Hva er hybridobligasjon reopening?

En hybridobligasjon er et finansielt instrument som befinner seg mellom en tradisjonell obligasjon og en aksje. Den har faste rentebetalinger som en obligasjon, men utstederen kan under visse betingelser utsette betalingene, og instrumentet har ofte ingen fast forfallsdato (evigvarende). Hybridobligasjoner brukes ofte av banker og forsikringsselskaper for å styrke kapitalbasen.

En reopening innebærer at utstederen utvider et allerede eksisterende obligasjonslån ved å utstede flere obligasjoner med nøyaktig samme vilkår – samme ISIN, kupongrente, forfallsdato og eventuelle innløsningsklausuler. Dette gjøres for å øke lånets størrelse og likviditet i annenhåndsmarkedet.

Når disse to konseptene kombineres, snakker vi om en hybridobligasjon reopening. Det vil si at et selskap som allerede har utstedt en hybridobligasjon, bestemmer seg for å utvide lånet ved å selge flere hybridobligasjoner med identiske vilkår. Dette er en vanlig praksis i det norske og internasjonale obligasjonsmarkedet.

Forstå hybridobligasjon reopening

For å forstå hva en hybridobligasjon reopening er, må vi først se på hybridobligasjonens særtrekk. Hybridobligasjoner har ofte en fast kupongrente, men utstederen har rett til å utsette rentebetalinger hvis de ikke har tilstrekkelig overskudd eller utbyttegrunnlag. Dette gjør dem mer risikable enn vanlige obligasjoner, men mindre risikable enn aksjer.

Reopening skiller seg fra en nyemisjon ved at obligasjonene som utstedes, er identiske med de eksisterende. Investorer som kjøper i reopeningen, får samme kupong og forfallsdato. Prisen på obligasjonene i reopeningen settes vanligvis nær markedskursen på det tidspunktet, som kan være over eller under pålydende.

Her er en sammenligningstabell som viser forskjellene mellom hybridobligasjon, vanlig obligasjon og aksje:

EgenskapHybridobligasjonVanlig obligasjonAksje
Rente/utbytteFast kupong, kan utsettesFast kupong, obligatoriskUtbytte, ikke garantert
Prioritet ved konkursEtter seniorgjeld, før aksjerHøyest prioritetLavest prioritet
LøpetidOfte evigvarendeFast forfallsdatoEvig
StemmerettNeiNeiJa
RisikoMiddelsLavHøy
Tabellen viser at hybridobligasjonen har en mellomposisjon, noe som gjør den attraktiv for investorer som søker høyere avkastning enn vanlige obligasjoner, men med lavere risiko enn aksjer.

Hvordan fungerer hybridobligasjon reopening?

Prosessen med en hybridobligasjon reopening starter med at utstederen – for eksempel en norsk bank – kunngjør at de ønsker å utvide et bestemt hybridobligasjonslån. De oppgir volumet de ønsker å hente inn, og setter en pris som ofte er basert på gjeldende markedspris for de eksisterende obligasjonene.

Investorer kan tegne seg for de nye obligasjonene i en tegningsperiode. Etter at tegningen er fullført, utstedes de nye obligasjonene med samme ISIN som de gamle. Det betyr at de to transjene blir slått sammen og handles som ett instrument i annenhåndsmarkedet.

For investorer som allerede eier hybridobligasjonen, kan en reopening påvirke likviditeten positivt fordi det blir flere utestående obligasjoner. Samtidig kan det føre til en midlertidig prispress dersom reopeningen skjer til en rabatt i forhold til markedskursen. Men siden vilkårene er identiske, er det ingen endring i de underliggende rettighetene.

Historisk bakgrunn

Hybridobligasjoner ble for alvor populære etter finanskrisen i 2008, da banker trengte å styrke kapitaldekningen uten å fortynne aksjonærene. Regulatoriske krav som Basel III og Solvens II for forsikringsselskaper førte til en økning i utstedelser av hybridkapital.

I Norge har Finanstilsynet egne retningslinjer for hva som kan regnes som hybridkapital. Blant annet må hybridobligasjoner ha en evigvarende løpetid og mulighet for å utsette rentebetalinger for å kunne regnes som kjernekapital.

Reopening som praksis har eksistert lenge i obligasjonsmarkedet, spesielt for statsobligasjoner. På 2010-tallet begynte også selskaper å benytte reopening for å utvide sine hybridobligasjonslån. Dette ga dem mulighet til å hente mer kapital raskt og kostnadseffektivt, uten å måtte opprette et helt nytt lån med nye vilkår.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med en norsk bank, for eksempel BankNord. I 2022 utstedte BankNord en hybridobligasjon på 500 millioner NOK med kupong 4,5 % og evigvarende løpetid. Obligasjonen har en call-opsjon etter 5 år, noe som betyr at banken kan innløse den tidligst i 2027.

I 2024 trenger BankNord mer kapital for å oppfylle nye kapitalkrav. I stedet for å utstede en ny hybridobligasjon med andre vilkår, velger de en reopening av det eksisterende lånet. De kunngjør en reopening på 200 millioner NOK. Markedsprisen på den eksisterende obligasjonen er for tiden 102 % av pålydende, så banken setter tegningskursen til 102 %.

Investorer som tegner seg, betaler 1 020 NOK per obligasjon (pålydende 1 000 NOK) og får samme kupong på 4,5 %. Etter reopeningen har lånet en total størrelse på 700 millioner NOK. Dette øker likviditeten, og obligasjonen handles under samme ISIN.

For en investor som kjøpte i den opprinnelige utstedelsen til pari (100 %), har obligasjonen steget i verdi. Reopeningen endrer ikke deres kontraktsmessige rettigheter, men den relative eierandelen blir fortynnet.

Her er en oppsummering av eksemplet:

HendelseDatoVolum (NOK)KursKupong
Opprinnelig utstedelse2022500 mill.100 %4,5 %
Reopening2024200 mill.102 %4,5 %
Totalt lån etter reopening2024700 mill.-4,5 %

Fordeler og ulemper

Fordeler for utsteder:

  • Rask og kostnadseffektiv kapitalinnhenting uten å måtte forhandle nye vilkår.
  • Øker likviditeten i obligasjonen, noe som kan gjøre den mer attraktiv for investorer.
  • Kan utnytte gunstige markedsforhold når prisen på den eksisterende obligasjonen er høy.
  • Fordeler for investor:

  • Mulighet til å kjøpe en kjent obligasjon med etablert likviditet og prishistorikk.
  • Samme kupong og vilkår som eksisterende obligasjoner.
  • Økt likviditet kan gjøre det lettere å kjøpe og selge i annenhåndsmarkedet.
  • Ulemper for investor:

  • Reopening kan føre til midlertidig prispress dersom nyutstedelsen er stor i forhold til markedets etterspørsel.
  • Eksisterende investorers relative eierandel fortynnes, selv om deres absolutte rettigheter ikke endres.
  • Prisen i reopeningen kan være over pari, noe som gir lavere effektiv avkastning for nye investorer.
  • Ulemper for utsteder:

  • Dersom markedskursen er høy, må utsteder betale en høyere pris for kapitalen (høyere effektiv rente).
  • Reopening kan signalisere at utstederen har behov for mer kapital, noe som kan påvirke kredittvurderingen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en reopening er det samme som en nyemisjon. Selv om begge innebærer utstedelse av nye obligasjoner, er forskjellen at reopeningen skjer under samme ISIN og med identiske vilkår. En nyemisjon oppretter et nytt lån med egen ISIN og ofte andre betingelser.

En annen misforståelse er at hybridobligasjoner er like trygge som vanlige obligasjoner. Hybridobligasjoner har lavere prioritet, og utstederen kan utsette rentebetalinger. Derfor er risikoen høyere, noe som gjenspeiles i en høyere kupongrente.

Noen tror også at en reopening alltid skjer til pari (100 %). I virkeligheten settes prisen basert på gjeldende markedskurs, som kan være over eller under pari. Dette avhenger av rentenivået og kredittvurderingen av utstederen.

Oppsummering

Hybridobligasjon reopening er en praktisk metode for utstedere å hente mer kapital på eksisterende vilkår, samtidig som investorer får tilgang til et kjent instrument med økt likviditet. For investorer er det viktig å forstå at hybridobligasjoner har en mellomrisiko, og at reopening kan påvirke prisen midlertidig.

Ved å kjenne til mekanismene bak reopening, kan investorer ta mer informerte beslutninger når de vurderer å delta i slike utstedelser. Det er også nyttig å følge med på regulatoriske endringer som påvirker hybridkapital, spesielt i det norske markedet.

Avslutningsvis kan vi si at hybridobligasjon reopening er et verktøy som både utstedere og investorer bør forstå for å navigere i det moderne obligasjonsmarkedet.