Hva er helse avkastning på investert kapital?

Helse avkastning på investert kapital er et nøkkeltall som investorer bruker for å vurdere hvor effektivt et selskap i helsesektoren forvalter sine ressurser. På engelsk kalles det Return on Invested Capital (ROIC). Tallet viser hvor mange kroner i overskudd selskapet klarer å skape for hver krone som er bundet opp i virksomheten – for eksempel i fabrikker, forskning og lagerbeholdning.

For helseselskaper er dette spesielt viktig fordi bransjen ofte krever store investeringer i forskning og utvikling (FoU) før et produkt kan gi inntekter. Evnen til å omsette disse investeringene til lønnsomhet avgjør om selskapet er en god investering. En høy ROIC tyder på at ledelsen er dyktig til å allokere kapital, mens en lav ROIC kan signalisere ineffektivitet eller svak konkurransekraft.

I praksis bruker analytikere ROIC for å sammenligne selskaper innen samme sektor. For eksempel kan et norsk legemiddelselskap med en ROIC på 25 % være mer attraktivt enn et med 10 %, alt annet likt. Men man må også se på hvor mye kapital selskapet har bundet – et selskap med svært høy ROIC kan ha liten skala, mens et med lavere ROIC kan ha større vekstpotensial.

Forstå helse avkastning på investert kapital

For å forstå helse avkastning på investert kapital må vi først se på hva investert kapital egentlig er. Det inkluderer all kapital som selskapet har skaffet seg for å drive virksomheten: egenkapital fra aksjonærer og gjeld fra banker eller obligasjonseiere. Investert kapital er summen av egenkapital og rentebærende gjeld, fratrukket kontanter og kontantekvivalenter. Dette er pengene som aktivt jobber i selskapet.

Når vi deler netto driftsresultat etter skatt (NOPAT) på denne kapitalen, får vi et mål på hvor mye avkastning selskapet genererer uavhengig av finansieringsstruktur. Det er derfor ROIC ofte foretrekkes fremfor avkastning på egenkapital (ROE), fordi ROE kan være kunstig høy dersom selskapet har mye gjeld.

I helsesektoren er det vanlig at selskaper med sterke patenter og høy priskraft oppnår ROIC på 30–40 % eller mer. Eksempler kan være store internasjonale farmasiselskaper som har utviklet en bestselgende medisin. Mindre bioteknologiselskaper som ennå ikke har inntekter, vil derimot ha negativ ROIC i flere år. For investorer er det derfor viktig å vurdere ROIC i lys av selskapets livssyklus og forskningsportefølje.

Hvordan fungerer helse avkastning på investert kapital?

Beregningen av helse avkastning på investert kapital følger en fast formel. Den består av to hovedkomponenter: telleren er netto driftsresultat etter skatt (NOPAT), og nevneren er investert kapital. NOPAT finner du ved å ta driftsresultatet (EBIT) og trekke fra skatt som om selskapet var finansiert kun med egenkapital. Dette gir et bilde av driftsinntjeningen uten påvirkning fra gjeldsstruktur.

Formelen skrives slik: ROIC = NOPAT / Investert kapital

Hvor:

  • NOPAT = Driftsresultat × (1 – effektiv skattesats)
  • Investert kapital = Egenkapital + rentebærende gjeld – kontanter og kontantekvivalenter

    • La oss ta et konkret regnestykke. Et norsk helseselskap har et driftsresultat på 80 millioner kroner og en effektiv skattesats på 22 %. NOPAT blir da 80 × (1 – 0,22) = 62,4 millioner kroner. Selskapet har egenkapital på 200 millioner, rentebærende gjeld på 100 millioner og kontanter på 30 millioner. Investert kapital blir 200 + 100 – 30 = 270 millioner kroner. ROIC blir 62,4 / 270 = 0,231, altså 23,1 %.

    Det finnes flere varianter av formelen. Noen analytikere bruker gjennomsnittlig investert kapital over en periode for å jevne ut sesongvariasjoner. Andre justerer for leieavtaler (IFRS 16) eller goodwill. Uansett metode er prinsippet det samme: jo høyere tall, jo bedre utnytter selskapet sin kapital.

    Historisk bakgrunn

    Begrepet avkastning på investert kapital har røtter tilbake til tidlig 1900-tall, men ble for alvor popularisert av investorer som Warren Buffett og Joel Greenblatt på 1980- og 1990-tallet. Buffett la vekt på at selskaper med høy og stabil ROIC ofte har varige konkurransefortrinn – en såkalt «grøft» – som gjør dem til gode langsiktige investeringer.

    I helsesektoren fikk ROIC økt oppmerksomhet etter at flere legemiddelselskaper viste seg å kunne opprettholde svært høy lønnsomhet i mange år. For eksempel hadde Novo Nordisk i perioden 2010–2020 en gjennomsnittlig ROIC på over 60 %, drevet av suksessen med diabetesmedisiner. Dette inspirerte andre investorer til å lete etter tilsvarende muligheter i mindre helseselskaper.

    I Norge har interessen for ROIC vokst i takt med at Oslo Børs har fått flere helseselskaper notert, som Photocure, PCI Biotech og BerGenBio. Analytikere bruker nå ROIC som et standardverktøy for å vurdere om disse selskapene klarer å skape verdier fra sine forskningsprosjekter. Likevel er det viktig å huske at ROIC er et historisk mål – fremtidig avkastning avhenger av fremtidige investeringer og markedsforhold.

    Praktisk eksempel

    La oss se på et fiktivt norsk helseselskap, «Norsk Helse AS», som utvikler medisinsk utstyr for hjertepasienter. Selskapet har vært i drift i fem år og har nylig lansert et nytt produkt. Regnskapet for 2024 viser følgende:

  • Driftsresultat (EBIT): 45 millioner NOK
  • Effektiv skattesats: 22 %
  • Egenkapital: 150 millioner NOK
  • Rentebærende gjeld: 80 millioner NOK
  • Kontanter og bankinnskudd: 20 millioner NOK
Først beregner vi NOPAT: 45 × (1 – 0,22) = 35,1 millioner NOK. Deretter investert kapital: 150 + 80 – 20 = 210 millioner NOK. ROIC blir 35,1 / 210 = 16,7 %.

For å vurdere om dette er bra, sammenligner vi med selskapets kapitalkostnad (WACC). Anta at WACC er 10 %. Da skaper Norsk Helse AS en meravkastning på 6,7 prosentpoeng. Det betyr at hver investert krone gir 16,7 øre i overskudd, mens investorene forventer minst 10 øre. Selskapet øker dermed verdien for aksjonærene.

Sammenligner vi med et annet fiktivt selskap, «MedTek Norge», som har ROIC på 8 % og WACC på 10 %, ser vi at det sistnevnte ødelegger verdi. Investorer bør derfor foretrekke selskaper med ROIC over WACC, og jo større gap, jo bedre.

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med helse avkastning på investert kapital er at den måler underliggende driftseffektivitet uavhengig av finansiering. Dette gjør det lettere å sammenligne selskaper med ulik gjeldsgrad. I tillegg fanger ROIC opp både egenkapital og gjeld, noe som gir et mer helhetlig bilde enn for eksempel egenkapitalrentabilitet.

En annen fordel er at ROIC ofte korrelerer med aksjeavkastning over tid. Studier viser at selskaper med høy og stabil ROIC har en tendens til å gi bedre totalavkastning enn selskaper med lav ROIC. For investorer som leter etter kvalitetsselskaper, er ROIC derfor et nyttig filter.

Ulempene er imidlertid flere. For det første er ROIC et historisk regnskapsbasert mål. Fremtidige investeringer kan endre bildet dramatisk, spesielt i helsesektoren der forskningsresultater er usikre. For det andre kan regnskapsregler påvirke tallet – for eksempel kan store avskrivninger eller nedskrivninger av goodwill gi et kunstig lavt eller høyt resultat. For det tredje kan selskaper med mye immaterielle eiendeler (som patenter) ha lav investert kapital i balansen, noe som blåser opp ROIC. Derfor bør ROIC alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som kontantstrøm og vekst.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at høy ROIC alltid er bra. Men dersom ROIC er høy fordi selskapet har svært lite investert kapital (for eksempel et tjenesteselskap med få fysiske eiendeler), kan det være vanskelig å skalere opp uten å fortynne avkastningen. I helsesektoren ser vi ofte at bioteknologiselskaper med ett vellykket produkt har ekstremt høy ROIC, men når de må investere i nye produkter, faller tallet.

En annen misforståelse er at ROIC kan sammenlignes på tvers av alle bransjer. Det er ikke tilfellet – et legemiddelselskap og et sykehus har helt forskjellige kapitalkrav og lønnsomhetsprofiler. Sammenligningen bør skje innenfor samme sektor eller helst samme delsektor.

Noen investorer tror også at ROIC er det samme som avkastning på egenkapital (ROE). Det er feil: ROE måler avkastning på kun egenkapitalen, mens ROIC inkluderer gjeld. Et selskap med mye gjeld kan ha høy ROE, men lav ROIC, noe som indikerer at avkastningen skyldes finansiell gearing snarere enn driftseffektivitet. For helseselskaper med høy gjeld er ROIC derfor et bedre mål på sunn drift.

Oppsummering

Helse avkastning på investert kapital er et kraftfullt verktøy for å vurdere hvor godt et helseselskap forvalter sine ressurser. Ved å sammenligne ROIC med kapitalkostnaden kan investorer raskt se om selskapet skaper eller ødelegger verdier. Tallet er spesielt nyttig i helsesektoren, der store investeringer i forskning og utvikling krever effektiv kapitalallokering.

For å bruke ROIC riktig må du forstå regnskapet og gjøre nødvendige justeringer. Husk at ett enkelt nøkkeltall sjelden gir hele bildet – kombiner ROIC med kontantstrømanalyse, vekstutsikter og kvalitative faktorer som patentportefølje og ledelse. Da får du et solid grunnlag for å ta bedre investeringsbeslutninger.

Enten du er nybegynner eller erfaren investor, kan ROIC hjelpe deg å skille mellom selskaper som virkelig skaper verdier, og de som bare ser bra ut på overflaten. I en sektor preget av høy risiko og store muligheter, er dette en av de viktigste målestokkene du kan lære deg.