High yield-fond Sharpe ratio – forstå risikojustert avkastning

Hva er high yield-fond Sharpe ratio?

High yield-fond, også kalt høyrenteobligasjonsfond, investerer i obligasjoner utstedt av selskaper med lav kredittrating. Disse obligasjonene gir høyere rente for å kompensere for den økte risikoen for mislighold. For å vurdere om den høye avkastningen virkelig er verdt risikoen, trenger investorer et mål som tar hensyn til begge deler. Her kommer Sharpe ratio inn.

Sharpe ratio ble utviklet av nobelprisvinneren William Sharpe i 1966 og er et av de mest brukte målene på risikojustert avkastning i finansverdenen. For high yield-fond forteller Sharpe ratio hvor mye meravkastning du får per enhet risiko du tar, sammenlignet med en risikofri investering som statsobligasjoner. Jo høyere Sharpe ratio, desto bedre har fondet kompensert investorene for risikoen.

I praksis beregnes Sharpe ratio ved å trekke den risikofrie renten fra fondets avkastning og deretter dele på standardavviket til fondets avkastning. Standardavviket er et mål på hvor mye avkastningen svinger – jo høyere standardavvik, desto større risiko. For high yield-fond er standardavviket typisk høyere enn for investment grade-obligasjonsfond, nettopp fordi de har større kursbevegelser.

Forstå high yield-fond Sharpe ratio

For å forstå hva Sharpe ratio forteller deg, må du se på tallet i sammenheng. En Sharpe ratio på 0 betyr at fondet har gitt samme avkastning som den risikofrie renten. En positiv Sharpe ratio indikerer at fondet har slått den risikofrie renten, mens en negativ Sharpe ratio betyr at fondet har underprestert.

For high yield-fond er en Sharpe ratio på 0,5–1,0 ofte ansett som akseptabel, mens over 1,0 regnes som godt. Over 2,0 er svært godt, men sjelden for high yield-fond over lengre perioder. Grunnen er at disse fondene har høyere volatilitet, noe som trekker ned Sharpe ratio med mindre avkastningen er eksepsjonelt høy.

Det er viktig å sammenligne Sharpe ratio for high yield-fond med andre fond i samme kategori. Å sammenligne et high yield-fond med et globalt aksjefond gir liten mening, fordi risikonivået er helt forskjellig. I stedet bør du se på konkurrerende høyrenteobligasjonsfond med lignende strategi og risikoprofil. Da får du et bilde av hvilket fond som har gitt best risikojustert avkastning historisk.

Hvordan fungerer high yield-fond Sharpe ratio?

Beregningen av Sharpe ratio er enkel, men tolkningen krever omtanke. Formelen er: Sharpe ratio = (Rp – Rf) / σp, der Rp er fondets gjennomsnittlige avkastning over en periode, Rf er den risikofrie renten, og σp er standardavviket til fondets avkastning.

La oss ta et eksempel med norske tall: Et high yield-fond har hatt en årlig avkastning på 8 prosent de siste tre årene. I samme periode har 3-måneders NIBOR (en vanlig risikofri rente i Norge) i gjennomsnitt vært 2 prosent. Fondets standardavvik (årlig) er 10 prosent. Da blir Sharpe ratio = (8 % – 2 %) / 10 % = 0,6.

En Sharpe ratio på 0,6 betyr at fondet har gitt 0,6 prosentpoeng meravkastning per prosentpoeng risiko. For å regne ut Sharpe ratio selv kan du bruke Excel eller et regneark. Du trenger historiske avkastningstall (for eksempel månedlige data), beregner gjennomsnitt og standardavvik, og trekker fra gjennomsnittlig risikofri rente. Mange fondsforvaltere oppgir Sharpe ratio i sine månedsrapporter, men det er nyttig å vite hvordan tallet er fremkommet.

Historisk bakgrunn

Sharpe ratio ble introdusert av William Sharpe i 1966 som en del av hans arbeid med kapitalverdimodellen (CAPM). Han ønsket et enkelt mål som kunne sammenligne porteføljers avkastning justert for risiko. I årene som fulgte ble Sharpe ratio raskt tatt i bruk av fondsforvaltere og analytikere over hele verden.

High yield-obligasjoner, ofte kalt «junk bonds», ble for alvor populære på 1980-tallet i USA, og markedet vokste kraftig. I Norge har high yield-fond eksistert siden 1990-tallet, men fikk et oppsving etter finanskrisen i 2008 da investorer søkte høyere avkastning i et lavrentemiljø. Norske fond som Odin Rente og KLP Obligasjon High Yield ble etablert, og Sharpe ratio ble et standard nøkkeltall i deres faktablader.

I dag er Sharpe ratio en integrert del av fondsanalysen, både for institusjonelle og private investorer. Likevel har metoden fått kritikk for å forutsette at avkastningen er normalfordelt, noe den sjelden er for high yield-fond. Dette har ført til utvikling av alternative mål som Sortino ratio, som kun tar hensyn til negativ volatilitet.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske high yield-fond for å illustrere hvordan Sharpe ratio kan brukes. Fond A har hatt en årlig avkastning på 9 prosent de siste fem årene, med et standardavvik på 12 prosent. Fond B har hatt en årlig avkastning på 7 prosent, men med et standardavvik på bare 8 prosent. Den risikofrie renten (3-måneders NIBOR) har i snitt vært 2 prosent.

Tabellen under viser beregningen:

Hvis du vurderer å investere i et high yield-fond, kan du be om fondets Sharpe ratio de siste 3–5 årene og sammenligne med konkurrenter. Husk at historiske tall ikke garanterer fremtidig avkastning, men de gir et nyttig sammenligningsgrunnlag.

Fordeler og ulemper

Sharpe ratio har flere fordeler. Den er enkel å forstå og beregne, og den gir et standardisert mål som gjør det lett å sammenligne fond på tvers av forvaltere. For high yield-fond hjelper den investorer å skille mellom fond som tar høy risiko og lykkes, og fond som tar høy risiko uten å levere tilsvarende avkastning.

Samtidig har Sharpe ratio klare begrensninger. For det første er den basert på historiske data, og fremtidig volatilitet kan være helt annerledes. For det andre forutsetter den at avkastningen er normalfordelt, noe som sjelden stemmer for high yield-fond. Disse fondene har ofte en skjev fordeling med flere små oppganger og få, men store, nedganger (for eksempel ved mislighold). Standardavviket fanger da ikke opp den reelle risikoen for store tap.

En tredje ulempe er at Sharpe ratio straffer både opp- og nedsidevolatilitet likt. For de fleste investorer er det kun nedgangen som er problematisk. Derfor kan Sortino ratio, som bare tar hensyn til negativt standardavvik, være et bedre alternativ for high yield-fond. Likevel er Sharpe ratio et godt utgangspunkt, spesielt når du sammenligner fond med lignende risikoprofil.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en høy Sharpe ratio alltid betyr at fondet er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et fond kan ha høy Sharpe ratio fordi det har hatt lav volatilitet, men samtidig hatt lav avkastning i absolutte tall. For high yield-fond er målet ofte å oppnå høy absolutt avkastning, og da kan et fond med moderat Sharpe ratio likevel være attraktivt hvis den absolutte avkastningen er høy.

En annen misforståelse er at Sharpe ratio kan sammenlignes på tvers av ulike aktivaklasser. Det er ikke tilrådelig. High yield-fond har en helt annen risikoprofil enn for eksempel pengemarkedsfond eller globale aksjefond. Sammenligninger bør begrenses til fond i samme kategori og med lignende investeringsmandat.

Mange tror også at en negativ Sharpe ratio automatisk betyr at fondet er dårlig. En negativ Sharpe ratio betyr at fondet har gitt lavere avkastning enn risikofri rente, noe som er skuffende. Men i korte perioder kan selv gode high yield-fond ha negativ Sharpe ratio på grunn av midlertidige kursfall. Se heller på trenden over flere år.

Til slutt: Noen investorer bruker feil risikofri rente. For norske high yield-fond bør du bruke norsk statsrente eller NIBOR, ikke amerikansk statsrente. Å bruke feil referanse gir et misvisende bilde.

Oppsummering

Sharpe ratio for high yield-fond er et nyttig verktøy for å måle risikojustert avkastning. Den hjelper deg å se om den høye avkastningen i et høyrenteobligasjonsfond faktisk kompenserer for den ekstra risikoen. En Sharpe ratio over 1 er god, over 2 er svært god, men husk at high yield-fond sjelden oppnår slike nivåer over tid på grunn av høy volatilitet.

Når du vurderer high yield-fond, bør du alltid se på Sharpe ratio i sammenheng med andre nøkkeltall som totalavkastning, standardavvik, og maksimalt tap. Suppler gjerne med Sortino ratio for et mer presist bilde av nedside-risikoen. Og husk: Historisk Sharpe ratio er ingen garanti for fremtiden, men den gir et godt sammenligningsgrunnlag når du velger mellom ulike fond.

For norske investorer er det viktig å bruke relevante referanserenter og sammenligne fond i samme kategori. Med denne kunnskapen kan du ta mer informerte beslutninger og unngå å la deg blende av høy avkastning alene.