Hva er helse egenkapitalavkastning?

Helse egenkapitalavkastning er en spesifikk anvendelse av det klassiske nøkkeltallet egenkapitalavkastning (ROE) på selskaper som opererer innen helsesektoren. Dette inkluderer alt fra legemiddelprodusenter og medisinsk utstyr til private sykehus og helseteknologiselskaper. Målet er å gi investorer et presist bilde av hvor lønnsomt et helseforetak er når man ser bort fra gjeld og kun fokuserer på den kapitalen aksjonærene har skutt inn.

I praksis viser helse egenkapitalavkastning hvor mange kroner i overskudd selskapet klarer å generere for hver hundrelapp aksjonærene har investert. En høy verdi indikerer at ledelsen er dyktig til å allokere kapital og skape verdier, mens en lav verdi kan være et varseltegn på ineffektiv drift eller høye kostnader. For nybegynnere er det viktig å forstå at dette tallet ikke står alene – det må alltid ses i sammenheng med selskapets risikoprofil og vekstmuligheter.

I Norge har helsesektoren fått økt oppmerksomhet fra investorer de siste årene, særlig etter børsnoteringen av flere bioteknologi- og medtech-selskaper. Helse egenkapitalavkastning blir dermed et stadig viktigere verktøy for å skille mellom de mest lønnsomme aktørene og de som sliter med å få lønnsomhet i forsknings- og utviklingsprosjektene sine.

Forstå helse egenkapitalavkastning

For å forstå helse egenkapitalavkastning må man først ha kontroll på de to komponentene i formelen: nettoresultat og egenkapital. Nettoresultatet er selskapets overskudd etter skatt, mens egenkapitalen er aksjonærenes innskutte kapital pluss tilbakeholdt overskudd. Når nettoresultatet divideres på egenkapitalen, får man et desimaltall som deretter omgjøres til prosent.

La oss ta et tenkt norsk helseselskap, «Norsk Helse AS». Selskapet har et nettoresultat på 20 millioner kroner og en egenkapital på 200 millioner kroner. Da blir helse egenkapitalavkastningen 20 / 200 = 0,10, altså 10 prosent. Det betyr at for hver krone aksjonærene har investert, tjener selskapet 10 øre i overskudd. Dette er et greit nivå for en moden virksomhet, men for et ungt bioteknologiselskap uten inntekter vil tallet ofte være negativt eller svært lavt.

Det er også viktig å skille mellom bokført egenkapital og markedsverdi. Helse egenkapitalavkastning bruker bokført egenkapital fra balansen, ikke aksjekursen. Derfor kan et selskap med høy børskurs og lav bokført egenkapital få en svært høy ROE, men det betyr ikke nødvendigvis at selskapet er en god investering – det kan like gjerne skyldes at aksjen er overpriset.

Hvordan fungerer helse egenkapitalavkastning?

Helse egenkapitalavkastning fungerer som et lønnsomhetsbarometer for helseselskaper. Investorer og analytikere bruker det til å vurdere hvor effektivt ledelsen forvalter aksjonærenes kapital. Jo høyere prosent, jo mer overskudd skapes per krone egenkapital. I helsesektoren er det imidlertid flere spesielle forhold som påvirker tallet.

For det første har mange helseselskaper store forsknings- og utviklingskostnader (FoU). Disse kostnadene belastes resultatet med en gang, selv om de kan gi inntekter mange år frem i tid. Derfor kan et bioteknologiselskap ha negativ helse-ROE i flere år før et legemiddel blir godkjent. For det andre er sektoren sterkt regulert. Myndighetsgodkjenninger, patentbeskyttelse og refusjonsordninger påvirker både inntekter og kostnader, noe som gjør at ROE kan svinge mye fra år til år.

Et praktisk eksempel: I 2023 hadde det norske medtech-selskapet Photocure en egenkapitalavkastning på rundt 12 prosent, drevet av salg av deres kreftdiagnostiske produkt. Samtidig hadde flere mindre bioteknologiselskaper negativ ROE fordi de ennå ikke hadde fått produkter på markedet. For en investor er det avgjørende å forstå hvor i livssyklusen selskapet befinner seg – en negativ ROE kan være akseptabelt i en tidlig fase, men ikke i en moden fase.

Historisk bakgrunn

Egenkapitalavkastning som begrep har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da amerikanske finansanalytikere begynte å systematisk måle bedrifters lønnsomhet. I Norge ble nøkkeltallet først tatt i bruk av større industriselskaper, men det var først på 1990-tallet at det ble vanlig også i helsesektoren. Frem til da var norsk helsevesen dominert av offentlige sykehus og få børsnoterte helseforetak.

Etter årtusenskiftet har antallet børsnoterte helseselskaper i Norge økt betydelig. Selskaper som Algeta (senere kjøpt opp av Bayer), Photocure og Nordic Nanovector har gjort helse-ROE til et relevant mål for norske aksjesparere. Samtidig har internasjonale trender som økt fokus på verdibasert helse og presisjonsmedisin ført til at investorer stiller strengere krav til lønnsomhet.

En milepæl var etableringen av Oslo Børs' helsesektorindeks i 2010, som gjorde det enklere å sammenligne ROE på tvers av selskaper. I dag publiserer de fleste norske meglerhus jevnlige analyser av helse-ROE, ofte sammen med nøkkeltall som avkastning på investert kapital (ROIC) og resultatgrad. Den historiske utviklingen viser at helse-ROE i Norge har vært syklisk, med topper i perioder med mange nye legemiddelgodkjennelser og bunner under patentutløp og regulatoriske endringer.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske helseselskaper for å illustrere hvordan helse egenkapitalavkastning kan brukes i praksis.

Selskap A: Modent medisinsk utstyr Selskap A har vært på børs i 15 år og produserer kirurgisk utstyr. Nettoresultatet i 2023 var 50 millioner kroner, og egenkapitalen var 400 millioner kroner. Helse-ROE = 50 / 400 = 12,5 prosent. Selskapet har lav gjeld og stabile inntekter.

Selskap B: Bioteknologisk startup Selskap B ble børsnotert i 2021 og jobber med en ny kreftmedisin. I 2023 hadde de et nettoresultat på -30 millioner kroner (underskudd) og en egenkapital på 150 millioner kroner. Helse-ROE = -30 / 150 = -20 prosent. Negativt, som forventet i tidlig fase.

SelskapNettoresultat (MNOK)Egenkapital (MNOK)Helse-ROE
A5040012,5 %
B-30150-20,0 %
En investor som sammenligner disse to, bør ikke automatisk forkaste selskap B. I stedet må man vurdere om B har potensial til å snu underskuddet til overskudd når medisinen kommer på markedet. Samtidig må man sjekke at egenkapitalen ikke blir for tynn – hvis B fortsetter å tape penger, kan det hende de må hente ny kapital, noe som vil fortynne aksjonærene.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Gir et raskt bilde av hvor lønnsomt et helseselskap er for aksjonærene.
  • Enkelt å beregne og sammenligne på tvers av selskaper i samme sektor.
  • Hjelper med å identifisere selskaper med sterk konkurransekraft og effektiv ledelse.
  • Kan brukes som et signal på om selskapet skaper verdier utover kapitalkostnaden.

    • Ulemper:

  • Ignorerer gjeldsgrad – et selskap med mye gjeld kan ha kunstig høy ROE fordi egenkapitalen er lav.
  • Påvirkes av regnskapsmessige valg, som avskrivninger og nedskrivninger.
  • I helsesektoren kan store FoU-kostnader gi negativ ROE i mange år, selv om selskapet har gode fremtidsutsikter.
  • Sammenligning på tvers av land kan være misvisende på grunn av ulike skatteregler og regnskapsstandarder.
For å bøte på ulempene bør investorer alltid se på helse-ROE sammen med egenkapitalandel, gjeldsgrad og kontantstrøm. En høy ROE kombinert med lav gjeld er ofte et godt tegn, mens en høy ROE med svært høy gjeld kan være risikabelt.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy helse-ROE er alltid bra. Dette stemmer ikke. Et selskap kan oppnå høy ROE ved å ta opp mye gjeld, noe som øker risikoen. For eksempel kan et helseselskap med egenkapital på 100 millioner kroner og gjeld på 900 millioner kroner ha et nettoresultat på 20 millioner kroner, noe som gir 20 prosent ROE. Men hvis rentene stiger eller inntektene faller, kan selskapet fort få problemer. Derfor bør man alltid sjekke gjeldsgraden.

Misforståelse 2: Negativ helse-ROE betyr at selskapet er en dårlig investering. Mange lovende bioteknologiselskaper har negativ ROE i årevis før de får et produkt godkjent. Investorer bør heller se på om selskapet har nok kontanter til å overleve frem til lønnsomhet, og om forskningsporteføljen har potensial.

Misforståelse 3: Helse-ROE kan sammenlignes direkte på tvers av alle bransjer. Helsesektoren har andre karakteristikker enn for eksempel detaljhandel eller industri. Høye FoU-kostnader, lange produktutviklingssykluser og regulatorisk usikkerhet gjør at en ROE på 10 prosent kan være bra i helse, mens det i andre bransjer kan være lavt.

Oppsummering

Helse egenkapitalavkastning er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten i helseselskaper. Det viser hvor effektivt selskapet bruker aksjonærenes kapital til å generere overskudd. For å tolke tallet riktig må man ta hensyn til selskapets livssyklus, gjeldsgrad og sektorspesifikke forhold som forskningskostnader og reguleringer.

I Norge har helse-ROE blitt stadig viktigere i takt med veksten i børsnoterte helseforetak. Ved å kombinere dette nøkkeltallet med andre mål som egenkapitalandel, resultatgrad og kontantstrøm, kan investorer få et mer helhetlig bilde av et selskaps finansielle helse. Husk at ingen enkeltindikator gir hele sannheten – helse egenkapitalavkastning er ett av flere verktøy i verktøykassen.

For nybegynnere anbefales det å starte med å sammenligne helse-ROE for selskaper i samme bransje og med lignende størrelse. Over tid vil man utvikle en følelse for hva som er normalt og hva som bør vekke oppmerksomhet. Bruk gjerne nettsteder som Oslo Børs eller Proff for å finne historiske tall, og husk alltid å gjøre din egen analyse før du investerer.