High yield – hva er det? Enkelt forklart med eksempler

Hva er High yield?

High yield er et engelsk begrep som direkte oversatt betyr «høy avkastning». I finansverdenen brukes det først og fremst om obligasjoner som har en lavere kredittrating enn såkalte «investment grade»-obligasjoner. Fordi risikoen for at utstederen ikke klarer å betale renter eller tilbakebetale hovedstolen er større, må utstederen lokke investorer med en høyere rente. Derfor kalles disse obligasjonene ofte for «søppelobligasjoner» på norsk, selv om begrepet kan høres mer negativt ut enn realiteten tilsier.

For å forstå high yield må man kjenne til kredittratingbyråene som Moody’s, Standard & Poor’s og Fitch. De vurderer selskaper og stater ut fra hvor sannsynlig det er at de betaler tilbake gjelden sin. Investment grade er den øverste kategorien (for eksempel AAA til BBB- hos S&P). Alt under BBB- regnes som non-investment grade, altså high yield. Jo lavere rating, desto høyere rente må utstederen tilby.

Det er viktig å skille mellom high yield i obligasjonsmarkedet og high yield-sparekontoer. En høyrentekonto gir også høyere rente enn en vanlig sparekonto, men risikoen er helt annerledes: pengene på en bankkonto er som regel dekket av innskuddsgarantien, mens en high yield-obligasjon har markedsrisiko og kredittrisiko. I denne artikkelen fokuserer vi på high yield som obligasjonskategori.

Forstå High yield

High yield-obligasjoner utstedes ofte av selskaper som er i en vekstfase, har høy gjeld, eller befinner seg i en bransje med usikre fremtidsutsikter. Eksempler kan være oppstartsselskaper, eiendomsselskaper med mye belåning, eller selskaper som har opplevd økonomiske problemer og blitt nedgradert. En spesiell gruppe kalles «fallen angels» – engler som har falt – det vil si obligasjoner som opprinnelig hadde investment grade-rating, men som senere ble nedgradert til high yield.

Renten på en high yield-obligasjon består av to deler: risikofri rente (for eksempel norsk statsobligasjonsrente) og et risikopåslag kredit spread. Jo høyere kredittspread, desto mer kompensasjon får investoren for risikoen. For eksempel, hvis statsobligasjonen gir 3 % og en high yield-obligasjon gir 8 %, er kredittspreaden på 5 prosentpoeng.

Det er ikke bare risikoen for mislighold som påvirker prisen. High yield-obligasjoner er også mer følsomme for konjunktursvingninger. I en resesjon øker risikoen for mislighold, og kursene faller. I oppgangstider derimot, kan kursene stige kraftig fordi investorene blir mer optimistiske. Derfor har high yield-obligasjoner ofte en høy korrelasjon med aksjemarkedet, og kan gi god diversifisering i en portefølje som ellers består av trygge statsobligasjoner.

Hvordan fungerer High yield?

Når et selskap utsteder en high yield-obligasjon, låner det penger av investorene. Til gjengjeld betaler selskapet en fast eller flytende rente (kupong) i en bestemt periode, og til slutt betaler tilbake hovedstolen (pålydende). Fordi ratingen er lav, må kupongen være høy nok til å tiltrekke kjøpere. Renten fastsettes i forhold til selskapets kredittverdighet og gjeldende markedsforhold.

Investoren kan tjene penger på to måter: gjennom rentebetalingene (løpende avkastning) og gjennom kursendringer. Hvis selskapets økonomi bedrer seg, eller markedssentimentet blir mer positivt, kan kursen stige, og investoren kan selge obligasjonen med gevinst. Omvendt kan kursen falle hvis det kommer dårlige nyheter. Det er også mulig at selskapet misligholder, og investoren taper deler eller hele investeringen.

For norske investorer er det flere måter å få eksponering mot high yield på. Du kan kjøpe enkeltobligasjoner direkte på Oslo Børs eller andre markeder, men det krever kunnskap og kapital. Enklere er det å investere i norske eller internasjonale high yield-fond eller ETFer. Disse sprer risikoen over mange utstedere og gir løpende utbetalinger. For eksempel forvalter flere norske fondsforvaltere egne high yield-obligasjonsfond med fokus på nordiske selskaper.

Historisk bakgrunn

High yield-markedet slik vi kjenner det i dag, vokste frem på 1980-tallet i USA, mye takket være Michael Milken og investmentbanken Drexel Burnham Lambert. Milken så at selskaper med lav rating ofte ble oversett av investorer, og at de kunne tilby høy avkastning. Han hjalp mange selskaper med å finansiere vekst gjennom high yield-obligasjoner, noe som både skapte store formuer og førte til kontroverser da flere av selskapene senere gikk konkurs.

I Norge har high yield-markedet vokst betydelig siden 2000-tallet. Olje- og gassektoren, samt eiendom og shipping, har vært store utstedere. Oslo Børs har en egen liste for obligasjoner, og flere norske selskaper som Norwegian Air, Axactor og forskjellige eiendomsselskaper har utstedt high yield. Finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014–2015 førte til flere mislighold, men markedet har kommet sterkt tilbake.

I dag utgjør high yield en viktig del av rentemarkedet. Ifølge tall fra Norsk Finansportalen har high yield-fond historisk gitt høyere avkastning enn investment grade-fond over lengre perioder, men med vesentlig større svingninger. For eksempel ga et gjennomsnittlig norsk high yield-fond rundt 6–8 % årlig avkastning i perioden 2010–2020, mens investment grade-fond ga 2–4 %.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk eksempel. Selskapet «Norsk Vekst AS» driver med fornybar energi og trenger 100 millioner kroner til et nytt prosjekt. Banken vil ikke låne ut hele beløpet, så selskapet utsteder en high yield-obligasjon med pålydende 1 000 kroner per stykning, løpetid 5 år og en årlig kupongrente på 9 %. Til sammenligning gir en norsk statsobligasjon med samme løpetid 3 %.

En investor kjøper 100 obligasjoner for 100 000 kroner. Hvert år får investoren 9 000 kroner i rente (9 % av 100 000). Etter 5 år får investoren tilbake de 100 000 kronene – forutsatt at selskapet ikke misligholder. Hvis selskapet går godt og kredittratingen forbedres, kan kursen stige til for eksempel 105 % av pålydende. Investoren kan da selge før forfall og få en ekstra gevinst.

Men hvis selskapet får problemer, kan kursen falle til 70 %. En investor som må selge i et dårlig marked, taper da 30 000 kroner i tillegg til å ha gått glipp av rentene. Dette viser at high yield kan gi høy avkastning, men også store tap om man ikke har tid eller mulighet til å vente til forfall.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Høyere løpende avkastning enn investment grade-obligasjoner.
• Potensial for kursgevinst hvis selskapets kredittverdighet bedres.
• Diversifisering: high yield korrelerer ofte mer med aksjer enn med statsobligasjoner, noe som kan forbedre porteføljens risikojusterte avkastning.
• Tilgjengelighet via fond og ETFer gjør det enkelt for småsparere å investere.

Ulemper:

• Høyere risiko for mislighold: i en dårlig økonomi kan mange selskaper gå konkurs.
• Større kursvolatilitet: prisene svinger mer enn for trygge obligasjoner.
• Lavere likviditet: det kan være vanskeligere å selge high yield-obligasjoner raskt uten å påvirke kursen.
• Kredittspreaden kan øke brått i perioder med markedspanikk, noe som gir store kurstap.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at high yield-obligasjoner alltid er dårlige investeringer fordi de kalles «søppelobligasjoner». I virkeligheten kan de være en verdifull del av en diversifisert portefølje, så lenge man forstår risikoen. Mange investorer tror også at høy rente automatisk betyr høy risiko for tap, men det finnes high yield-obligasjoner fra relativt solide selskaper som midlertidig har lav rating på grunn av høy gjeld eller sykliske forhold.

En annen misforståelse er at high yield bare passer for spekulanter. Tvert imot kan langsiktige investorer dra nytte av den høye løpende avkastningen og renters rente-effekten, spesielt hvis de investerer via veldiversifiserte fond. Det er riktignok viktig å ha en tidshorisont på minst 3–5 år for å kunne vente til forfall eller gjennom dårlige perioder.

Noen tror også at high yield-obligasjoner alltid faller i verdi når rentene stiger. Selv om de påvirkes av renteendringer, er kredittspreaden ofte den viktigste driveren. I en periode med høy vekst kan rentene stige samtidig som kredittspreadene synker, noe som kan gi positiv avkastning. Det er derfor viktig å se på totalbildet, ikke bare rentenivået.

Oppsummering

High yield er en obligasjonskategori som gir høyere rente enn trygge statsobligasjoner, men som også har høyere risiko for mislighold og større kurssvingninger. For norske investorer finnes det gode muligheter til å investere i high yield gjennom fond og ETFer, noe som gir enkel tilgang og diversifisering.

Historisk har high yield levert høyere avkastning over tid, men med perioder med store fall. Det er viktig å være klar over at high yield ikke er en trygg havn, men et aktivt risikovalg som kan passe for deg som har lang tidshorisont og tåler svingninger. Husk alltid å vurdere din egen risikotoleranse og søke råd hvis du er usikker.

Ved å forstå mekanismene bak kredittrating, kredittspread og misligholdsrisiko, kan du ta mer informerte beslutninger. High yield er et spennende og potensielt lønnsomt område, men det krever kunnskap og tålmodighet.