IFRS 9 stage 1 – forklaring for norske investorer

Hva er IFRS 9 stage 1?

IFRS 9 er den internasjonale regnskapsstandarden for finansielle instrumenter, og den ble innført for å erstatte den tidligere standarden IAS 39. Standarden deler finansielle eiendeler inn i tre stadier basert på kredittrisikoens utvikling. Stage 1 er det første stadiet og omfatter lån, obligasjoner og andre fordringer som ikke har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden de ble bokført første gang. Dette er typisk lån som betjenes normalt, hvor låntakeren har god betalingsevne og lav sannsynlighet for mislighold.

Når en eiendel er i stage 1, skal nedskrivningen (avsetning for tap) kun dekke forventet tap de neste 12 månedene. Dette er en vesentlig forskjell fra stage 2 og 3, hvor man må avsette for hele lånets forventede levetid. Formålet med denne inndelingen er å gi et mer rettidig bilde av kredittrisikoen i en portefølje, slik at tap blir synliggjort før de faktisk inntreffer.

For norske investorer er stage 1 viktig fordi det gir innsikt i hvor stor andel av en banks utlån som anses som trygge. En høy andel i stage 1 indikerer god kredittkvalitet, mens en økning i stage 2 eller 3 kan være et faresignal. Standardene brukes av alle børsnoterte selskaper i Norge som følger IFRS, inkludert banker, forsikringsselskaper og større industribedrifter med finansielle eiendeler.

Forstå IFRS 9 stage 1

For å forstå stage 1 må man først kjenne til modellen for forventet kredittap (ECL – Expected Credit Loss) som IFRS 9 bygger på. Tidligere under IAS 39 ble tap først bokført når de var sannsynlige eller inntruffet, noe som førte til at store tap kom som overraskelser – blant annet under finanskrisen i 2008. IFRS 9 krever at selskaper estimerer forventede tap gjennom hele lånets levetid, men med en trappetrinnsmodell: Stage 1, 2 og 3.

I stage 1 benyttes en forenklet tilnærming: man beregner sannsynligheten for mislighold de neste 12 månedene (PD – Probability of Default) og multipliserer med forventet tap gitt mislighold (LGD – Loss Given Default) og eksponeringen ved mislighold (EAD – Exposure at Default). Resultatet er en avsetning som er relativt liten sammenlignet med stage 2, men som likevel fanger opp tidlige signaler om forverring.

Det er viktig å merke seg at klassifiseringen i stage 1 ikke er statisk. Hvis kredittrisikoen øker vesentlig – for eksempel fordi låntakeren får betalingsproblemer eller makroøkonomiske forhold svekkes – skal eiendelen flyttes til stage 2. Hva som regnes som «vesentlig økning» er opp til hvert selskap å vurdere, men typiske indikatorer er betalingsforsinkelser på mer enn 30 dager, nedgradering av kredittrating eller brudd på lånevilkår.

Hvordan fungerer IFRS 9 stage 1?

Prosessen starter med at selskapet ved hver rapporteringsdato vurderer om kredittrisikoen for hver enkelt eiendel har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Dersom svaret er nei, forblir eiendelen i stage 1. Deretter beregnes en 12-måneders forventet kredittap. Denne beregningen krever historiske data, nåværende forhold og fremoverskuende informasjon (for eksempel økonomiske prognoser).

For en bank med tusenvis av lån er dette en kompleks modelleringsoppgave. Bankene bruker ofte statistiske modeller som estimerer PD basert på låntakerens kredittscore, bransje, geografi og makroforhold. LGD avhenger av sikkerheter som pant i bolig eller næringseiendom. EAD er vanligvis lånebeløpet på rapporteringstidspunktet, men kan justeres for forventet trekk på kredittrammer.

Resultatet av stage 1-beregningen er en avsetning som føres som en kostnad i resultatregnskapet og som en reduksjon av eiendelens balanseførte verdi. Avsetningen oppdateres hvert kvartal. Hvis et lån senere flyttes til stage 2, må avsetningen økes til å dekke hele levetidens tap. Det er derfor vanlig at banker opplever et hopp i nedskrivninger når økonomien svekkes og flere lån glir over i stage 2.

Historisk bakgrunn

IFRS 9 ble utviklet som en direkte respons på finanskrisen i 2008-2009. Under IAS 39 ble tap først regnskapsført når de var inntruffet eller nært forestående – en såkalt «incurred loss»-modell. Kritikken var at denne modellen førte til at tap ble bokført for sent, og at regnskapene ikke ga investorer tidlig varsel om problemer. G20 og Financial Stability Board (FSB) etterlyste en mer fremoverskuende tilnærming.

International Accounting Standards Board (IASB) startet arbeidet med IFRS 9 i 2009, og standarden ble endelig utgitt i 2014. Den trådte i kraft for regnskapsår som begynte 1. januar 2018 eller senere. I Norge ble IFRS 9 obligatorisk for børsnoterte foretak fra 2018. Overgangen var krevende, spesielt for banker som måtte bygge nye modeller og systemer.

Siden innføringen har IFRS 9 blitt testet under ulike økonomiske forhold, blant annet under koronapandemien i 2020. Da så man at stage 1-avsetningene ga en viss buffer, men at mange lån likevel raskt ble flyttet til stage 2 på grunn av usikkerhet. Standardene har siden blitt justert med veiledning fra tilsynsmyndigheter for å håndtere ekstraordinære situasjoner.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel med en norsk bank. Banken har et boliglån på 3 000 000 NOK til en kunde med god kredittvurdering. Lånet er i stage 1. Banken estimerer at sannsynligheten for mislighold de neste 12 månedene (PD) er 0,5 %. Forventet tap gitt mislighold (LGD) er 20 % (fordi boligen kan selges og dekke det meste). Eksponeringen (EAD) er 3 000 000 NOK.

Avsetning = PD × LGD × EAD = 0,5 % × 20 % × 3 000 000 = 0,005 × 0,20 × 3 000 000 = 3 000 NOK.

Dette er en liten avsetning. Hvis kunden mister jobben og får betalingsproblemer, kan banken vurdere at kredittrisikoen har økt vesentlig, og flytte lånet til stage 2. Da må avsetningen økes til forventet tap over hele lånets gjenværende løpetid – kanskje 50 000 NOK eller mer, avhengig av estimater.

En tabell kan illustrere forskjellen mellom stadiene:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• IFRS 9 stage 1 gir et mer rettidig bilde av kredittrisiko enn tidligere standarder. Investorer kan se tidlige tegn på problemer før tapene faktisk materialiserer seg.
• Avsetningene er mer dynamiske og tilpasset økonomiske svingninger. I gode tider er avsetningene lave, i dårlige tider øker de.
• Sammenlignbarheten mellom selskaper som følger IFRS blir bedre, selv om modellene kan variere.

Ulemper:

• Modellene er komplekse og krever betydelige ressurser. Små selskaper kan ha vanskelig for å implementere dem på en god måte.
• Skjønnsmessige vurderinger av «vesentlig økning i kredittrisiko» kan føre til inkonsistens mellom selskaper. To banker kan vurdere samme lån ulikt.
• Stage 1-avsetningene kan være så små at de ikke gir mening for enkeltlån. Det er først på porteføljenivå de får betydning.
• Kritikere mener at modellen fortsatt er for reaktiv, fordi overgangen til stage 2 ofte skjer først når problemene allerede er synlige.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at IFRS 9 stage 1 betyr at lånet er risikofritt. Det stemmer ikke – stage 1 betyr bare at kredittrisikoen ikke har økt vesentlig siden opprinnelig tidspunkt. Lån i stage 1 kan fortsatt ha risiko, men den er innenfor det som var forventet da lånet ble gitt.

En annen misforståelse er at avsetningen i stage 1 er et estimat på faktisk tap de neste 12 månedene. I virkeligheten er det en forventningsverdi basert på sannsynligheter. Det betyr at for en portefølje vil det statistisk sett oppstå tap, men for det enkelte lånet er det mest sannsynlig at det ikke blir noe tap.

Noen investorer tror også at overgangen fra stage 1 til stage 2 alltid er et tegn på at lånet snart vil misligholdes. Det er ikke nødvendigvis tilfelle – mange lån forblir i stage 2 i lang tid uten å gå over til stage 3. Overgangen betyr bare at risikoen er høyere enn før, men låntakeren kan fortsatt betjene lånet.

Oppsummering

IFRS 9 stage 1 er en sentral del av regnskapsføringen av finansielle eiendeler for selskaper som følger IFRS. For norske investorer gir kunnskap om stage 1 innsikt i kredittkvaliteten til banker og andre selskaper med store utlånsporteføljer. Ved å følge med på utviklingen i stage 1-3 over tid, kan man få tidlige signaler om økonomiske problemer i porteføljen.

Selv om modellen er kompleks, er den et viktig verktøy for å skape mer transparente regnskaper. Investorer bør være oppmerksomme på at selskaper kan ha ulike terskler for når et lån flyttes til stage 2, og at sammenligning på tvers av selskaper krever innsikt i deres modeller. I sum er IFRS 9 stage 1 et eksempel på hvordan regnskapsstandarder har utviklet seg for å møte behovet for mer fremoverskuende informasjon.