Herding behavior – hva er flokkmentalitet i aksjemarkedet?

Hva er herding behavior?

Herding behavior, eller flokkmentalitet på norsk, er et fenomen innen atferdsfinans der investorer kopierer handlingene til en større gruppe, ofte uten å gjøre selvstendige analyser.

Dette skjer typisk i usikre markedssituasjoner, for eksempel når en aksje stiger raskt eller faller kraftig. I stedet for å stole på egen kunnskap, antar investorer at andre har bedre informasjon, og de følger strømmen.

Herding behavior kan forklare hvorfor aksjekurser noen ganger beveger seg langt mer enn det fundamentale forhold skulle tilsi. Det er en av de viktigste mekanismene bak markedsbobler og krakk.

Forstå herding behavior

For å forstå herding behavior må vi se på psykologien bak. Mennesker er sosiale vesener, og vi har en naturlig tendens til å søke trygghet i flokken. I aksjemarkedet kan dette utløses av frykt for å gå glipp av noe (FOMO) eller frykt for å ta feil alene.

Når en aksje stiger, ser investorer at andre tjener penger, og de vil ikke være de eneste som ikke er med. Samtidig kan media og sosiale medier forsterke trenden ved å fokusere på de som har tjent penger.

I tillegg spiller kognitiv dissonans inn: Når mange handler på samme måte, blir det vanskelig å stille spørsmål ved om det er riktig. Dette kan føre til at investorer ignorerer advarsler og fortsetter å kjøpe selv om aksjen er overpriset.

Hvordan fungerer herding behavior?

Herding behavior følger ofte et mønster. Først oppstår en trigger, for eksempel en positiv nyhet om et selskap. Noen få investorer kjøper aksjen, og kursen stiger.

Deretter ser andre investorer kursstigningen og tolker den som et signal om at noen vet noe de ikke vet. De kjøper også, noe som driver kursen ytterligere opp. Dette skaper en selvforsterkende syklus.

Når et kritisk punkt er nådd, kan nesten alle investorer være med på flokken. På dette stadiet er det få som analyserer selskapets verdi. Til slutt, når nyheter eller en hendelse snur sentimentet, kan flokken snu like raskt, og kursen stuper.

Dette kalles ofte momentum trading, der investorer prøver å ri på bølgen, men risikoen er stor for å bli sittende med aksjer når trenden snur.

Historisk bakgrunn

Fenomenet herding behavior har eksistert like lenge som aksjemarkedet. Et av de tidligste kjente eksemplene er tulipanmanien i Nederland på 1630-tallet, der prisen på tulipanløk steg til astronomiske høyder før den kollapset.

I nyere tid ser vi dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet, der investorer strømmet til teknologiselskaper uten å bry seg om inntjening. Da boblen sprakk i 2000, tapte mange store summer.

Finanskrisen i 2008 var også preget av herding, spesielt i boligmarkedet og i derivater. Investorer og banker kopierte hverandres strategier uten å forstå risikoen.

Mer nylig, i 2021, så vi GameStop-aksjen der småinvestorer via Reddit koordinerte kjøp og drev kursen opp. Dette var et eksempel på herding i en ny form, drevet av sosiale medier.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk eksempel. Et lite teknologiselskap, Norsk Tech AS, lanserer en ny programvare og aksjekursen stiger fra 100 NOK til 150 NOK på to uker.

Investorer som ser dette, begynner å kjøpe uten å lese selskapets regnskap. I uke 3 stiger kursen til 200 NOK. Flere kjøper, og media skriver om den fantastiske avkastningen.

I uke 4 kommer en rapport som viser at inntektene er lavere enn ventet. Kursen faller til 120 NOK. De som kjøpte på toppen, taper 40% på kort tid.

Tabellen under viser utviklingen:

Fordeler og ulemper

Herding behavior har både fordeler og ulemper, men ulempene er ofte mest fremtredende.

Fordeler:

• Økt likviditet i markedet når mange handler.
• Kan skape momentum som gir kortsiktige gevinster for tidlige investorer.
• Kan bidra til at markedet raskt priser inn ny informasjon.

Ulemper:

• Fører til bobler og krakk når flokken snur.
• Investorer som følger flokken, oppnår ofte lavere avkastning enn de som gjør egne analyser.
• Kan forsterke irrasjonelle bevegelser og skape volatilitet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at herding behavior bare rammer uerfarne investorer. I virkeligheten kan også profesjonelle forvaltere bli påvirket, spesielt i usikre tider.

En annen misforståelse er at herding alltid er negativt. I noen tilfeller kan det å følge flokken være fornuftig, for eksempel hvis man tror at flokken har bedre informasjon. Problemet er at det er vanskelig å vite når flokken tar feil.

Mange tror også at herding er det samme som å investere i indeksfond. Men indeksfond er en passiv strategi basert på diversifisering, ikke på å følge andres kortsiktige handler.

Til slutt: Å tro at man er immun mot herding er i seg selv en felle. Bevissthet er første steg for å unngå det.

Oppsummering

Herding behavior er en av de mest utbredte atferdsfellene i aksjemarkedet. Det kan føre til at investorer tar irrasjonelle beslutninger og taper penger.

For å unngå å bli revet med, bør du alltid gjøre din egen analyse før du kjøper eller selger en aksje. Sett deg inn i selskapets regnskap, bransje og konkurrenter.

Ha en langsiktig investeringsstrategi og hold deg til den, selv når markedet svinger. Vær bevisst på følelser som FOMO og frykt.

Husk at det å gå mot strømmen noen ganger kan være det beste valget, spesielt når alle andre ser ut til å kjøpe.

Ved å forstå herding behavior kan du bli en mer rasjonell og disiplinert investor.