Hva er høy vekst? Definisjon og eksempler for investorer

Hva er høy vekst?

Høy vekst er et begrep som brukes om selskaper som vokser raskere enn økonomien for øvrig eller enn bransjegjennomsnittet. Det måles ofte i årlig økning i omsetning (inntekter) eller resultat per aksje (EPS). For å kalles høy vekst snakker vi gjerne om en årlig vekstrate på 15-20 % eller mer over flere år. Veksten kan være organisk, det vil si at den kommer fra økt salg av egne produkter eller tjenester, eller den kan komme fra oppkjøp av andre selskaper.

Høy vekst er et relativt begrep. Et selskap som vokser 10 % årlig i en bransje som ellers står stille, kan også oppleves som høyvekst. I praksis forbindes begrepet ofte med unge, innovative selskaper i bransjer som teknologi, bioteknologi og fornybar energi. I Norge har vi sett flere eksempler på selskaper som har oppnådd høy vekst, for eksempel innen oppdrettsteknologi og programvare.

For investorer er høy vekst attraktivt fordi det kan føre til stor verdistigning på aksjene. Når et selskap vokser raskt, øker også forventningene til fremtidig inntjening, noe som driver kursen oppover. Samtidig er det viktig å forstå at høy vekst ikke nødvendigvis betyr høy lønnsomhet. Mange høyvekstselskaper går med underskudd i flere år fordi de reinvesterer alt de tjener i videre vekst.

Forstå høy vekst

For å forstå høy vekst må vi se på hva som driver den. Vanlige drivere er teknologiske gjennombrudd, endringer i forbrukeratferd, reguleringer eller demografiske trender. For eksempel har overgangen til digital læring gitt norske Kahoot! en enorm brukervekst. Tilsvarende har økt fokus på energieffektivisering drevet vekst i selskaper som Nordic Semiconductor, som lager brikker for trådløs kommunikasjon.

Det er viktig å skille mellom organisk og ekstern vekst. Organisk vekst kommer fra selskapets egne aktiviteter og er ofte mer bærekraftig på lang sikt. Ekstern vekst via oppkjøp kan gi rask skalering, men medfører også risiko for integreringsproblemer og gjeld. Investorer bør derfor analysere om veksten er drevet av reell etterspørsel eller av regnskapstekniske grep.

En annen nøkkelfaktor er markedets størrelse. Et selskap som opererer i et lite marked, vil før eller siden nå en metningsgrense. Derfor er potensialet for høy vekst størst i globale eller raskt voksende markeder. Norske teknologiselskaper som lykkes internasjonalt, har ofte et stort adresserbart marked og kan derfor opprettholde høy vekst over lengre tid.

Hvordan fungerer høy vekst?

Mekanismen bak høy vekst er enkel: Selskapet finner en måte å selge mer av produktet sitt til flere kunder, ofte med høy margin. Dette kan skje ved å vinne markedsandeler, utvide til nye geografiske områder eller lansere nye produkter. For å finansiere veksten reinvesterer selskapet overskuddet i salg, markedsføring, forskning og utvikling, eller i produksjonskapasitet.

Et typisk eksempel er et norsk programvareselskap som utvikler en skybasert løsning for bedrifter. Når produktet er ferdig utviklet, koster det lite å betjene én ekstra kunde. Inntektene kan dermed vokse raskt uten at kostnadene øker like mye. Dette kalles skalering. Jo høyere skaleringsevne, desto mer attraktivt er selskapet for vekstinvestorer.

Vekst kan også drives av eksterne faktorer som lave renter eller gunstige reguleringer. I perioder med lav rente er det billigere å låne penger til investeringer, noe som kan fremskynde vekst. I Norge har for eksempel havvind og batteriproduksjon fått drahjelp av statlige støtteordninger. Slike faktorer kan forsterke veksten, men også gjøre selskapet sårbart for politiske endringer.

Historisk bakgrunn

Høy vekst som investeringsstrategi ble for alvor populær under dot-com-boblen på slutten av 1990-tallet. Da strømmet investorer til teknologiselskaper med lovende vekstutsikter, ofte uten å bry seg om lønnsomhet. Mange av disse selskapene kollapset da boblen sprakk i 2000, men strategien overlevde. I etterkant har investorer blitt mer oppmerksomme på kvaliteten på veksten.

I Norge har vi hatt flere bølger av høyvekstselskaper. På 2000-tallet var det oljeservice-selskaper som vokste kraftig med høye oljepriser. Deretter kom oppdrettsselskaper som Marine Harvest (nå Mowi) med sterk vekst i lakseproduksjon. De siste ti årene har teknologiselskaper som Kahoot!, Nordic Semiconductor og Tomra dominert vekstbildet.

Historien viser at høy vekst ofte kommer i sykluser. Perioder med optimisme og lave renter gir gode vilkår for vekstselskaper, mens nedgangstider og høye renter kan ramme dem hardt. For eksempel falt mange vekstaksjer kraftig i 2022 da sentralbankene hevet rentene. Dette understreker viktigheten av å ikke bare se på vekst, men også på verdsettelse og markedssykluser.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk norsk eksempel: Selskapet «Nordic Tech AS» utvikler programvare for smarte bygg. I 2020 hadde de en omsetning på 50 millioner kroner. I 2021 vokste omsetningen til 70 millioner (40 % vekst), i 2022 til 95 millioner (36 % vekst) og i 2023 til 120 millioner (26 % vekst). Samtidig gikk de fra underskudd til svakt overskudd i 2023. Aksjekursen steg fra 10 kroner i 2020 til 45 kroner i 2023, drevet av forventninger om fortsatt vekst.

En investor som kjøpte aksjer i 2020, satt med en gevinst på 350 % på tre år. Men i 2024 kom en konkurrent med et lignende produkt, og veksten flatet ut. Kursen falt tilbake til 30 kroner. Dette illustrerer både potensialet og risikoen: Høy vekst kan gi enorm avkastning, men når veksten avtar, kan kursen falle raskt.

Tabellen under viser en sammenligning mellom høyvekstselskaper og tradisjonelle verdiselskaper i Norge:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Potensial for svært høy avkastning. En god høyvekstaksje kan gi 10-20 ganger innskuddet over tid.
• Tidlig tilgang til vekstmarkeder. Ved å investere tidlig kan du dra nytte av hele vekstreisen.
• Diversifisering. Høyvekstselskaper opererer ofte i andre bransjer enn tradisjonelle selskaper, noe som kan balansere porteføljen.

Ulemper:

• Høy volatilitet. Kursene kan svinge mye på kort tid, noe som kan være psykisk krevende.
• Risiko for overprising. Mange høyvekstselskaper handles til høye multipler, og hvis veksten uteblir, kan kursen falle dramatisk.
• Lite eller intet utbytte. Selskapene reinvesterer alt, så du får ikke løpende kontantstrøm.
• Avhengig av fortsatt vekst. Hvis veksten stopper opp, mister aksjen ofte sin verdi.

Vanlige misforståelser

«Høy vekst betyr alltid god investering» – Dette er feil. Et selskap kan ha høy vekst, men være overpriset. Hvis aksjen handles til 100 ganger inntjeningen, må veksten fortsette i mange år for å forsvare prisen. Mange høyvekstaksjer har gitt store tap for investorer som kjøpte på toppen.

«Høy vekst er det samme som høy lønnsomhet» – Nei. Mange høyvekstselskaper går med underskudd i årevis fordi de investerer tungt i vekst. For eksempel hadde Kahoot! negativt resultat i flere år til tross for høy inntektsvekst. Lønnsomhet kommer ofte senere.

«Vekstaksjer er trygge fordi de vokser» – Tvert imot. Høy vekst innebærer ofte høy risiko. Selskapene er ofte i tidlig fase, med usikre markeder og konkurranse. De er også mer følsomme for renteendringer og økonomiske nedturer.

«Høy vekst varer evig» – Vekst avtar nesten alltid over tid. Store selskaper har vanskeligere for å opprettholde høye vekstrater. Investorer må derfor følge med på om veksten er bærekraftig.

Oppsummering

Høy vekst er et sentralt begrep for aksjeinvestorer, spesielt de som søker høy avkastning. Det beskriver selskaper som vokser raskere enn gjennomsnittet, ofte drevet av innovasjon, skalering eller gunstige markedsforhold. Norske eksempler som Nordic Semiconductor og Kahoot! viser både mulighetene og risikoen.

For å lykkes med investeringer i høy vekst må du analysere kvaliteten på veksten: Er den organisk? Er markedet stort nok? Har selskapet et varig konkurransefortrinn? Samtidig må du være forberedt på høy volatilitet og muligheten for store tap.

Husk at høy vekst ikke er en garanti for suksess. Kombiner vekstanalyse med verdsettelse og risikostyring. For nybegynnere kan det være lurt å starte med en bred portefølje eller indeksfond som inkluderer vekstselskaper, fremfor å satse alt på én aksje.