger som er kritiske for verdien. Dette kan styre videre due diligence, for eksempel ved å undersøke patentets juridiske styrke eller markedspotensial.

Ulemper må også nevnes. Analysen er avhengig av at verdsettelsesmodellen er korrekt spesifisert. Hvis modellen utelater viktige faktorer, for eksempel regulatorisk risiko, kan sensitivitetsanalysen gi et falskt inntrykk av presisjon. I tillegg antar analysen ofte at parametere er uavhengige, noe som sjelden er tilfellet i virkeligheten. En renteøkning kan for eksempel også påvirke forventet kontantstrøm.

For investorer er det viktig å huske at sensitivitetsanalyse er et verktøy, ikke en spåkule. Den viser hva som kan skje under gitte forutsetninger, men sier ikke noe om sannsynligheten for at disse endringene inntreffer. Derfor bør analysen kombineres med scenarioanalyse og kvalitativ vurdering.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at sensitivitetsanalyse gir et eksakt mål på risiko. Mange investorer tror at hvis analysen viser at en 1 prosents renteøkning reduserer verdien med 5 prosent, så vil dette skje med sikkerhet. I virkeligheten er analysen betinget av modellens forutsetninger og sier ingenting om sannsynligheten for renteendringen.

En annen misforståelse er at alle immaterielle eiendeler kan verdsettes på samme måte. Patenter med sikre kontantstrømmer kan modelleres annerledes enn goodwill, som er avhengig av hele virksomhetens fremtidige inntjening. Sensitivitetsanalyse må derfor tilpasses eiendelens natur.

Noen tror også at sensitivitetsanalyse bare er relevant for regnskapsførere og revisorer. Men for aksjeinvestorer er det minst like viktig. Når du vurderer å kjøpe aksjer i et selskap med store immaterielle eiendeler, for eksempel et norsk teknologiselskap som Otello Corporation, bør du selv gjøre en enkel sensitivitetsanalyse basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Det kan avdekke risiko som markedet ikke har priset inn.

Oppsummering

Immaterielle eiendeler sensitivitetsanalyse er et kraftfullt verktøy for å forstå usikkerheten i verdsettelsen av patenter, merkevarer, goodwill og andre ikke-fysiske eiendeler. Ved å variere sentrale forutsetninger som diskonteringsrente, vekstrate og levetid, får investorer innsikt i hvilke faktorer som kan true verdien.

For norske investorer er analysen spesielt relevant fordi mange børsnoterte selskaper har betydelige immaterielle eiendeler. Årsrapporter fra selskaper som Telenor, Schibsted og Tomra inneholder ofte sensitivitetsanalyser som kan gi verdifull informasjon. Ved å lese disse kritisk kan du bedre vurdere risikoen i aksjeinvesteringen.

Husk at analysen ikke gir fasitsvar, men belyser usikkerhet. Bruk den sammen med andre verktøy som scenarioanalyse og kvalitativ vurdering av selskapets konkurransefortrinn. Da står du bedre rustet til å ta informerte investeringsbeslutninger i et marked hvor immaterielle eiendeler spiller en stadig større rolle.