Hva er immaterielle eiendeler? - Forklaring for investorer

Hva er immaterielle eiendeler?

Immaterielle eiendeler er eiendeler som mangler fysisk form, men som likevel har økonomisk verdi for et selskap. Eksempler inkluderer patenter, varemerker, opphavsrettigheter, lisenser, programvare og goodwill. I motsetning til maskiner og bygninger kan du ikke ta og føle på en immateriell eiendel, men den kan være minst like verdifull – ofte mer.

For et teknologiselskap som Schibsted eller Kahoot! utgjør immaterielle eiendeler en stor del av balansen. Varemerker som Finn.no eller programvare for spillplattformer er eksempler på slike verdier. I regnskapet føres de opp som eiendeler fordi de forventes å gi fremtidige inntekter.

Immaterielle eiendeler deles gjerne i to kategorier: identifiserbare eiendeler (som patenter og varemerker) og ikke-identifiserbare eiendeler (goodwill). Goodwill oppstår når et selskap kjøper et annet selskap for mer enn verdien av de identifiserbare eiendelene. Denne merverdien representerer forventede synergier, kundeforhold eller omdømme.

Forstå immaterielle eiendeler

For å forstå immaterielle eiendeler må du vite hvordan de skiller seg fra materielle eiendeler. Materielle eiendeler har en klar markedsverdi fordi de kan omsettes i et aktivt marked. En bruktbil eller en kontormaskin kan verdsettes relativt enkelt. Immaterielle eiendeler har derimot ofte ingen direkte markedspris. Verdien av et patent avhenger av hvor mye det kan generere i royalties eller beskyttelse mot konkurrenter.

I Norge følger regnskapsføringen av immaterielle eiendeler i hovedsak IFRS (International Financial Reporting Standards) for børsnoterte selskaper, mens ikke-børsnoterte selskaper kan bruke norske regnskapsstandarder (NRS). Begge setter strenge krav til når en immateriell eiendel kan balanseføres. For internt utviklede eiendeler, som programvare, må selskapet kunne påvise at eiendelen vil gi sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler, og at utviklingskostnadene kan måles pålitelig.

En tabell kan illustrere forskjeller mellom ulike typer immaterielle eiendeler:

Hvordan fungerer immaterielle eiendeler?

Immaterielle eiendeler fungerer som en kilde til fremtidige inntekter og konkurransefortrinn. Et patent gir eksklusiv rett til å utnytte en oppfinnelse i en periode, typisk 20 år. I løpet av denne tiden kan selskapet ta høyere priser eller lisensiere teknologien til andre. Varemerker beskytter merkevaren og gjør at kundene forbinder kvalitet med navnet, noe som gir høyere salg.

Regnskapsmessig føres immaterielle eiendeler til anskaffelseskost. For ervervede eiendeler er dette kjøpesummen. For internt utviklede eiendeler aktiveres kun utviklingskostnader etter at teknisk og kommersiell gjennomførbarhet er påvist. Forskning aktiveres derimot ikke, men kostnadsføres løpende.

Etter balanseføring skal eiendelen avskrives over sin økonomiske levetid hvis levetiden er bestemt. For goodwill og andre eiendeler med ubestemt levetid foretas det årlige nedskrivningstester. Hvis virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi, må det foretas en nedskrivning. Dette reduserer resultatet og egenkapitalen. Et eksempel: I 2023 måtte flere norske selskaper, som Telenor, foreta nedskrivninger av goodwill på grunn av lavere forventninger i enkelte markeder.

Historisk bakgrunn

Frem til 1980-tallet utgjorde materielle eiendeler som fabrikker og maskiner hoveddelen av selskapers verdi. Med overgangen til en digital og kunnskapsbasert økonomi har immaterielle eiendeler blitt stadig viktigere. I S&P 500-indeksen utgjorde immaterielle eiendeler rundt 20 % av selskapsverdien i 1985, men i 2020 var andelen over 80 %. Dette skyldes fremveksten av teknologiselskaper som Apple, Microsoft og Google, hvor patenter, programvare og merkevarer er de viktigste verdiene.

I Norge har vi sett en lignende utvikling. Selskaper som Equinor har store verdier i patenter og teknologi for oljeutvinning, mens Kongsberg Gruppen har immaterielle eiendeler knyttet til forsvars- og romteknologi. Regnskapsstandardene har også utviklet seg: IFRS ble innført for børsnoterte selskaper i EU/EØS fra 2005, noe som ga strengere regler for balanseføring av immaterielle eiendeler.

En graf over andelen immaterielle eiendeler i norske børsnoterte selskaper ville vist en jevn økning de siste 20 årene, spesielt innen teknologi, medie og farmasi. Dette understreker hvor viktig det er for investorer å forstå disse eiendelene.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «Norsk Teknologi AS». Selskapet utvikler en ny programvareplattform for logistikk. Etter å ha påvist teknisk gjennomførbarhet og et potensielt marked, aktiverer de utviklingskostnader på 50 millioner kroner. Plattformen forventes å ha en levetid på 5 år, så årlig avskrivning blir 10 millioner kroner (lineær).

Samtidig kjøper Norsk Teknologi AS et mindre selskap, «LogistikkStart AS», for 120 millioner kroner. Netto materielle eiendeler i LogistikkStart er 30 millioner kroner, og identifiserbare immaterielle eiendeler (patent) verdsettes til 40 millioner kroner. Da blir goodwill 120 - 30 - 40 = 50 millioner kroner. Goodwillen har ubestemt levetid og må testes årlig for nedskrivning.

I balansen til Norsk Teknologi AS vil du se:

• Programvare (aktivert utvikling): 50 millioner (minus akkumulerte avskrivninger)
• Patent (ervervet): 40 millioner (avskrives over patentets levetid)
• Goodwill: 50 millioner

Fordeler og ulemper

Fordeler: Immaterielle eiendeler kan gi selskaper sterke konkurransefortrinn. Et patent hindrer konkurrenter i å kopiere produktet, noe som gir høye marginer. Varemerker skaper lojalitet og gjør at kundene velger produktet fremfor alternativer. Programvare kan skaleres med lave marginalkostnader. Slike eiendeler kan også være mindre avhengige av fysisk kapital og gir ofte høyere avkastning på investert kapital.

Ulemper: Verdien av immaterielle eiendeler er usikker og kan falle raskt. Teknologisk utvikling kan gjøre et patent verdiløst før tiden er ute. Goodwill er spesielt risikabelt fordi den ofte er basert på optimistiske forventninger ved oppkjøp. Hvis forventningene ikke innfris, må selskapet foreta nedskrivninger, noe som svekker resultatet og kan få aksjekursen til å falle.

I tillegg er det ofte vanskelig å sammenligne selskaper fordi regnskapsmessig behandling kan variere. Et selskap som aktiverer mye programvare kan se mer lønnsomt ut enn et som kostnadsfører utviklingen, selv om den underliggende økonomien er lik.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Alle immaterielle eiendeler er verdifulle. Sannheten er at verdien avhenger av hvor godt eiendelen kan generere inntekter. Mange patenter blir aldri kommersialisert, og goodwill kan være overbetalt.

Misforståelse 2: Goodwill er en reell verdi. Goodwill er en residualpost som oppstår ved oppkjøp. Den representerer ikke en separat omsettelig eiendel, men snarere forventede fremtidige fordeler. Hvis oppkjøpet mislykkes, må goodwillen nedskrives.

Misforståelse 3: Internt utviklet goodwill kan balanseføres. I regnskapet kan internt opparbeidet goodwill (f.eks. et godt rykte) ikke balanseføres. Kun goodwill kjøpt gjennom oppkjøp kan føres opp.

Misforståelse 4: Avskrivning av immaterielle eiendeler er alltid lineær. Selv om lineær avskrivning er vanlig, kan selskaper bruke andre metoder hvis de bedre gjenspeiler forbruket av økonomiske fordeler. For eksempel kan en produksjonsenhetsmetode være mer passende for et patent som utnyttes intensivt i begynnelsen.

Oppsummering

Immaterielle eiendeler er en stadig viktigere del av selskapers verdi, spesielt i kunnskapsintensive bransjer. For investorer er det avgjørende å forstå hvilke immaterielle eiendeler et selskap har, hvordan de er regnskapsført, og hvilken risiko som er knyttet til dem.

Vær oppmerksom på at balanseførte verdier ikke alltid gjenspeiler markedsverdien. En grundig analyse av patenter, varemerker, programvare og goodwill kan gi innsikt i selskapets fremtidige inntjeningsevne. Samtidig må du være klar over at nedskrivninger kan komme overraskende og påvirke aksjekursen negativt.

Ved å inkludere immaterielle eiendeler i din verdsettelse av selskaper, får du et mer fullstendig bilde av hva du faktisk investerer i.